Anmeldelser

Som sprengstoff under overklassens selvbilde

Monika Fagerholms glitrende roman om en gruppevoldtekt viser hvordan forestillinger om uskyld og avvising av «den andre» kan forme et helt miljø.

Høyst velfortjent fikk Monika Fagerholm, nominert flere ganger tidligere, Nordisk Råd litteraturpris 2020 for sin glitrende Hvem drepte bambi. Romanen handler om en kulturs forfall og tap i en av Helsingfors bedre forsteder. Den skildrer hvordan tilværelsen arter seg i tiden etter at en katastrofe har skjedd i kjelleren i en av småbyens finere villaer, som var overklassen svanger med sin egen undergang.

Men ingenting av dette fortelles rett frem, snarere gjennom lag på lag med fortellinger, og fra flere vinkler får vi øye på et opprør like under overflaten. Romantittelen refererer også til en låt og en ufullført film av punkbandet Sex Pistols.

Istykkerslått fortelling

I villabyen møter vi den vellykkede eiendomsmegleren Gusten Grippe. Grippe konfronteres med fortiden når en gammel bekjent vil lage film om den grove gruppevoldtekten og mishandlingen av en ungjente i underetasjen til familien Häggerts. Selv tok Gusten bilder av overgrepet, mens han deltok i det, og anmeldte voldtekten mot offerets Sascha Anchars vilje. Hun hadde tilbud om betydelig økonomisk kompensasjon på hånden. Han ville handle moralsk.

Lik en istykkerslått fortelling kretser Hvem drepte Bambi om denne hendelsen, som om det er umulig å formidle historien likefrem fordi følgene av forbrytelsen har splintret tilværelsen. Overgrepet veves inn i en kollektiv fortelling om tapserfaringer, et grep som viser Fagerholms suverene håndlag med fortellerteknikker. Likevel tvinger faktaene rundt voldtektsscenen seg gjennom alle versjonene av hendelsen, siden det skal bli film av dette. Sara Stridsbergs nitide fremstilling av konkrete detaljer i Kjærlighetens antarktis (2018), kan minne om overgrepets insisterende nærvær i Hvem drepte Bambi. At hendelsen så og si sprenger seg frem i andre del av boka, kan oppfattes som et motsvar til familien Häggerts forsøk på å relativisere skylden, forsvare overgriperne og ta kontroll over fortellingen om forbrytelsen.

Offeret betydning

Fagerholms roman lar oss høre omgivelsenes unnskyldning av gjerningsmennene: De er barn med livet foran seg og jenta har langt lavere sosial status. De fikk veldig milde dommer som ikke ble anket, minner kollektivets fortelling leseren om. Til gjengjeld viser teksten også hvor lite offerets etterliv betyr i felleskapets bevissthet.

Uskyldens død tas frem igjen og utvides til å omfatte om en hel kulturs undergang i årets bok.

—  Astrid Fosvold

Gjennom forfatterskapet har finlandssvenske Monika Fagerholm konsekvent utfordret og fornyet den tradisjonelle realistiske romanformen ved å bryte opp kronologien. Hun foregriper, utsetter og gjentar bruddstykker av allerede inntrufne hendelser i romanene sine. Slik brytes handlingstråder opp og tas inn igjen fra stadige nye vinkler, slik at hendelsesmønstre vris på. Mange ulike fortellere overlapper og svarer hverandre. Som i et musikkstykke anslås et tema som gjentas med ulike variasjoner.

Uskyldens død

Fagerholm slo igjennom i nordisk sammenheng allerede i 1994 med romanen Vidunderlige kvinner ved vann. I romanene hennes lurer katastrofe og kaos like under overflaten. Ungdommens uskyld trues av mørke krefter og brå død. Det livsbejaende kobles med destruktivt alvor. Den amerikanske jenta (2007) har sterke mytiske drag og er full av referanser til populærkulturelle myter og kulturelle arketyper, til musikk og filmer. Allerede her finner vi frasen Hvem drepte Bambi. Uskyldens død tas frem igjen og utvides til å omfatte om en hel kulturs undergang i årets bok, nydelig oversatt av Kyrre Haugen Bakke.

I Hvem drepte Bambi hører vi om to overklassefamiliers tragedier og oppløsing, i parallelle historier som speiler hverandre. Slik forsterkes følelsen av en patriarkalsk kulturs fall. Men lite er entydig i romanen, gamle strukturer forsvinner ikke så lett. Fedrenes forbruksmønster holdes delvis vedlike gjennom Gustens måte å forholde seg til kvinner på. Samtidig må han oppgi kunstnerdrømmene til fordel for eiendomsmeglerfaget, som han til gjengjeld lykkes godt med. Her ser vi litt av romanens uttalte kulturkritikk og uthenging av menneskesynet til Gayn Hand, (Ayn Rand). Hun er inspirator for romanens vellykkede kapitalister. De har definisjonsmakten og et selvbilde som tilsidesetter hensynet til «den andre». Maktrelasjoner i form av økonomisk ulikhet blir synlige i personenes sosiale samspill.

Vår tids kamper

Det truende opprøret i romanen ulmer fra den planlagte filmen. Hvem drepte bambi? The movie vil avdekke den grove volden i overgrepet. Med en maktdemonstrasjon fra hovedtiltaltes far blir filmen blir aldri realisert. Derimot er romanen i seg selv en slags mine under overklassens selvfortelling om sin egen uskyld.

Våre dagers viktigste kulturkamper, økonomisk ulikhet og metoo-opprøret, skaper et rungende ekko i Monika Fagerholms formidable romankunstverk. Blir dette hennes gjenkomst i Norge?

---

ROMAN

Monika Fagerholm

Hvem drepte bambi?

Oktober, 2021

Oversatt av Kyrre Haugen Bakke

Hvem drepte Bambi

---


Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Anmeldelser