Her er årets beste klassiske julemusikk

Det kan være vanskelig å navigere i jungelen av nyinnspilt julemusikk. Vårt Land har bedt klassiskanmelder og tidligere redaktør Olav Egil Aune om å plukke ut noen av de beste platene som er utkommet til julen 2020.

Les og lytt til ni utvalgte album nedenfor, så kanskje du finner en ny julefavoritt?

Snev av opera

---

Exaltatio

Dagmar Pecková (sopran) og Jaroslav Krcek’s Musica Bohemica

Supraphon SU 4285-2/ Naxos Norway

Prøv spor: 12

---

Exaltatio betyr «eksaltert», i mer teologiske termer «høyde». Her finner vi begge deler. Eksaltert, ja, et velopplagt middelalderensemble (Musica Bohemica) spiller med dansende glede, enten det er bebudelse, Maria eller barnet i krybben som er blikkpunkt. Slik kan jeg tenke meg jul, litt «ru» instrumenter spilt i ly av stallen. Atmosfæren er bygget på tsjekkiske, moraviske, franske, tyske og polske julesanger. Nå er det sånn at «stjernen» på laget er verdenssopranen Dagmar Peckova – en vidunderlig, stor stemme som en kan spørre om passer inn her? Det er unektelig en rar kombinasjon. Julestemning? På sett og vis, men obs: Damen har stor vibrato! Da jeg satte meg til og satt stille, er det likevel underlig hvordan det henger sammen. Det blir snev av opera. Men jeg gleder meg etter gjentatt spilling, absolutt.

Solid tysk

---

Christmas Carols

SWR Vokalensemble Stuttgart, dir: Marcus Creed.

SWR19094CD/Naxos Norway

Prøv spor: 18

---

Tysk elitekor, engelske carols? Så visst, på engelsk er det gjerne rundere i kantene, her er det mykt nok, men strengere i midt-europeisk sangtradisjon. Nå, når dørene stenges for de tusen julekonsertene i år, er dette – Südwestdeutsche Rundfunk Vokalensemble – en høyoktans erstatning. Programmet er engelsk – Britten, Howells, Vaughan Williams, Gibbons, Gustav Holst («In The Bleak Midwinter») og John Taverners moderne skjønnhet, «The Lamb». Thomas Adès er også med. Korinteresserte av alle sjangre vil inspireres av dette albumet, som ikke er outrert på noen måte, bare veldig godt, ikke fremmed for noen. Jeg vil smake på ordet overveldende.

Vinternatt

---

A Winter’s Night

Winchester College Chapel Choir, Onyx Brass, dir: Howard Ionascu

Signum SIGCD646/Naxos Norway

Prøv spor: 2

---

Engelske college-kor pluss skikkelige messingblåsere er en feirende, høyreist måte å feire jul på – ikke minst når en sitter i kirkerom. Engelske carols trenger saktens fornyelse, tenker vi som sitter og skriver om det. I ordet fornyelse ligger det jo at det er noe gammelt, noe forfallent, som fornyes, gjenreises og får friske krefter, nettopp da man trodde det var kassabelt og hadde gjort sin tjeneste. Nå er carols på ingen måte forfallent, men arrangementene kan fort kjennes velbrukte. Her klemmes det til med messing, orgel og det synges av hjertets fulle kraft. Så er det spørsmål, ble det noe bedre? Antakelig gjør det seg bedre i kirkeskipet, med kirkerommet som resonansbunn.

Jul i Mexico

---

Christmas in Puebla

Siglo de Oro, Patrich Allies

Delphian DCD34238-CD

Prøv spor: 3

---

Musikeren Gutiérrez de Padillas emigrerte på 1620-tallet fra den spanske byen Cádiz til New Spain, i dag Mexico. Han ble der i 40 år og ledet musikkarbeidet i den fantastiske katedralen Puebla de los Ángeles, som etter hvert fikk et rørende rikt liv. Dette er en blanding av stille og jublende utladning rundt det som skal skje, og som allerede har skjedd – Jesu fødsel. Innspillingen utgjør en komplett messe med friske innslag av mestere blant europeiske renessansekomponister. Gregoriansk sang går i ledtog med spanske rytmer, alt i folkelig 1600-tallstil, positivt ment. Gutiérrez de Padillas’ europeiske ånd svever over det hele, i tillegg til andre slitesterke toner. Gleden er på min side. Lav julesnøfaktor!

Første gang

---

Julekantate. Påskekantate

Christian Friedrich Ruppe

Musica ad Rhenum, leder: Jed Wentz

Brilliant Classics 96108/Naxos Norway

Prøv spor: 10

---

Musikkhistorien er full av det meste, bare en forsvinnende del kommer til overflaten og lever videre. Hvis en synes en har hørt nok Bachs Juleoratorium og Händels Messias (Gud forby!), kan en gå til det andre ytterpunktet, musikk som nærmest aldri har hørt dagens støy, i hvert fall ikke i moderne tid og på plate: Christian Friedrich Ruppes (1753 – 1826) julekantate, han var født 17 år før Beethoven. Det er levende nok, selv om vi synes vi har «hørt det før» – to kantater i trofast, luthersk stil, men med vel stor ærbødighet for Händel og Haydn (Skapelsen), bare atskillig stivere i strukturene. Det er fint med det en ikke har hørt, jeg har ikke sett partituret – men det aner meg at kantaten kan være en artig utfordring for kor som leter etter noe nytt. Men kanskje heller ikke stort mer. Fint gjort.

Ikke tilgjengelig på Spotify.

Barnlig høytid

---

Benjamin Britten: A Ceremony of Carols

The Choir of Queens College, Oxford, Lucy Wakeford (harpe), Laurence John (orgel), dir: Owen Rees.

Signum SIGCD627/ Naxos Norway

Prøv spor: 12

---

Det kommer alltid én utgivelse av Benjamin Brittens A Ceremony of Carols til jul, i år er det to. Brittens velsignede feiring av de engelske julesangene (carols), er på sett og vis engelskmennenes Juleoratorium, enda så motsatt det kan være, det er barnlig lett i anslaget, fullt av sitrende innslag. A Ceremony of Carols er opprinnelig skrevet for barn, og ofte framført av barn, men den er også et «fristed» for voksne. Umiskjennelig Britten i grepet. Innledningsprosesjonen (når den framføres i kirken) er «Hodie Christus natus est» – den går igjen. Dette er budskapet i Brittens jublende håndtering av det «glade vanvidd», det at Frelseren kom til verden, fordi han ville oss så vel. Den fineste og mest bevegende av de to (se også neste omtale). En «lytteplate».

Store og små

---

Benjamin Britten: A Ceremony of Carols

Brittens «Te Deum» i c og mange sanger av Britten ellers, pluss av Ireland, Bridge og Holst

Choir of Clare College, Cambridge, dir: Graham Ross

Harmonia mundi HMM905329/ Naxos Norway

Prøv spor: 12

---

A Ceremony of Carols uatskillelig fra engelskmenns kjærlighet til plumpuddingen, en vulgær sammenligning, men likevel. Benjamin Britten elsket dette godt og vel 20 minutter lille verket, hvor han – påsto han – fant igjen mye av sin egen personlighet og sin egen oppfatning av gleden. Av de to utgavene holder jeg en stor knapp på den forrige, den fra Oxford. A Ceremony of Carols er som en «prosesjon» inn i høytiden, den har stor stemningsfaktor – mer engelsk og jul enn dette blir det ikke. Passer for barnlig store – og store, kanskje, med små på fanget.

Hellige skatter

---

Sacred Treasures of Christmas

The London Oratory Schola Cantorum, dir: Charles Cole.

Hyperion CDA 68358/ Naxos Norway

Prøv spor: 9

---

Jeg har en «adventskalender», eller mer en tradisjon. Jeg tar det fineste jeg finner, en plate med den «seriøse» julens musikk og spiller et spor for hver dag, om igjen og om igjen. I år blir det denne – Julens hellige skatter. Fjorten spor, det holder ikke helt fram, men da begynner jeg på nytt. The London Oratory Schola Cantorum er et av Englands mest levende guttekor med stemmer fra 8 til atten år, de har et enormt repertoar knyttet til kirkens liturgi, de synger til messe hver lørdag kveld. Du finner dem også på rullebladet til Harry Potter og Ringenes herre. Dette er årets eneste med rent renessanserepertoar – Schweelink, Praetorius, Palestrina, Orlando di Lasso, Tallis og mange flere. Korets fjorårsplate brukte jeg på samme vis. Fred og glede er to gode ord. Sang fra kortradisjonens aller øverste hylle.

Ikke tilgjengelig på Spotify.

Kjenning

---

Christmas Night. Carols of the Nativity

The Cambridge Singers, City of London Sinfonia, dir John Rutter.

Collegium Records CSCD 526/ Naxos Norway

Prøv spor: 10

---

John Rutter er et godt «norsk» navn, det vil si – det finnes knapt et amatørkor i Norge som ikke synger Rutter. Han skriver enkelt og iørefallende, elskes av mange og er en lettvekter for andre. Han er fornøyd med å kalle seg bruksmusiker, det er en ærlig og god sak. Denne gangen er det bare tre Rutter-sanger på programmet, men resten holder seg i noenlunde samme stil, «ordentlig på jorden»-framførelser, enten det er franske, tyske, engelske eller baskiske julesanger – pluss Samuel Scheidt og Herbert Howells. Jeg besøkte Rutter for noen år siden, på oppdrag for Vårt Land. Jeg husker vi satt der ved kjøkkenbordet og drakk kaffe av hver vår mummikopp. Det var deilig etter de «høy-nesede» herrene jeg hadde møtt på resten av «turneen». Det er denne alminneligheten Rutter fanger.