Jesus var jøde - og Guds sønn

Da Brant Pitre skulle gifte seg, kom han i diskusjon med baptistpastoren som skulle vie paret. Pastoren kunne ikke godta at Pitre som katolikk trodde at nattverdens brød og vin virkelig er Jesu kropp og blod. Det endte med at pastoren nektet å vie dem.

Den natten sto han opp og åpnet Bibelen. Den åpnet seg på Johannes evangeliums 6. kapittel, der Jesus sier at den som ikke spiser hans kropp og drikker hans blod, ikke har livet i seg. Denne opplevelsen ble avgjørende for at han bestemte seg for å bli bibelforsker.

Med doktorgrad i Nytestamentet og professorstilling i teologi i Denver i USA har Pitre gitt ut en serie bøker skrevet for folk flest. To av dem er oversatt til norsk og gitt ut på St. Olav forlag: Hvem sier dere at jeg er? Hvorfor tro at Jesus er Gud? og Dette er mitt legeme. Eukaristiens jødiske røtter.

---

Bok: Sakprosa

Brant Pitre

Hvem sier dere at jeg er? Hvorfor tro at Jesus er Gud

Oversatt av Eli Åm

St. Olav forlag, 2019, 311 sider

«Boken argumenterer for at Jesus også i de synoptiske evangeliene framstiller seg selv som Guds sønn, ‘men på en jødisk måte’.»

---

Jøden Jesus

Allerede som titlene antyder, er bøkene forsvar for tradisjonell katolsk dogmatikk. Det interessante ved dem fra min synsvinkel er likevel ikke konklusjonene, men Pitres argumentasjon. Han mener at det bare er ved å ta på alvor at Jesus var jøde at vi kan forstå hans budskap. Det innebærer å sette seg inn i hva jøder ved vår tidsregnings begynnelse trodde, og se hvordan det kommer til uttrykk i Nytestamentet.

Mens teologien fram til siste verdenskrig var opptatt av å betrakte Jesu lære som et brudd med jødedommen, representert ved hans sammenstøt med fariseere og skriftlærde, har man de siste tiårene forsket mye på kristendommens jødiske røtter. Det er ikke bare Pitre som er opptatt av det. Et annet eksempel er anglikaneren N. T. Wright, som jeg omtalte i Vårt Land tidligere i sommer.

---

Bok: Sakprosa

Brant Pitre

Dette er mitt legeme. Eukaristiens jødiske røtter

Oversatt av Johanne Lein

St. Olav forlag, 2019, 258 sider

«Nattverden må forstås ut fra den jødiske påsken, der påskelammet må spises for at det kan bli til frelse.»

---

Jødisk tro

Hva fromme jøder trodde på Jesu tid, kan vi ikke uten videre slutte fra dagens jødedom. På Jesu tid hadde tempelet en sentral plass i trospraksisen, men det ble jo ødelagt noen år etter hans død. Vi kan heller ikke uten videre slutte fra Det gamle testamente til hvordan man på Jesu tid vektla og tolket teksten – det var tross alt gått mange hundre år fra den ble skrevet ned. Dødehavsrullene og andre jødiske tekster utenom Bibelen har bidratt til ny innsikt i hvordan man tenkte og trodde rundt år null.

For eksempel har det vært vanlig å hevde at jødene på Jesu tid ventet på en politisk Messias som skulle befri dem fra romerne. Dette er noe man har lest inn i Nytestamentet, hevder Pitre, og ikke noe man finner dokumentert i de jødiske kildene. De viser at det var helt andre forventninger som dominerte blant fromme jøder på Jesu tid.

Menneskesønnen

Den som leser de tre synoptiske evangeliene, altså Matteus, Markus og Lukas, vil se at Jesus ofte omtaler seg selv som Menneskesønnen. I Daniels bok er Menneskesønnen en noe dunkel skikkelse som beskrives både som guddommelig og som menneske. Han er en Messias-skikkelse som innvarsler et rike som skal erstatte Romerriket. Men det er ikke noe vanlig kongerike. Det er Guds rike, himmelriket, som skal erobre hele verden.

Fra andre kilder vet man at dette var forventninger som var levende på Jesu tid. Mange mente de levde i den tiden disse profetiene skulle oppfylles. Og, sier Pitre, det er all grunn til å tro at Jesus selv identifiserte seg som denne Menneskesønnen.

Det går også an å lese profetien slik at denne Messias-skikkelsen skulle bli tatt av dage. Derfor mener han denne profetien er en nøkkel til Jesu selvforståelse: En både guddommelig og menneskelig skikkelse som ved å ofre seg selv skal bringe en ny tidsalder til verden.

Guds sønn?

Her finner Pitre en viktig inngang til spørsmålet i den ene av de to bøkene: Sa Jesus selv at han var Guds sønn? Bibelforskere er enige om at Jesus i Johannes-evangeliet sier det både indirekte og rett ut. Men mange av dem avviser at det er autentiske Jesus-utsagn, fordi dette evangeliet ble skrevet mer enn et halvt århundre etter Jesu død. De hevder det framstår som en argumentasjon for det kirken var kommet fram til: At Jesus var guddommelig – og ikke noe Jesus kan ha sagt selv.

Men Pitre mener å kunne påvise at Jesus framstiller seg selv som guddommelig også i de tre eldre evangeliene – som han dessuten mener må dateres langt tidligere enn det som har vært vanlig.

Jesu selvforståelse som Menneskesønnen står sentralt i disse tre evangeliene. Men Jesus viser også sin identitet på en svært jødisk måte, sier Pitre: Ved mirakler som peker mot hvem han er, og ved utsagn som skal lede tilhørerne til å stille spørsmål om hvem han er.

[ Hitlers Jesus var ikke noen jøde ]

Gudsåpenbaring

For eksempel skriver han om når Jesus stiller stormen og går på vannet: «Jesus avslører sin guddommelige identitet på et svært jødisk vis: Ved å vise at han har den samme makten over vind og sjø som Gud viste både da han skapte verden og da han reddet Israel under flukten fra Egypt».

Dette var en gudsåpenbaring, og disiplene viser det ved å falle ned og tilbe ham.

Eller om den rike unge mannen: «Jesus går ikke rundt og dytter mysteriet om sin guddommelighet på folk. Han vil de fritt skal komme til tro på ham. Jesus stiller spørsmålet som skal lede ham til å ta konsekvensen av sine egne ord: Hvis Jesus er god og Gud alene er god, hvem er da Jesus?», skriver Pitre.

Jesus går ikke rundt og dytter mysteriet om sin guddommelighet på folk. Han vil de fritt skal komme til tro på ham.

—  Brant Pitre

Jesus lar likevel i de tre evangeliene sin identitet være en hemmelighet som han ikke avslører direkte. Han forbyr disiplene å fortelle etter forklarelsen på fjellet, og han forbyr de onde ånder å si hvem han er.

Han venter på det rette tidspunktet til å tre fram, mener Pitre. Først i påsken sier han det rett ut til ypperstepresten og blir dømt for gudsbespottelse.

[ Paulus forble jøde hele livet ]

Ny påske

I boken om nattverden står den jødiske påskefeiringen sentralt. Pitre trekker fram en forventning som fantes blant fromme jøder på Jesu tid: En ny eksodus (utgang fra Egypt) som skal lede til en ny tidsalder der Guds rike strekker seg over hele jorden.

Pitres tese er at dette nettopp er hva Jesus proklamerer ved innstiftelsen av nattverden. Før en ny eksodus må det komme en ny påske, og det er hva Jesus etablerer ved påskemåltidet før han dør.

Jesus feirer det tradisjonelle påskemåltidet sammen med disiplene. Jødene måtte spise påskelammet for at det skulle bli til frelse. Det var ikke nok at det ble slaktet, det måtte også spises. Og nå proklamerer Jesus seg selv som det nye påskelammet. Dette er sentralt for å forstå nattverden og hvorfor Jesus innstifter noe som fortoner seg så merkverdig, mener Pitre.

Himmelsk brød

For jøder var det forbudt å drikke blod og også å spise menneskekjøtt. Når Jesus i Johannes-evangeliet snakker om å spise hans kjøtt og drikke hans blod, reagerer mange av disiplene med å forlate ham. De kan ikke akseptere det han sier. Og moderne bibelforskere mener Jesus umulig kan ha sagt dette.

Men Jesus bruker i denne sammenhengen en annen viktig jødisk forestilling, nemlig at Messias skal bringe manna fra himmelen. Manna er det overnaturlige brødet som Israelsfolket fikk da de vandret i ørkenen. Nå sier Jesus at han er det nye brødet fra himmelen.

«Jesus brukte det jødiske håp om nytt brød fra himmelen og identifiserte eukaristien med Messias manna», skriver Pitre, og poengterer at manna er overnaturlig. Den kroppen Jesus her snakker om, er derfor hans oppstandelseskropp, og derfor er det ikke kannibalisme å spise den.

«Hvis Jesus hadde ønsket at hans jødiske disipler skulle regne eukaristien som vanlig mat og drikke, ville han aldri i verden ha identifisert den med ny manna fra himmelen», konkluderer han.

Åpner for innsikt

Dette må bare stå som smakebiter på hvordan Pitre bruker Jesu jødiske bakgrunn til å forstå Nytestamentet. Jeg har ikke kvalifikasjoner til å vurdere konklusjonene hans. Men jeg synes denne forståelserammen åpner opp for ny innsikt.

Bøkene er skrevet i et forståelig språk, og pedagogisk tilrettelagt med inndeling, oppsummeringer og spørsmål til ettertanke. Og den har en oversiktlig og klar typografi. Alt dette bidrar til å gjøre dem tilgjengelig for mange lesere.

[ Antisemittiske tendenser i kristen forkynnelse ]