Strømmeteater om slaget ved Stamford Bridge overlater mye til publikums fantasi – og lykkes
Kan man fortelle sannheten om hva som skjedde? Når Statsteateret går løs på Kongesagaene, er det med vissheten om at svaret er NEI.
KIVING: Jarl Toste (Kim Sørensen) og Harald Hardråde (Gard B. Eidsvold) i Statsteatrets fortolkning av slaget ved Stamford Bridge i 1066.
Marius Haugen
Sannheten er selektiv. Med 1066 - Slaget ved Stamford Bridge gyver Statsteateret løs på historiefortellingen på tankevekkende, fornøyelig – og selektivt vis. Slaget regnes som slutten på vikingetiden, der 5.000 nordmenns liv gikk tapt i forsøket på å erobre England. Men i stedet for å gå lukt inn i det blodige, er det opptakten til hendelsene og følelsene som rører seg inne i menneskene, vi får ta del i.
Med vissheten om at det interessante stoffet gjerne ligger i forkant av selve hendelsen – i beveggrunnene snarere enn årstallene – tar friteatergruppen Statsteateret et sidesprang fra den offisielle historien, og forteller om noe av det som ble utelatt. Når 1.000 år gammel historie blir sett med øynene til det moderne mennesket, er det duket for både trøblete familiefrokoster, sutring over at sommeren må tilbringes i England, og et innsyn i personlige problemer som kunne trengt noen timer terapi.
LES OGSÅ: Olav den helliges rolle i kristningen av Norge er sterkt overdrevet, mener historiker
