100-åringens svar på livets dans
Norges sprekeste 100-åring, antakelig – Oslo-filharmonien spilte i gang jubileumsfeiringen med tsjaikovskijsk smell, melankolsk sødme og en glød som viste hvorfor de er til.
Vasily Petrenko og Oslo-filharmonien viste under åpningskonsertene for 100-årsjubileet ettertrykkelig hvorfor de er uerstattelige.
Mark McNulty
Det er noe med Vasily Petrenko – når han setter den første akkorden i Tsjaikovskijs stormblåste femtesymfoni, vet vi hvor det ender. Positivt ment. Spenningen ligger i nervetrådene, 40 minutter senere har vi reist gjennom de heftigste og mest melankolsksarte delene av et menneskes sanseapparat. Ingen annen av musikkens mestere har så ofte blitt veid og funnet for lett, som Tsjaikovskij. Og likevel spilles han nå, som før, og langt mer enn mange av sine samtidige.
Til og med den tørrsindige filosofen Adorno trakk på banen og ga – i essayet Musikalske vareanalyser – deler av Tsjaikovskijs «femte» bunnkarakteren «kitsch». Petrenko viste ettertrykkelig tre fullsatte saler sist uke at det er tøys – at det er forskjell på å bevege mennesker og kitsch. Det kan forveksles, når dirigenten er slapp nok i trøya. Petrenko dirigerte Tsjaikovskij som et svar på livets alvor.
På fornavn
Bestill abonnement her
KJØP
