Klassisk kabaret
Tora Augestad veksler mellom kabaretens uttrykk og det klassiske på en fremragende måte.
Augestads stemme kan av og til være tynn, innimellom nesten skarp – i neste øyeblikk redder hun alt inn med en lyrisk og forførerisk klang, skriver vår anmelder.
Thomas Kolbein Bjørk Olsen
Med tittelen Portraying Passion kunne man tro at Tora Augestad avbildet den pasjonerte kjærligheten i sin nyeste CD. Men tvert imot lar musikken og tekstene oss få øye på alt det andre som motiverer menneskene til å handle som de gjør. Det pasjonerte mennesket er ikke alltid et vakkert syn.
Tora Augestad er kjent som en allsidig utøver, med sangutdannelse innen både klassisk og jazz. Ved mitt første møte med henne for 10–15 år siden på Victoria Jazzscene i Oslo ble jeg umiddelbart betatt av hennes stemme, men like mye av hennes scenepersonlighet. Allerede den gangen lå tyngden i programmet på kabaretrepertoar. Og i Kurt Weills verk De syv dødssynder kommer Augestads stemme virkelig til sin rett.
Følsomme kvinner
