Språk­arbeider­bevegelse

Arbeiderlitteratur er et mangslungent begrep som kan føres tilbake til opplysningstidens filantropiske dannelsesprosjekter. I norsk sammenheng får denne litteraturen grokraft med Henrik Wergeland og skriftserien «For Almuen», samt ukeskriftet «For Arbeiderklassen».

En gullrekke av forfattere etterfølger Wergelands arbeid på ulikt vis, og navnene deres må frem i lyset: Cora Sandel, Jonas Lie, Kristoffer Uppdahl, Per Sivle, Oskar Braaten, Nini Roll Anker, ikke å forglemme Rudolf Nilsen og arbeiderbevegelsens sanglyrikk - og nærmere i tid, en Ragnhild Jølsen, Torbjørg Nederaas, Alf Prøysen, Nils Johan Rud (Arbeidermagasinet), frem til Profil-forfatterne, Kjartan Fløgstad, Bjørn Aamodt, Karin Sveen og Tina Aamodt. Sistnevnte var kanskje den som gjenåpnet tradisjonen blant unge forfattere med Anleggsprosa (2010). Lars Ove Seljestads bøker og litteraturfestivalen Jernrosa bør nevnes som enda et nyskudd på ­arbeiderlitteraturens århundregamle platan.

Klassesignal