Bibel­historie uten dikke­darer i «Søndagsskolen»

Tyra Tønnesen har gjort både modige og overraskende valg når hun har plukket ut tekster til forestillingen som hadde premiere på Trøndelag teater for en drøy uke siden. Valget av barn i alle sentrale roller er ett av dem, det skaper en helt egen atmosfære på scenen og gir uventet overklang til tekstene.

Søndagsskolen kan være dønn alvorlig, som når domsprofetene roper ut sitt budskap i første akt, bygget på tekster fra Det gamle testamentet. Eller den kan få en uventet humoristisk vri når Peter (Ottar Johnson) med seiersstolt glis rasler med nøklene til himmelriket i den nytestamentlige andreakten. Gjennom en forestilling som begynner med ­utdrivelsen av paradiset og slutter med et nådetilsagn fra Johannes' Åpenbaring, veksler episoder­ og stemninger sømløst, og barna­ skifter roller og utrykk med ­imponerende presisjon.

Det andre – og like virkningsfulle – grepet er at teksten i sin helhet er hentet fra Bibelen. Unntaket er en liten innledning der to voksne skuespillere knytter forbindelsen til søndagsskolens plansjer, flanellografer og dramatiseringer. Men herfra og ut er ikke et ord lagt til i det som sies på scenen – et grep som skaper gjenkjenning, men også overraskelser; står det virkelig sånn? Som når Sara sitter i teltet og ler da hun får vite at hun skal få barn; hun, gamle kone! Og som krangler med Gud når han irette­setter henne; nei, jeg lo ikke.