«Bekrefter den korte veien mellom pub og bedehus»

Det første som slår oss på albumet When My Man Comes To Town, er stemmen hennes. Den rommer så mye sårhet, lengsel, inderlighet og renhet, at den kunne fått fram gåsehuden og tårene som presser på helt uten tone- og rytmefølge.

Underordner seg stemmen

Sannsynligvis har produsenten Gøran Grini og musikerne tenkt det samme: Gitarene, Hammond B3-en, banjoen, bassgitaren, steelgitaren, fela og trommene legger seg så varsomt til rette rundt stemmen som stiger opp fra den krystallklare kilden, at de ikke bare innretter seg, de underordner seg, det alle vet er det viktigste instrumentet: En stemme som er som skapt for en finstemt blanding av bluegrass, country og folkrock. Bortsett fra to, er låtene glimrende skrevet av sangeren selv.

LES OGSÅ ANMELDELSEN: «Sjelden går en film så rett inn i nyhetsbildet»

Midt i flokken av flinke norske singer-songwriter-jenter innenfor pop av ulike varianter, er det befriende at noen tar opp arven etter Bøygard-søstrene og Claudia Scott, som lenge har vært nokså alene om å besitte de kvalitetene Hege Brynildsen nå viser på sitt tredje album. At hun kommer fra Halden, er ingen overraskelse. Byen ved svenskegrensen har fostret glimrende rootsartister som Henning Kvitnes, Claes Nebb, Onkel Tuka, Rovers og Geir Sundstøl.

Kort vei

When My Man Comes To Town er enda en bekreftelse på hvor kort musikalsk veg det alltid har vært mellom pubene og de små rockeklubbene, og de som regel hvitmalte, gamle bede­husene. De enkle og melodi­øse­ melodiene, basert på amerikansk bluegrass og country, slik Carter Family, Flatt & Scruggs og Ousborne Brothers, alle med en stor andel forkynnende sanger, introduserte det i perioden 1930-1960. Og som Emmylou Harris, Dolly Parton, Iris de Ment og Gillian Welch var med å videreførte stilen i nyere tid. Men også slik evangeliske sangere som Egil og Arne, Marit og Irene og Aage Samuelsen, sammen med en drøss kristne musikkforeninger, i stor grad har benyttet seg av de samme tonene, rytmene og delvis også instrumentene her på berget. At Hege Brynhildsen startet artistkarrieren ved å fremføre tilsvarende enkle sanger på den lokale søndagsskolen, var bare slik det burde være.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Bowies siste album

Hverdagsliv

Naturligvis kunne hun gjort det samme i dag, i det samme gudshuset, med låtene fra det nye albumet. Forsamlingen, også de eldste, ville elsket «Oh Loneliness» og «Lay Your Burden Down». Den siste fletter det bibelske inn i et helt vanlig hverdagsliv, som den naturligste ting av verden. De øvrige sangene trenger ingen andre referanser enn de Hege Brynildsen selv henter fra et tydeligvis varmt hjerte.