Ny film etter samme, gamle oppskrift

Med Hobbiten har Peter Jackson tøyd strikken så langt det går, og så skjøtet på med litt ekstra.

Martin Freeman passer godt i rollen som Bilbo Lommelun, med sitt lettere forfjamsede ansiktsuttrykk, skriver vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Begrensningens kunst er ikke et begrep som finnes i regissør Peter Jacksons vokabular. Heller ikke less is more. Da han endelig bestemte seg for å regissere Tolkiens roman Hobbiten, etter å ha hatt stor suksess med Ringenes Herre-trilogien, bestemte han seg først for å dele den opp i to filmer. Så ombestemte han seg. Han ville heller ha tre. Når grunnlaget er en barnebok på snaue 300 sider, gir det god tid til utdyping av de fleste detaljene i boka. Pluss litt til.

Ut på eventyr. Den første filmen, Hobbiten: En uventet reise, er først og fremst et tre timer langt preludium. Bilbo Lommelun får først trollmannen Gandalv Grå, deretter tretten dverger, på døra. De vil ha ham med på eventyr. Bilbo er nølende, men blir til slutt plassert på en ponni og dratt med i følget, som er på vei mot dvergenes tapte rike Erebor, der de skal bekjempe den fryktelige dragen Smaug, som vokter over dvergenes gullskatt.

Samme gamle. De som likte Ringenes Herre-filmene, vil antakelig også glede seg over Hobbiten. Filmen er kokt etter samme oppskrift, og det vil si mer av det vi fikk for ti år siden og lite nytt og overraskende. Du får med andre ord akkurat det du forventet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP