100-åringens svar på livets dans

Det er noe med Vasily Petrenko – når han setter den første ­akkorden i Tsjaikovskijs stormblåste femtesymfoni,­ vet vi hvor det ender. Positivt ment. Spenningen ligger i nerve­trådene, 40 minutter senere har vi reist gjennom de heftigste og mest melankolsksarte delene av et menneskes­ sanseapparat. ­Ingen annen av musikkens mestere har så ofte blitt veid og funnet for lett, som Tsjaikovskij. Og likevel spilles han nå, som før, og langt mer enn mange av sine samtidige.

Til og med den tørrsindige filosofen Adorno trakk på banen og ga – i essayet Musikalske vareanalyser – deler av Tsjaikovskijs «femte» bunnkarakteren «kitsch». Petrenko viste ettertrykkelig tre fullsatte saler sist uke at det er tøys – at det er forskjell på å bevege mennesker og kitsch. Det kan forveksles, når dirigenten er slapp nok i trøya. Petrenko dirigerte Tsjaikovskij som et svar på livets alvor.

På fornavn

Mange sier «Mariss­ Jansons» og får klump i halsen, fremdeles – den russiske «legenden» som kom susende inn i Oslo-filharmonien som 36-åring i 1979 og gjorde orkesteret verdensvant med konserter, omfattende turneer og plateinnspillinger på høyt internasjonalt nivå. Det ble sagt at det slo ut på landets brutto nasjonalprodukt, Norge hadde fått nok et ansikt «utad».

Og likevel, det var her i landet han ble en slags maskot. Nordmenn flest – langt ut over konsertsalens lune ro og orden – visste hvem Mariss var, dirigenten man var på fornavn med. En topp musiker, perfekt og kravstor, hard i klypa og følelses­drevet – det er bare å legge øret til Oslo-filharmonikernes prisbelønte innspillinger under hans ledelse. På 80-tallet satte han standard med sine Tsjaikovskij-innspillinger i god russisk tradisjon. Og Norge kvitterte etter hvert med fire Spelmannspriser.

Slake drag

Siden har Tsjaikovskij fulgt orkesteret, særlig hans femte symfoni, som – hvis man vil – tolker sjelens kamp med skjebnen, en komponist på randen av selvmord, han hadde tonene, det var de han hadde. Som Arne Nordheim pleide å si: «Musikk kan alltid brukes til å rope om hjelp». Noen kvelder før åpningskonsertene, satt jeg med Mariss Jansons «femte» i spilleren, 1984-utgaven som fikk ­internasjonale kritikere og ­publikum til se mot Norge. Nå virket det aldri så lite bundet, vakkert ja og dramatisk nok, poetisk nok, men nokså heftig bruk av rubato gjør – for meg etter hvert – at det stenger. På den farlige grensen til føleri. ­Petrenko – disse kveldene – var røffere, rett på, fri, han lot det svulme til det smalt. En kunne frykte, det varslet fritt valg mellom stiloppgaver i tredje­klasse.

En tur på stien

Kledelig nok var det bestilt nytt, norsk verk til åpningen – det vil si to av samme komponist, de symfoniske dikt­ene Morgon i skogen og Ein tur inn i framtida av Øyvind Torvund. En kunne frykte, var det varsel om fritt valg mellom to stiloppgaver i tredjeklasse? Tvert i mot, det var sprut, sprell levende musikk uten rynker i pannen, humoristisk og full av fantasi og livsappetitt. Vi går inn i en skog, det pipler, plopper og visler – natur opplevd gjennom et prisme, noe som glitrer. Etter hvert kvitteres det med en motorvei, imitert av instrumenter – altså by og land, hand i hand. En plystremarsj følger, riktig artig, natur igjen og så kommer roboter, de kunstige trollene.

For tydelig? Også Sibelius lagde­ naturmanualer for sin musikk, han ga tydelig beskjed om hva som hendte i skogen, nesten skritt for skritt. Torvund slapp alt som kunne lage lyd løs, det kunne naturligvis blitt det skjære kaos. Men klarheten reddet det, formene, humoren også. I et stykke som – om sånt er viktig – kan plassere på hylla «samtidsmusikk light». Om det er økologiske sidetanker her, vet jeg ikke – i så måte går vi fremtiden i møte som optimister. Artig. Det sitrer i cellevevet, selv nå, flere dager etter.

Neste konsert

Kommende torsdag og fredag er den feirede fransk/georgiske pianisten Khatia Buniatishvili solist i Tsjaikovskijs b-mollkonsert. Richard Strauss Don Juan og Bartoks Konsert for orkester står også på programmet. Dirigent: Vasily Petrenko.

---

Anmeldt

• Verker av Peter Tsjaikovskij og Øyvind Torvund
• Oslo filharmoniske orkester, dir: Vasily Petrenko
• Konsert
• Oslo Konserthus

---