Anglikansk skjønnhet

Bare etterklangen etter St. Paul katedralens kor gir mange deilige sekunder.

Hvelvingene under St. Paul-katedralen. Kirkens kor har tradisjoner som går nesten 900 år bakover i historien.
Lars O. Flydal journalist
Publisert Sist oppdatert

I den anglikanske kirke har Evensong hatt et uforandret mønster helt siden reformasjonen. Vekslingen mellom lesninger og sungne bibeltekster blir en liturgisk helhet som mange andre kirker etter hvert har plukket opp.

Liturgien består av to hovedledd; Magnificat (Marias lovsang) og Nunc dimittis (Simeons lovsang, etter at han har vært vitne til at Jesus blir presentert i tempelet). Disse to leddene markerer også overgangen fra Det gamle til Det nye testamentet.

Fantastisk. Storhetstiden for utviklingen av denne liturgiske musikken var siste halvdel av 1800-tallet og et par tiår inn i forrige århundre. Arven fra kirkemusikerne Samuel Sebastian Wesley og Thomas Attwood Walmisley preger fortsatt denne gudstjenesten. Litt senere kom Sir Charles Villiers Stanford som i dag er den mest kjente bidragsyteren innen genren. De er alle tre representert på denne fantastisk fine presentasjonen av tradisjonen fra St. Paul-katedralen i London.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur