Advarer mot kirkens langsomme død

Jubileumskoret består av rundt 70 sangere som alle har sunget under Terje Kvams ledelse i Oslo Domkor. På programmet står motetter av Bruckner og Brahms foruten korverk av Benjamin Britten og Trond Kverno.

– Det er ikke en markering for meg, men for å samle gjengen for siste gang, sier dirigenten selv.

Tilbake til kilden

I 1994 startet han prosjektet Ad Fontes der han hentet Bachs kantater og Mozartmessene tilbake til gudstjenestene og mangedoblet gudstjenestebesøket.

– Det er musikk som ble skrevet­ til gudstjenesten for å utdype messeleddene og evangeliet. Hele tolkingsrammen lå i gudstjenesten, så vi tok det til­bake dit. Etter hvert har jeg skjønt at det ikke bare er snakk om å føre musikken tilbake til liturgiens kilde. Også det omvendte er nødvendig, å bringe liturgien tilbake til musikkens kilde. De drikker nemlig av samme­ kilde.

– Hva mener du med å føre liturgien tilbake?

– Det handler om det musiske­ elementet i hele liturgien, sier han og siterer Visdommens bok der det heter at visdommen leker for Herren på jorden.

– Liturgiens hellige lek har vært utgangspunktet, sier han og viser til et favorittsitat fra Luther om evangeliet: «det kan man ikke beskrive med ord, det må synges».

– Musikken og sangen er en del av kirkens vesen. Ordet er det sentrale, men ordet er så mye mer enn snakk. Ordet er kosmisk, og ordet blir ikke evangelium­ før det blir sunget. Til sangen hører også de elementene som treffer hjertet, ikke bare hodet.

Mysteriet

– Hva er felles for musikk og messe?

– Mysteriet. Det er et utrolig at ord kan forbinde seg med toner og gjensidig forsterke hverandre uten at de oppgir sin egenart. Det mysteriet kan jeg ikke forklare, men jeg vet det skjer hver gang det synges. I messen er mysteriet at Gud blir menneske og at vi kan motta ham, og det skjer fordi Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Det sungne ord blir også kjøtt. Der er fellesnevneren.

– Hvis det er slik at messen er verdens sentrum der himmel og jord møtes, hvis vi virkelig mener det, og det gikk opp for oss at det er det som skjer hver søndag, da hadde vi gått inn i det på en måte som sjelden skjer.

Han sammenligner messen med en opera og alt det krever av uker med innøvelse.

– Hva gjør vi? Møtes en time før i sakristiet.

– Men kirken har da to tusen års trening?

– Ja, men det må gjenerobres for hvert menneske, sier han.

Å være tro

Terje Kvam er kritisk til utvikling av liturgien. Han synes det er åpnet for altfor stor valgfrihet.

– Det stringente dramaet som en gudstjeneste er, faller lett fra hverandre i småpludder underveis.

Når det gjelder korsangen, har han sett en fantastisk utvikling, og orgelparken har også fått et kraftig løft.

– Men spørsmålet er om vi i kirken gir orglene anledning til å klinge og fargelegge det hele. Under salmeaftener kan du se noen solister og et band bak ­mikrofoner foran en orgelfasade.­ Ved orgelet sitter det ingen. Og i radio­programmet Salmer til alle tider hører du også popifiseringen og nesten ikke en eneste salme­ i originalversjoner.

– Mye av gudstjenestefeiringen i verden har andre musikalske­ uttrykk enn de du lever og ­ånder for. Hvilket forhold har du til ­måten det feires på i baptistmenigheter i USA, i karismatiske­ menigheter i Latin-Amerika eller­ i Afrika?

– Baptistmenigheter i USA har sin egen genuine stil med en enorm, musikalsk styrke. Jeg vokste selv opp i India der jeg sang santalmelodier i kirken.­ Noen av dem har jeg satt kor­satser til. Jeg sier ikke at det bare er en musikalsk stil som er relevant. Det henger sammen med hvilken bakgrunn vi har. Vår bakgrunn er salmene, gjennom århundrene fra Luther fram til våre nyere salmer. Men mer enn kanskje noen andre har vi en fantastisk skatt i de religiøse folketonene. Knapt noen annen kirke har så mange folketoner i sin koralbok og som hører til kjernerepertoaret. Å være tro mot dette er avgjørende.

Kirkens redning

– Hva er avgjørende for en rik messefeiring?

– For det første en gjennomgående rytme som omfatter hele messen. Liturg og kantor må kunne samkjøre slik at det ikke blir dødpunkter, men ­naturlig spenning og avspenning ­underveis bygget rundt noen høydepunkter som Sanctus – velsignet være han som kommer i Herrens navn. Etter kirkeklokkenes slag må salmen begynne, ellers punkterer du hele starten. Om du begynner flere ganger, er den kunstneriske rytmen borte.

– Det andre kravet er at musikken til gudstjenesteleddene er valgt med omhu. Vi har noen fantastiske melodier av blant andre Trond Kverno og Egil Hovland. En gudstjeneste skal dessuten ikke ha for mange salmer. I England har de tre, maks fire, men når de kommer får du virkelig menigheten med deg.

– Jeg tror det til syvende og sist er musikken som kommer til å redde kirken. Det er den som åpner hjertene, sier han.

Kvam har også vært kantor i menigheter uten tilgang på kor hver søndag. Da har han samlet de som er levende interessert i å synge.

– Man kan begynne med to ­eller tre sangere og øve salmene­ sammen med dem på en måte som forløser lysten til å synge.

– Den kirkemusikalske støtteordningen er tatt bort og Dnk møter en hardere økonomisk hverdag. Hvor begrensende blir det?

– Det er virkelig å slanke seg døde. Uten muligheter til å ­arbeide med musikk, gudstjenester og konserter, kommer kirken til å dø en langsom død.

Drivkraften

Det musikalske dramaet i gudstjenesten er det han hele tiden trigges av.

– Gudstjenestene bør gjennomføres som om de var konserter, og konsertene som om de var gudstjenester. Strammer du en streng herfra til dit får du en tone. Strammer du den til halvparten av lengden, får du en oktav over. Dette ligger i skaperverket. Når Filharmonien spiller Beethoven, Mozart eller Mahler i konserthuset så prises Gud implisitt fordi de forløser det som ligger i skaperverket. Men i kirken skjer det eksplisitt fordi vi vet hvor i sammenhengen det kommer fra.

Han vil ikke spekulere i noen kontakt med det guddommelige under selve musiseringen. Fem, eller kanskje så mye som ti ganger, har han hatt «en ufattelig følelse av magi».

– Men jeg kan ikke mane det fram. Det oppstår. For meg er Bachs Matteuspasjon det sterkeste gudsbeviset. At det bare skulle ha blitt sånn og at det ikke står noe bak som gir slike muligheter til et menneske. For meg er det helt ufattelig.

– Hva ser du fram til søndag?

– Det er et spennende stunt. Jeg er litt nervøs. Jeg må prøve å trylle litt. Jeg håper det skal bli et skikkelig punktum finale. Målet er å få forløst den fantastiske musikken på en måte som griper hjertet, sier Kvam.

LES MER KULTURSTOFF:

[ Nå skal «Kirke-Kjersti» gå i 25 moskeer: – Det er mitt nye prosjekt ]

[ Selvportrett er heldigvis ikke en estetisering og skjønnmaling av anoreksi ]

[ Håp viser hvordan en dødsdom røsker opp i livet og gir ny kraft til kjærligheten ]

---

Fakta:

• 75 år, født 1944 i Levanger. Pensjonist, kantor og teolog.
• Vokste opp i India.
• Han begynte som kantor i Den norske kirke 1. august 1960.
• Han var domkantor i Oslo domkirke i 32 år.
• De siste fem årene har han vært pensjonist, men har ikke sluppet taket i dirigentstaven.
• Hjerteprosjektet Ad Fontes har han videreført også i samarbeid med kona ­Marianne Hirsti og Bragernes menighet i Drammen.
• Han har fått Lindeman­prisen for sin store innsats for kirkemusikken.

---