Å be er å innsjå fortvilinga
ANMELDELSE: Filmen som blir Noregs Oscar-kandidat, er eit meisterverk på fleire plan. Det gjeld også det eksistensielle.
MEISTERLEG: Reinate Reinsve og Inga Ibsdotter Lilleaas i Joachim Triers film «Affeksjonsverdi». Skodespelet er av absolutt fremste klasse i ein film som ifølgje vår meldar vil bli ståande med klassikarstatus.
Kasper Tuxen Andersen
Å leve med kunstnarar i familien er ikkje alltid
så lett. Historiene om korleis kunsten, i større eller mindre grad, blir prioritert
framfor familierelasjonar er mange.
Ein kunne såleis frykte at Joachim Triers
nye spelefilm, Affeksjonsverdi, ville bringe lite nytt til torgs. Forteljinga
krinsar rundt to utøvande kunstnarar, ein filmskaparfar (Stellan Skarsgård) og
ei skodespelardotter (Renate Reinsve). Forholdet mellom dei er mildt sagt
problematisk.
Faren har vore på avstand frå henne gjennom det meste av
oppveksten og vaksenlivet. Så dukkar den aldrande filmskaparen plutseleg
opp, med eit filmmanus han har skrive spesifikt for henne. Ho nektar å ha noko
med det å gjere. Dei kan ikkje jobbe saman. Dei kan jo ikkje eingong snakke
saman.
Bestill abonnement her
KJØP