Norge har to jødiske museer, i Trondheim og Oslo. Begge melder om at de som følge av råd fra politiet, har økt beredskapen det siste året. 7. oktober i fjor angrep Hamas’ det israelske sivilsamfunnet. Etter dette har Israel gjennomført militære aksjoner i Gaza til sterke internasjonale protester.
– Museet har ingen utenrikspolitisk agenda, men på samme måte som synagogen i Bergstien, blir vi regnet som et mål. Det er ganske absurd, men vi har måttet øke beredskapen på grunn av sikkerhetssituasjonen, forteller Kjetil Braut Simonsen, som er forsker ved jødisk museum.
Sikkerhetsansvarlig Mats Tangestuen sier museet ikke kan gå inn i alle detaljer rundt hva dette innebærer, men han konstaterer at de på tross av økt tilstedeværelse fra politiet, har opplevd flere episoder med hærverk det siste året.
– Det gjelder først og fremst hærverk mot bakgårdsutstillingen. Vi hadde fire anmeldelser i løpet av årets første måneder, og én nå for bare fjorten dager siden.
Forlenger bevæpning
Fredag morgen meldte justisminister Emilie Enger Mehl at politiets midlertidige bevæpning forlenges i tre måneder. Norsk politi har vært bevæpnet siden 8. oktober 2024, da PST hevet terrortrusselnivået fra moderat til høyt, i hovedsak fordi jødiske og israelske mål antas å være terrormål. 10. oktober ble indre grensekontroll innført. Også denne videreføres:
– Terrortrusselen er fortsatt høy, og det er en mulig sammenheng mellom utenlandske stater og rekruttering av kriminelle til terror i Europa. Politiet skal derfor fortsatt være bevæpnet og ha større mulighet til å kontrollere på grensen, uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) fredag.
Generell vandalisme
Når vi spør Tangestuen hva folk gjør når de bedriver hærverk mot Jødisk museum i Oslo, svarer han at det er generell vandalisme.
– De slår i stykker ting, stjeler og river opp bilder.
Blant gjerningspersonen har det vært et par tilfeller av det politiet omtaler som personer uten fast bopæl.
– Så det er vanskelig å si noe sikkert om motivene. Men sammenlignet med tidligere år, er det ingen tvil om at hærverket har økt i omfang.
Sammenlignet med tidligere år, er det ingen tvil om at hærverket har økt i omfang
— Mats Tangestuen, sikkerhetsansvarlig Jødisk museum
Tangestuen sitter i styret for European Jewish Museums, og sier søstermuseene i andre land opplever det samme: Besøkstallene går ned, og tilfellene av hærverk blir flere. Tangestuen forteller også at utenfor det jødiske museet i Frankfurt, ble det holdt en demonstrasjon til støtte for Palestina tidligere i år.
Braut Simonsens forskning viser at situasjonen i Midtøsten tradisjonelt har fått følger i Norge. I tidligere intense faser av Israel-Palestinakonflikten, har norske jøder rapportert om et økt antall uønskede hendelser, forteller han.
– Når temperaturen øker i Midtøsten, øker også presset på den jødiske minoriteten her til lands.
Lytter til politiet
I Trondheim har det vært tre kjente episoder av hærverk mot jødiske minnesmerker, forteller Ulf Gustafsson, direktør ved det jødiske museet i byen.
I april ble den jødiske minnelunden utsatt for hærverk. Senere samme måned ble en brannfakkel kastet inn over det fem meter høye gjerdet til synagogen, som ligger i samme bygg som museet. I tillegg har det vært gjort hærverk mot klimaventilasjonsanlegget i bygget.
I den første og siste saken kom politiet fram til at gjerningspersonen hadde en psykisk lidelse, mens forsøket på brannstiftelse er fortsatt under etterforskning.
– Det er for tidlig å si noe om motivet, men det er lett å anta at hendelsen har sammenheng med trusselbildet, sier Ulf Gustafsson, direktør ved jødisk museum i Trondheim.
Han forteller at museet har økt beredskapsnivå:
– Også til vanlig har vi høy beredskap. Men nå er den ytterligere forhøyet, etter anbefaling fra politiet, sier han, og sier de opplever å få god støtte både fra politiet og lokalsamfunnet.
Hærverk i Tyskland
Tyske medier meldte nylig om at politiet hadde registrert over 1.700 tilfeller av politisk begrunnet hærverk mot ulike minnesmerker siden 2019. Uten at tallene viste nøyaktig hvilke minnesmerker som var rammet, skrev Deutschlandfunk at mange av hendelsene gjaldt minnesmerker fra holocaust. I politiets statistikk var hendelsene sortert etter antatt politisk tilhørighet. Over 1.000 tilfeller å regne som høyreradikale handlinger, mens 700 var å regne som venstreradikale.
Justert for folketall, var det flest hærverk i tidligere DDR-bundesland, med Thüringen i toppen av listen.
Deutschlandfunk knyttet ikke angrepene mot holocaustminnesmerker direkte til situasjonen i Israel-Palestina. Men det ble satt i sammenheng med en tiltakende høyreradikal retorikk om å legge til side tysk «skyldkultur».
Mandag kl 13.00 la regjeringen fram sin nye handlingsplan mot antisemittisme, med statsminister Jonas Gahr Støre til stede.
