– Da oppropet kom, følte jeg at det var en gave som jeg omfavnet med armer og bein, sier Andrea Bræin Hovig.
Hun snakker om «Stille for opptak», et opprør som ble igangsatt av norske skuespillere under metoo i 2017. Desember samme år ble det hele markert på Nationaltheatret, der anonyme historier om metoo fra det norske skuespillermiljøet ble lest opp. Over 600 skuespillere signerte oppropet.
Oppropet er bakteppet for Hovigs roman Siste akt, der fiksjonelle karakterer jobber med å bearbeide sine egne historier. Hovedpersonene, Rut (46) og moren Torill (74), vil helst holde hele metoo-kampanjen på god avstand. De ønsker ikke å se sine egne erfaringer i øynene eller å trekke dem frem som offerhistorier.
Mer komplekst for de eldre
– Det å stå der sammen med flere hundre andre og lese hverandres vitnesbyrd, var for meg en av de største opplevelsene i mitt liv. Men jeg husker at jeg tenkte: «Hvorfor er ikke alle her?»
For skuespilleren var oppropet etterlengtet. Endelig ble det tatt tak i all den ukulturen som hadde eksistert i bransjen. Endelig hadde hun og kollegene et språk for å snakke om seksuell trakassering og ugrei oppførsel av og på scenen.
– Så har jeg møtt folk på min vei som har hatt et mye mer komplekst bilde av det hele og som synes det har vært vanskelig å tilslutte seg oppropet. For meg var det så lett og vidunderlig. Men jeg blir jo alltid nysgjerrig på folk som tenker annerledes, så jeg har pønsket på dette siden 2017.
---
Siste akt
- Roman av Andrea Bræin Hovig
- Andrea Bræin Hovig har tidligere utgitt barnebøker og en ungdomsroman
- Følger to kvinnelige karakterer fra hver sin generasjon gjennom metoo-bølgen og skuespillermiljøets #stilleforopptak-kampanje
- Utgis ved Aschehoug forlag
- I salg fredag 16. august
---
En naturlig del av spillet
Pønskingen førte til romanen der mor og datter, i annethvert kapittel, føler presset fra andre i bransjen om å selv stå frem som ofre. Datteren Rut, en alenemor som fikk karrieren ødelagt av graviditet siste år på teaterskolen, føler seg hverken hjemme i miljøet til sine gamle klassekamerater eller i anklagene om sønnens barnefar.
Jeg har møtt folk på min vei som har hatt et mye mer komplekst bilde av det hele
— Andrea Bræin Hovig, skuespiller, sanger og forfatter
Mor Torill er pensjonert skuespillerdiva og er vant med at sex er en del av bransjen. Selv har hun fått flere av sine prisvinnende roller av slibrige regissører og produsenter som har utnyttet henne. Men hun nekter å spille rollen som offer.
– Jeg vet at det var litt vanskeligere å få med de kvinnene som var eldre, og jeg har lurt på hvorfor. Så har jeg hørt veldig mange saftige historier fra 60- og 70-tallet av eldre kolleger. Det er akkurat som at de så på det mer som en mulighet, og ikke like mye som en straff.
– Det var en naturlig del av spillet?
– Ja, og det har jo endret seg veldig. I mitt miljø er det veldig annerledes, i hvert fall. Det er ting som ikke er ok lenger, også har vi nå et språk for det.
– Tror du mange av disse, særlig den eldre generasjonen skuespillere, også fikk litt øynene opp for hva de faktisk var blitt utsatt for?
– Absolutt. Jeg snakket med en kvinnelig kollega på over 80 som sa akkurat det. At det er først i de senere årene, ganske lenge etter metoo, at hun har fått øynene opp for hva hun stod i som ung.
Det er ikke en hevnroman
— Andrea Bræin Hovig, skuespiller, sanger og forfatter
Puslespill av erfaringer
Under kampanjen ble vitnesbyrd fra miljøet publisert anonymt. Ingen ble anklaget ved navn, og ingen ofre hadde navnet sitt på vitnesbyrdene. Andrea Bræin Hovig sendte selv inn sine vitnesbyrd med en gang kampanjen ble satt i gang. Historiene som kommer frem i romanen er basert både på disse vitnesbyrdene og historier skuespilleren har hørt gjennom sin karriere – blandet inn med en god dose fiksjon.
– Det er et puslespill av erfaringer og folk jeg har møtt. Men det er ikke en hevnroman, og jeg peker ikke på ett menneske, eller én erfaring.
Andrea Bræin Hovig understreker også at den norske kampanjen forble et anonymt opprop. I Sverige var det enkeltpersoner som ble utpekt og anklaget for diverse hendelser. Samtidig er det mange i det norske skuespillermiljøet som vet eller har en anelse om hvem historiene handlet om.
Ingen har blitt kastet ut av miljøet, men kampanjen virket som en vekker og et sterkt signal til alle dem som burde gjennomgå egen oppførsel.
– Hvordan så det ut før 2017?
– Det var mer vanlig med kroppsfokus. Det var mye vanligere å få seksualiserte kommentarer, og det har det blitt mye mindre av.
En ukultur
I kampanjen kom det også frem historier om unge kvinner som hadde ligget med eldre, mannlige kolleger fordi de følte seg presset til det; om kvinner ned i 19-årsalderen som hadde opplevd at mannlige motspillere gikk langt over grensen i intime scener på både teater og film; og om mannlige kolleger som tafset eller kom med slibrige og pågående kommentarer til yngre kvinnelige kolleger under en produksjon.
– Jeg vet også om en mannlig kollega som ble trakassert av en kvinnelig regissør, så det handler ikke bare om kjønn. Det handler om misbruk av makt. Men det er vanligst med en mann i maktposisjonen.
For en mannlig maktperson kan det ha føltes som et press
— Andrea Bræin Hovig, skuespiller, sanger og forfatter
For Andrea Bræin Hovig har det vært en lettelse etter 2017 og oppropet. Selv opplever hun at kulturen har endret seg og at det er enklere å si fra. Man står også mer sammen om å si fra når noe ikke er greit.
– Var det hele atmosfæren man trengte å gjøre noe med, eller var det mer enkeltpersoner som ødela?
– Jeg tror egentlig det første. Det var en sjargong. Jeg tenker også at for en mannlig maktperson kan det ha føltes som et press at man skulle være vittig på den måten.
Ville ikke være prippen
Som ung skuespiller følte også Hovig et press på å le av vitser eller kommentarer hun egentlig ikke syntes noe om. Hun ville heller ikke virke prippen.
– Det å stå i en sånn type ubehag og ta det med humor har alltid vært mitt våpen. I sånne situasjoner blir det å ta det som spøk en måte for både å fri seg selv, men også frita mannen for ubehag. Jeg vil ikke avvise, så da tuller jeg det heller bort, og så går vi begge fri. Men jeg har jo blitt tøffere med årene.
Jeg ser hvordan mine unge kvinnelige kolleger beveger seg i verden
— Andrea Bræin Hovig, skuespiller, sanger og forfatter
Samtidig har nok også noen kvinner levd godt med at skuespillerbransjen har hatt en seksualisert undertone, mener Hovig.
– Kvinner har også brukt det som et våpen og en måte å posisjonere seg selv. Det er helt sikkert kvinner som uten det minste ubehag har brukt sin egen seksualitet overfor menn, uten at det har kostet dem noe. Livsmottoet mitt i alt av research til alle roller jeg gjør, er at ingenting sjokkerer meg.
En ny generasjon etter metoo
Mens Andrea Bræin Hovig selv har blitt tøffere på å si fra, ser hun med stor glede på yngre, nyutdannede kollegers holdninger.
– Jeg ser hvordan mine unge kvinnelige kolleger beveger seg i verden. Det er så annerledes. Jeg ser at de forventer å ikke bli objektivisert. De regner ikke med at det skal skje. Det er skikkelig fint å se og merke, sier Hovig.
Hun understreker at det er vanskelig å si om noen allikevel opplever trakassering og misbruk av makt. Særlig hvis man er ny i bransjen og redd for å falle utenfor, kan det nok fremdeles være vanskelig å stå opp mot menn i makt, mener hun.
– Også er det jo alle gråsonene, ikke sant? Flørt på arbeidsplassen kan også bare være veldig gøy og morsomt. Så det er jo en overgang hvor man må finne ut av alt det.
