– Barna mine er trygge. De har mat og de blir ikke bombet. Konen min og moren min er trygge. Søsteren min er trygg. Men, du vet …
Mohammed El-Susi har allerede høflig spurt undertegnede om hvordan det går. Når spørsmålet kommer i retur, er det vanskelig for ham å svare.
– Folket mitt gjennomgår et folkemord. Så det er ikke lett å si at jeg har det fint. Hvis jeg sier det, føler jeg meg som en sviker, sier han over video fra Stavanger, der han nå bor.
Hit kom han i mai, fra Gaza med familien sin, som del av Friby-programmet. Her får kunstnere og forfattere som blir forfulgt for ytringene sine hjelp til å flykte til en såkalt friby. I alt finnes det 84 slike internasjonale fribyer.
Et halvår med håp
El-Susi og familien hadde bare vært i tilbake i Gaza i et drøyt halvår da krigen mellom Israel og Hamas brøt ut 7. oktober 2023. I mars samme år hadde de nemlig flyttet hjem etter flere år i Tyrkia. El-Susi forteller at han dro til Tyrkia etter å ha blitt arrestert og banket opp av Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, gjentatte ganger. De skal ikke ha likt tekstene i musikken ha ga ut.
Våren 2023 ble forholdene i Gaza bedret: Kvinner kan gå uten hijab, og en mann og en kvinne kan gå ved siden av hverandre på gaten. El-Susi forteller at kunstnere og musikere fikk friere spillerom.
Palestinere ønsket å bygge seg et liv. Ting begynte å bli OK
— Mohammed El-Susi
I denne perioden brukte Hamas mer krefter på å styrke levekårene, og mindre på den palestinske frigjøringskampen, ifølge El-Susi. Kona hans, som er feminist, mente også at de måtte tilbake til hjemlandet – selv om hun personlig kunne miste frihet. Til slutt var det hun som overbeviste ektemannen.
– Palestinere ønsket å bygge seg et liv. Ting begynte å bli OK. I løpet av disse seks månedene hadde jeg mine beste stunder i Gaza.
I starten av oktober var musikkstudioet ferdig bygget. Det er ikke stort, men her skal han skrive og produsere sanger i lang tid fremover. Det var planen.
Krigsblusset
7. oktober våknet Mohammed El-Susi som vanlig klokken fem og laget seg en kopp te. Så hørte han rakettlydene. Det første han tenkte, var at dette var et israelsk angrep.
– Folk i Gaza forestilte seg ikke at Hamas kunne gjøre noe så massivt.
El-Susi hevder at enkelte av Hamas’ tilhengere begynte å bli utålmodige når kampen mot Israel fikk mindre oppmerksomhet, og at Hamas ville vise disse at de fortsatt kjempet.
---
Hamas-Israel-krigen
- 7. oktober 2023 stormet Hamas-krigere inn i Israel og drepte over 1.100 personer. Israel svarte med å gå til krig mot Hamas.
- Krigen har snart kostet 38.000 palestinere livet og vel 87.000 er såret i Gaza, ifølge palestinske helsemyndigheter. Tallene anses som troverdige av FN.
- 1.487 israelere er drept.
---
Selv ønsker Mohammed El-Susi et fritt Palestina. Men Hamas` angrep på Israel var helt feil, drap på sivile er aldri greit, understreker han.
Men han vil forklare hvor han står:
– Folk må forstå at Palestina var under en okkupasjon, og at palestinere ble drept hver dag.
Han mener den nå 57 år lange israelske okkupasjonen er grunnen til at Hamas oppstod og at bevegelsen ble som den ble: Frustrasjon, sinne og desperasjon.
Israel okkuperte Vestbredden og Gaza i 1967-krigen. I 2005 trakk Israel seg ut fra Gaza.
Uten en stemme
Da Hamas fikk flertall under valget til den palestinske nasjonalforsamlingen i 2006 var El-Susi 13 år gammel og uten stemmerett. 18 år senere har det fortsatt ikke vært noe nytt valg, men Hamas styrer fortsatt i Gaza – uten demokratisk mandat, da dette har gått ut på tid.
– Jeg er 31 år og har ikke fått være med på å bestemme. Kan du forestille deg det? spør El-Susi.
Selv om han ikke støtter linjen Hamas har lagt seg på, er han oppgitt over hvordan omverdenen taklet valget den gangen. Tross alt hadde palestinere stemt demokratisk for Hamas i 2006.
For El-Susi er det viktig å skille mellom stat og religion. Han har lite til overs for religiøse styresett, og kritiserer Israel for å bruke religion inn i politikken. Personlig religiøsitet har han derimot ingenting imot, enten det er muslimer, kristne eller jøder.
– Jeg sympatiserer veldig med det jødene opplevde under Holocaust. Nå trenger vi deres sympati også.
Jeg er 31 år og har ikke fått være med på å bestemme
— Mohammed El-Susi
Musikk og kritikk
Ti år etter valget i 2006 var El-Susi i gang med musikkarrieren sammen med sin bror. I 2016 utga duoen, som kalte seg The Revolution Makers, sangen «What’s Going On?» Oversatt til norsk, lyder noen av tekstlinjene slik:
Hva foregår, deres høyhet?
Vårt folk har glemt okkupasjonen av sitt hjemland
De er opptatt med elektrisitet
Når vil strømmen gå?
Sangen førte til at både Mohammed El-Susi og broren blir arrestert av Hamas, som ikke tillot regimekritikken. El-Susi forteller at han ble banket opp flere ganger. Broren bestemte seg for å slutte med musikk.
– Det ble for mye for ham, for mange problemer. Jeg respekterer valget hans, men jeg føler meg jo litt alene når jeg lager musikk nå. Han var veldig godt likt.
Enstatsløsning
Hvis ikke Benjamin Netanyahu og den israelske invasjonen av Gaza får mer motstand fra verdenssamfunnet, frykter El-Susi at mange flere sivile vil dø.
– Jeg tror ikke de vil stoppe med Gaza. Jeg tror at også Vestbredden vil bli angrepet, sier El-Susi.
Musikeren mener at Palestina trenger hjelp for at krigshandlingene skal bli stoppet. Han er glad for at Norge, Spania og Irland nå har anerkjent Palestina som en stat, men også fortvilet over tiden det tok.
– Det er håpløst at 40.000 palestinere måtte dø før Palestina ble anerkjent av Norge. Hvor mange må dø før resten av verden ser oss?
– Hva tenker du burde skje med Israel og Palestina?
– Jeg er for å fri Palestina helt, fra elven til sjøen. Vi trenger å ha ett land, og det er Palestina. Men da er det viktig at alle er likestilte, kristne, jøder og muslimer. Vi kan bo side om side, sånn som i Europa.
– Betyr det at du ikke vil ha noe Israel, men ett land som heter Palestina?
– Hvis det heter Israel, så vinner okkupasjonen. Selv hvis de åpner grensene for palestinere og gir dem rettigheter.
Vi trenger å ha ett land, og det er Palestina
— Mohammed El-Susi, musiker
El-Susi understreker at han ikke ønsker at dette landet er styrt alene av palestinere. Han ser ikke noen forskjell på sivile som i dag bor i Israel, på Vestbredden eller på Gazastripen.
– Så du ønsker én stat med et demokratisk valg, der dagens israelere og palestinere stiller likt?
– Ja. Hvorfor ikke? Vi trenger å leve sammen i fred og være likestilt, slår El-Susi fast, før han legger til:
– Dette skjer ikke over natten. Det er ikke enkelt å få det til, understreker han.
El-Susi frykter at mange flere sivile på begge sider vil dø før noen løsning finner sted.
– Jeg er imot drap, på begge sider. Å drepe gjør ingen frie. Vi kan gjøre motstand ved å heve stemmen vår. Få folk til å forstå at Israel må boikottes totalt, sier El-Susi.
En total boikott håper han kan føre til at israelere blir presset til å søke en fredelig løsning.
Veien til Stavanger
Fordi El-Susi allerede hadde en søknad inne hos organisasjonen ICORN som tilbyr Friby-programmet, hadde han et håp om å få fraktet familien trygt ut av Gaza etter krigsutbruddet.
Men han var fanget i et byråkratisk paradoks: Norske ICORN fikk ikke innvilget søknaden hans hos Utlendingsdirektoratet før de kunne vise til at han hadde kommet seg ut av Gaza. Men for å komme seg over til Egypt, trenger man å vise at man allerede har oppholdstillatelse i et annet land.
Vårt Land har fått innsyn i e-poster mellom ICORN, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet som viser at ICORN søkte bistand til å løse opp denne knuten mellom januar og april.
For å beskytte datteren og sin gravide kone, samt søster og mor, måtte El-Susi selv sørge for å få familien ut av Gaza. For å komme seg over grensen måtte familien betale 25.000 amerikanske dollar til egyptiske myndigheter, forteller han.
– Det var den eneste måten å overleve.
I mai ankom han Stavanger.
Håp og mørke
El-Susi vet ikke om Hamas-soldatene som arresterte og banket ham opp den gangen fortsatt er i live i dag.
– Men jeg håper at de er det, og at de kan forstå det jeg prøvde å si til dem da jeg var fengslet. At vi må kunne snakke om det som er dårlig for å gjøre landet vårt bedre.
Siden ankomsten til Norge har El-Susi gitt ut sangen «The Palestinian Dignity Tape». Teksten lyder slik:
I våre gener er det en revolusjon
I våre gener er det en rett
Kapabel til å ende okkupasjonen
Og ta tilbake håpet om uavhengighet
Frihet for Palestina
Det er likevel vanskelig med håp akkurat nå, forteller El-Susi.
– Jeg spør hele tiden andre: Tror dere det er håp? Konen min tror ikke dette noen sinne vil ta slutt. Dette skaper også et mørke i hjertet til det palestinske folket.