Denne våren har kostnadskutt, omorganisering og nedbemanninger preget Norges tre største forlagshus – Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal. Rett før helgen ble det klart at utfordreren Bonnier Norsk Forlag også skal nedbemanne.
– Det er blitt veldig mye dyrere å drive forleggeri, og vanskeligere å få en akseptabel bunnlinje, uttalte forlagssjef Alexander Even Henriksen til bransjemediet Bok365.
Kuttene kommer i en tid der papirboken taper terreng, og der folk rett og slett leser færre bøker, som Leserundersøkelsen 2024 viste. Likevel er det mye optimisme å spore i den delen av bransjen vi har snakket med: de som tar seg av skjønnlitteraturen.
Faktisk er optimismen så pass markant hos enkelte at de tør å utvide. Kagge er sakprosaforlaget som den siste tiden har satset sterkt på skjønnlitteratur. Også Bonnier sier de skal jobbe mer med å utvikle nye norske skjønnlitterære stemmer.
Så, hva skjer i forlagsverdenen om dagen? Og kommer de tre på topp fortsatt til å være de største allmennforlagene – altså størst når vi holder fagbøkene utenfor – om fem til ti år?
Kagge lader opp
Vi starter hos Kagge, som i det siste har ligget på toppen av bestselgerlistene med oversettelsen av Andrev Waldens roman Jævla menn. I starten av juni kunne forlaget fortelle om en vekst i første kvartal på 47 prosent digitalt og 18 prosent på papir. Nå har de flyttet til nye og større lokaler i Backegården i Oslo.
– Absolutt, svarer Vidar Strøm Fallrø, på spørsmål om det er gode tider for Kagge, og om de ser lyst på fremtiden.
Fallrø, som er sjefredaktør for skjønnlitteratur, peker på at svaret kommer i en tid hvor mange snakker om uforutsigbarhet i bransjen.
– Da er det interessant at det er plass til en økning, plass til flere. Det viser at det er mulig å vokse, og at det ikke er utelukkende tøft og vanskelig.
Fallrø nevner helhetlig vekststrategi som en forklaring på oppgangen. I 2021 ble Kagge kjøpt opp av danske Politiken, med en forventning om å bygge bred profil.
– Dette handler om å ta hele bredden av litteratur på alvor, om å være et sted som bidrar til nyskaping og utvikling av viktige stemmer – og å ha flere bein å stå på, sier Fallrø
Kagge har nå fem redaktører innen skjønnlitteratur, tre av dem er ansatt det siste året.
– Satset på få titler
Bonnier kunne i februar melde om en vekst på 11 prosent i 2023 sammenlignet med året før. Samtidig har forlaget altså varslet nedbemanninger.
Nyheten om kutt ble gjort kjent en uke etter Vårt Lands intervju med Anne Fløtaker, som er redaksjonssjef for skjønnlitteratur i Bonnier. Hun vil ikke kommentere nedbemanningene, ettersom de ifølge henne ikke berører det skjønnlitterære forleggeriet.
Bonnier har det siste året hatt suksess med oversettelsene av danske Thomas Korsgaard. De har også kapret oppmerksomhet med forfattere som danske Emina Elmi og franske Constance Debré.
Fløtaker sier forlaget har hatt en forsiktig tilnærming til antall utgivelser. Det tror hun har vært smart.
– Vi har ikke tenkt at vi skal dekke over alt, men heller valgt å satse på noen få titler. Det har gjort oss litt mer kritiske. Og når vi har truffet med flere bøker, handler det også om flaks. For når du først treffer, er det også lettere å satse igjen.
Her jeg sitter er dette skitgøy, og kommer til å fortsette å være det
— Anne Fløtaker, redaksjonssjef for skjønnlitteratur
Blant norske mestselgende forfattere hos Bonnier er Jørn Lier Horst og Anne B. Ragde. De to gikk fra henholdsvis Gyldendal og Oktober til Strawberry Publishing, som ble startet i 2018 av blant andre hotellkongen Petter Stordalen og Horst selv. I 2021 ble Strawberry kjøpt opp av den svenske forlagsgiganten Bonnier – og skiftet navn til Bonnier Norsk Forlag.
Navn Horst og Ragde ga Bonnier, som i dag er Norges fjerde største allmennforlag, en gunstig start. Nå har forlaget begynt å jobbe mer målrettet også med nye norske forfatterskap, ifølge Fløtaker. Så langt i år har de hatt sju norske skjønnlitterære utgivelser, tre av dem debutanter.
– Ser dere lyst på fremtiden?
– Ja, klart det. Jeg er samtidig spent på hvilke utslag den nye bokloven gir, og hva kunstig intelligens kommer til å bety for bransjen. Men her jeg sitter er dette skitgøy, og kommer til å fortsette å være det.
Mange bein å stå på
Lyst på fremtiden ser også forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug, Nora Campbell. Forlaget ga i fjor ut debutboken til Oliver Lovrenski, som fikk bred omtale og ble nummer fem på bestselgerlisten for hele 2023. Akkurat nå topper den svært etablerte Jo Nesbø listene med Kongen av Os.
– Vi har mange sterke og etablerte forfattere og flere talenter under utvikling. Jo Nesbø er en ekstremt viktig forfatter for oss, og hans popularitet gjør at vi også kan satse og jobbe idealistisk med mindre salgbare forfatterskap. Dette er bærebjelken i alt seriøst forleggeri – bredde og spiss, sier Campbell.
– Hvordan ser dere på konkurransen fra mindre forlag i vekst, som Bonnier og Kagge?
– Det er for tidlig å gjøre noen vurdering, men det tar lang tid å bygge en norsk skjønnlitterær forfatterstall. Testen blir i hvilken grad de utvikler bærekraftige forfatterskap over tid, svarer hun.
Campbell legger til at Norge er et lite land og et lite språkområde i en tid hvor lesingen går nedover.
– Tyngdekraften gjelder for oss alle. Vil du bli rik, er ikke nødvendigvis det å starte forlag det første du bør gjøre. Samtidig er det mye å glede seg over, det blir gitt ut mange gode bøker som når mange lesere.
Vil du bli rik, er ikke nødvendigvis det å starte forlag det første du bør gjøre
— Nora Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug
---
Tøffe tider
- Som andre deler av samfunnet møter forlagene generell kostnadsvekst, lønnsvekst og svak kronekurs
- Nedadgående kurve for boklesing og synkende leselyst og leseferdigheter hos barn og unge skaper også bekymring
- Internasjonale tek-selskaper, kunstig intelligens og annen teknologi endrer også på virkeligheten forlagene operere i
---
Et større marked
Kari Marstein, som sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, følger også med på utviklingen i Kagge og Bonnier. Hun er fornøyd med at de nå satser mer på norsk skjønnlitteratur.
– Det viser jo bare at skjønnlitteratur er et viktig og vitalt felt. Kagge og Bonnier vil være store allmennforlag, og da kommer de ikke utenom norsk skjønnlitteratur, sier Marstein.
– Du er ikke redd for at de skal ta andeler og hente forfatterskap fra dere?
– Det skal man alltid være, men jeg vil mye heller se det som at de bidrar til å utvikle markedet for den norske skjønnlitteraturen.
Folk kommer til å fortsette å lese, der er jeg optimist
— Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal
2023 var et godt år for den skjønnlitterære delen av Gyldendal, ifølge Marstein. Hun er raskt med å nevne Lars Myttings roman Skråpånatta – som ble fjorårets aller mest solgte bok i Norge.
Gyldendals sjefredaktør er opptatt av fallet i lesing av bøker som en av de virkelig store utfordringene både bokbransjen og samfunnet ellers står overfor. Marstein synes samtidig hun ser ny optimisme for bokens fremtid, og sier hun er glad for at flere forstår for hvor viktig lesingen er, ikke minst på papir.
– Folk kommer til å fortsette å lese, der er jeg optimist.
Må utvikle egne forfatterskap
Kagge har innledet samarbeid med flere etablerte norske forfattere, blant dem Olaug Nilssen og Heine Bakkeid. Fallrø sier søkelyset likevel skal være på å utvikle nye forfatterskap. Til høsten har de to debutanter på sine boklister.
Det blir ikke nødvendigvis flere lesere selv om Kagge satser på skjønnlitteratur
— Vidar Strøm Fallrø, sjef for skjønnlitteratur i Kagge
Hvordan skal Kagge så klare å vokse videre i et marked som allerede er presset, og der antall lesere ikke akkurat øker?
– Det blir ikke nødvendigvis flere lesere, selv om Kagge satser på skjønnlitteratur. Vi må ta andeler fra andre, men også sørge for å ta oppmerksomhet. Det gjør vi best ved å gi ut sterke og gode stemmer, sier Fallerø.
– Hvem er de tre store forlagene i Norge om fem år?
– Kagges ambisjon er å bli blant de tre største allmennbokforlagene. Det har i lang tid vært en tydelig og dominerende pall – og jeg tror det kan være i endring. Jeg tror det er sunt, det skjerper oss alle og bidrar til bedre bøker.
Liten og rask
Fløtaker i Bonnier har et ganske åpent svar på spørsmålet om hvem som er de tre store om fem år.
– Ser man på forlagsbransjen nå og for fem år siden, har det faktisk skjedd en del. Endringen kommer til å få konsekvenser også i fremtiden. Vi er blitt flere om det samme beinet.
Fordelene ved å være et forlag av Bonniers størrelse, er at samarbeidet flyter godt, fra toppen og ned, mener hun.
– Fordi vi er mindre, kan vi snu oss litt raskere. Vi er liksom flere små lasere, og ikke en diger dampbåt.
– Hvordan ser dere for dere utviklingen fremover? Hvor er dere om fem år?
– Det er vanskelig å si, det er mye som er i spill nå. For oss i forlagene er det viktig å ikke bremse, men heller se mulighetene, uten at det må gå ut over kvaliteten.
Men kanskje må kvalitet frembringes på nye måter:
– Jeg husker jeg satt på et møte for mange herrens år siden og hørte om lydfiler. «Hva er vitsen?» tenkte jeg. «Lyd kan jeg kjøpe på CD.» Sånn må man ikke være!