– Jeg kunne ikke forestilt meg at klatring skulle bli så stort, sa Magnus Midtbø da vi intervjuet han om den enorme populariteten klatringen har fått i Norge de siste årene. Nå er det også en av grenene som vekker mest interesse i OL i Paris i sommer.
Men hva er det med klatring? Og hvorfor blir man så lidenskapelig opptatt av det?
Vi har spurt noen av de mest kjente kjendis-klatrerne i Norge for å prøve å få svar.
I det øyeblikket man begynner å forklare det magiske, slik at det framstår som logisk, forsvinner både magien og mystikken, påpeker forfatteren og eventyreren Stein P. Aasheim. Han gjør likevel et forsøk på å sette ord på hva som driver ham:
– Fjellklatring foregår i skjæringspunktet mellom tyngdekraften og det overnaturlige. Det er noe magisk med å bevege seg i et landskap der bare edderkoppen finner feste. Her møter man den skrekken som må til for å oppleve mestring. Den fortvilelsen som gir gleden et bakteppe. Den risikoen som gjør det meningsfullt å våge. Og ja, – i tillegg er klatring et enkelt sjekketriks.
Cecilie Skog, eventyrer:
– Klatring gir meg identitet. Det er ingen andre ting som gir meg den samme tilstedeværelsen som klatring. Og det å være bundet inn i samme tau gir en fantastisk fellesskapsfølelse. Jeg er 49 år og jeg blir fortsatt sterkere til å klatre, selv om jeg går saktere på ski og løper saktere. Klatring er så komplekst, så det er stadig ting jeg kan forbedre. Nå i helgen har jeg gått østryggen på Bispen, og selv om klatring er blitt superpopulært, var det ikke en sjel utenom oss på hele fjellet.
Lars Jones, bassist i Di Derre:
– Det er ikke lett å svare kort på hvorfor klatring er så gøy. Det handler om den korte avstanden til det lekne i oss. Barn klatrer av seg selv i møtet med en hindring. Jeg fornemmer at mye av vår klatreglede i voksen alder består av en rett og ubrutt linje tilbake til det lekne barnet vi en gang var.
Det går en rett og ubrutt linje tilbake til det lekne barnet vi en gang var.
— Lars Jones, musiker
Inga Strümke, KI-forsker og forfatter:
– Klatring er barnlig lek og dødelig alvor i en og samme aktivitet. Det er like utfordrende og givende uansett hvilket nivå man er på. Det har alt.
Jo Nesbø, forfatter og musiker:
– Klatring kombinerer krav til problemløsning, fysikk, teknikk og mentalitet på en ganske unik måte. Samtidig er det pur lek. Det er friheten til å gjøre noe som er veldig uviktig til noe altoppslukende for en liten stund.
Gry Stålsett, psykolog:
– Det er så gøy når man flytter foten bitte litt og så oppstår det en løsning. Det er veldig fascinerende og overførbart til livet. Dessuten er klatring en aktivitet hvor jeg er veldig til stede, det nytter ikke å tenke på noe annet.
Jonas Kinge Bergland, lege og komiker:
– Jeg liker at klatring er oppgaveløsning gjennom bevegelse. Det er en kompleks sport med maksimal innsats av både styrke og utholdenhet.
Synnøve Solemdal, skiskytter:
– Det er så utrolig gøy å bruke kroppen på denne måten. Skal jeg komme opp veggen, må jeg gjøre bevegelser jeg aldri ville funnet på å gjøre på et treningssenter. Det er kreativt og man må bruke hodet samtidig. Jeg liker også at klatring kan være så enkelt som at man bare stikker på senteret, og så seriøst som at man stikker i fjellet og setter egne sikringer.
Stian Christoffersen, tidligere landslagstrener og forfatter av Klatrebibelen:
– Det som driver meg er følelsen av vektløshet når alt stemmer. Den motsatte følelsen er nok vanligere, og det gjør at følelsen av unntaket fra regelen forsterkes.
Tina Johnsen Hafsås, Norges beste kvinnelige klatrer med 4. plass i verdenscupen:
– Klatring er jakten på de gode følelsene – flyt, glede og selvtillit. Klatring gjør meg til den beste versjonen av meg selv.
Jannecke Weeden, programleder:
– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om ikke klatringen hadde gitt meg det den gjør. Det er noe herlig befriende med å lære å skille mellom reell frykt og frykt som hode og kropp finner på selv.
Regine Storå, landslagsklatrer og instruktør:
– Klatring gjør at jeg er hundre prosent til stede. Kropp og hode blir utfordret samtidig, og jeg opplever klatringen som både eventyrlig og frigjørende. Jeg elsker følelsen av å være fryktløs og flytende på veggen.
Det er noe herlig befriende med å lære å skille mellom reell frykt og frykt som hode og kropp finner på selv
— Jannecke Weeden, programleder
Kari Øyre Slind, skiløper:
– Klatring er veldig sosialt, alle kan holde på sammen – uavhengig av nivå. Likevel opplever man det samme kicket av mestring. Dessuten er klatring en fin kombo av det fysiske og mentale.
Sven Gunnar Simonsen, krimforfatter:
– Klatring er suveren funksjonell trening, men framfor alt er det lek. Litt som når barn spiller fotball på løkka. De tenker ikke «trening», de bare løper etter ballen! Med ulike vanskelighetsgrader på rutene er det alltid noe å strekke seg mot, og noe som gir mestringsfølelse. Pluss at de fleste av oss nok er litt redde oppe i veggen, og det å håndtere den frykten gjør oss kanskje modigere ellers i livet også.
