Det smeller gjennom luften på Grasåsen skytesenter. Vi er i Aurskog-Hølands dype skoger, der mennesker og ulv kjemper om skogens konge og mindre adelige slektninger.
På skytebanen møtes jegerne til trening. Men i dag er også en liten flokk politikere og lobbyister på vandring her. Det er Norges Jeger- og Fiskerforbund som har invitert, eller bare «Jeger og fisk» som alle her på Grasåsen kaller dem.
Spørsmålet er kanskje først og fremst hva Vårt Lands utsendte driver med her. Og svaret er dette: Det siste året har nemlig jegerne kastet seg inn i den politiske drakampen om det gamle kirkefondet, Opplysningsvesents fond.
Spørsmålet er hva man mener med å sikre allmenheten tilgang til jakt og fiske. Er dette for alle innbyggerne i landet? Eller for oss lokalt?
— Per-Steinar Slang, varaordfører (Sp) i Aurskog-Høland
Hvem tilhører fondet?
Fondet, som har vært omtalt som «1800-tallets oljefond» består av store eiendommer og verdier som føres tilbake til prestegårdene i Norge. Etter en årelang debatt om hvem som eier fondet, bestemte Stortinget at fondet skulle deles mellom Den norske kirke og staten. Vedtaket effektueres i år, men det betyr ikke at diskusjonen om hvem verdiene i fondet tilhører, har opphørt.
Og denne uken vedtok Stortinget at fondet heretter blir organisert som et statlig aksjeselskap. Det som på papiret kan se ut som en teknisk endring, har gitt ny fart til diskusjonen om fremtiden til OVF-eiendommene.
Kort sagt: Er det lokalbefolkningen, eller folk som kommer langveisfra, som skal ha førsterett til å bruke den verdifulle utmarka til jakt og fiske og friluftsliv? Og skal det nye statlige aksjeselskapet kunne selge rettighetene til dem som er villige til å betale høyest pris?
Friluftsorganisasjonene har nå tatt til orde for at OVF-utmarka i fremtiden bør overføres til Statskog, for på den måten å gjøre utmarka tilgjengelig for folk i hele Norge.
– Nærjakta under press
Det er blitt populært å jakte de siste årene. På drøye ti år har antallet registrerte jegere økt med 90.000. I 2012/2013 sto 455.000 personer i Jegerregisteret. I fjor var tallet økt til 544.000, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Og jaktmønsteret er i endring: Det blir mindre av elgjakt, mens småviltjakt blir stadig mer populært.
Problemet er å finne et sted å jakte. For å ta et eksempel: Da Staten ved Statskog overtok den store eiendommen Meråker bruk i Trøndelag i fjor, spratt dette jaktområdet rett opp på topplisten over de mest attraktive jaktområdene. 835 jegere søkte om sesongkort. Kun 35 fikk tilslag, etter en trekning.
– Er du villig til å reise et stykke, kan du få jaktkort. Men den nære jakten ser vi at i dag er under press, sier Line Lillebø Osfoss, fungerende informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Hun utdyper hvorfor de er opptatt av OVF-utmarka som utgjør omlag 900.000 dekar, dvs et mindre areal enn Meråker bruk:
– OVFs eiendommer er ikke kjempestore, men de er interessante fordi de ligger i nærheten av byer og tettsteder, langs hele kysten og i innlandet, der det per i dag ikke finnes mange statseiendommer.
Hun forteller at når jaktkortene til Sølvverket, et av få statseide jaktområder på Østlandet, legges ut for salg, så rives de bort på få minutter.
– En av eiendommene som det nye AS-et nå skal forvalte, grenser til Sølvverket. Så bare det å kunne utvide dette jaktområdet ville hjulpet utrolig mye det behovet som er.
---
Opplysningsvesenets fond (OVF)
- Opplysningsvesenets fond (OVF) har røtter tilbake til før reformasjonen, da kirken var en stor jordeier. Fondet ble grunnlovsfestet i 1821.
- I dag er OVF en av Norges største grunneiere, med inntekter fra tomteutleie, eiendomsutvikling, småkraft og kapitalforvaltning. Verdien var i 2023 stipulert til 9,5 mrd kroner.
- De siste tre tiårene har det vært stor diskusjon om fremtiden til fondet, og om verdiene skal regnes som kirkens eller statens eiendom.
- I debatten er fondet blitt omtalt som både «1800-tallets oljefond» og «kirkens arvesølv».
- Diskusjonen skjøt fart igjen etter at båndene mellom Staten og Den norske kirke ble løsnet. I 2022 vedtok Stortinget at avkastningen av fondet skulle benyttes til å finansiere vedlikehold av kirker.
- Som følge av dette, har Stortinget bestemt at fondet skal omgjøres til et statlig AS. Annengangs votering i saken fant sted denne uken.
---
Vil gi utmarka til Statskog
I gjengen som trasker rundt på skytefeltet på Grasåsen, er Arbeiderpartiets ordfører i Aurskog-Høland en enslig ikke jaktende-fugl som sverger til joggesko framfor jaktstøvler.
Om Roger Evjen vet mindre om jakt, vet han mer om OVF.
Aurskog-Høland er en av kommunene som tidligere har kranglet mye med fondets advokater om tomteavtalene. Kommunedirektøren her har tidligere kalt fondet for «en skamplett» i avisa du nå leser.
– Mange kommuner har vært irriterte i møte med OVF. OVF har vært sett på som en stat i staten. Derfor er det positivt at man har begynt å pirke borti dette, sier Evjen.
Den i følget som derimot er en erfaren, lokal jeger, er varaordfører Per-Steinar Slang. Han forteller om gode erfaringer med å ha jaktavtale med OVF, som har gitt ham forutsigbarhet.
Men der Slang gjerne vil ha en 10-årsavtale, er det andre jegere som foretrekker kortere avtaler, innvender de utsendte fra Jeger og Fisk.
Hvem er ‘Alle’?
Diskusjonen om hvordan OVFs eiendommer skal forvaltes, løper parallellt med andre debatter om hvem som har rett til å bruke naturressursene:
• Nylig dømte Høyesterett i en sak der lokalbefolkningen i Karasjok krevde enerett til naturressursene i kommunen. I dag er de tilgjengelige for alle beboere i fylket gjennom Finnmarksloven, noe også Høyesterett stadfestet.
• De siste årene har det pågått en diskusjon om hvordan man kan hindre allemannsretten i å bli en trussel mot villreinen. På Dovrefjell har det blant annet kommet forslag om å differensiere rettighetene mellom lokalbefolkningen og de besøkende, for eksempel gjennom å kreve at besøkende må kjøpe pass for å kunne entre villreinen og moskusens rike.
Varaordfører Slang er nå spent på veien videre for OVF-eiendommene:
– Spørsmålet her er hva man mener med å sikre allmenheten tilgang til jakt og fiske. Er dette for alle innbyggerne i landet? Eller for oss lokalt? spør han og slår følge med Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik og et par miljøbyråkrater i retning pistolbanen.
– Hvordan mener du det skal tolkes?
– Vi ønsker jo å ta vare på innbyggerne i kommunen. Men det viktigste er at eiendommene ikke blir lukket, eller kjøpt av private, sier han.
Vil hindre naturtap
Også Den norske turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv har forlangt at OVFs skog- og utmarksarealer bør overføres og integreres i Statsskog.
De har i likhet med Norges Jeger- og Fiskerforbund sendt høringssvar til regjeringen i forbindelse med at fondet omdannes til et AS
DNT peker på at selv om driften av skog- og utmarksarealene utgjør en begrenset andel av fondets årlige inntekter, så er dette betydelig samfunnsmessige verdier. De tror en overføring til Statskog vil sikre en helhetlig og effektiv forvaltning av alle statens skog- og utmarksarealer, og bidra til å hindre naturtap.
«Dersom det likevel besluttes at skog- og utmarksarealene skal forvaltes av Opplysningsvesenets fond eller et eventuelt aksjeselskap, mener vi det er nødvendig at regjeringen fastsetter nærmere føringer for hvordan skog- og utmarksarealene skal forvaltes ut fra nasjonale mål for friluftsliv, utslippskutt og bevaring av naturmangfold,» skriver DNT.
Sammenlignet med Statskog, som eier store, sammenhengende fjellpartier av skog, er OVFs eiendommer spredt som hagleskudd utover landet
— Torbjørn Ellingsen, kommunikasjonsrådgiver i OVF
Reagerte mot lobbyister
Engasjementet til friluftsorganisasjonene i saken, fikk ansatte i OVF til å sende brev til den politiske ledelsen i både Finansdepartementet og Justisdepartementet.
De påtalte «utstrakt lobbyvirksomhet» fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, og mente budskapet deres, om at det er best å overføre eiendommene til Statskog på sentrale punkter var feil.
OVFs hovedinnvending mot Statskogløsningen, er at eiendomsporteføljen til fondet skiller seg avgjørende fra Statskogs eiendommer, og at det blir et samfunnsøkonomisk bomskudd å flytte eierskapet.
– Sammenlignet med Statskog, som eier store, sammenhengende fjellpartier av skog, er OVFs eiendommer spredt som hagleskudd utover landet. Våre arealer er veldig fragmenterte, sier Torbjørn Ellingsen, kommunikasjonsrådgiver i OVF.
Eiendomsporteføljen ser slik ut, fordi den består av gammel prestegårdsskog og eiendommer som er blitt gitt til kirken av ulike årsaker. Denne sammensetningen gjør at det kreves en annen form for forvaltning enn hva Statskog driver, mener Ellingsen.
De står bak inatur
Jakt- og fiskerettighetene til Statskog har de siste årene blitt omsatt gjennom nettportalen inatur.no. Dette er et samarbeid mellom nettopp Statskog og Norges Jeger- og Fiskerforbund, og portalen gir inntekter til disse aktørene.
Også enkelte jakt- og fiskekort knyttet til OVF-eiendommer kan kjøpes her.
Men Ellingsen sier det å omsette rettighetene kan by på problemer uansett hvem som selger dem: Når det gjelder storviltjakt, er man etter viltloven pliktig til å inngå samarbeid med andre grunneiere dersom ens egen skogteig ikke er stor nok til å utløse jaktrett.
Og dette gjelder mange av OVFs eiendommer.
– Dette kravet forsvinner ikke selv om Statskog skulle overta. De kan ikke omsette rettighetene på inatur uten alle de andre grunneiernes tillatelse.
Bæring på tur
Men dette kan ha en fordel:
– Det kan sikre bedre naturforvaltning. Hvis retten til fiske og jakt i Østerdalen selges til en person fra Bærum, og den jegeren ikke får skutt elgen de to helgene man hadde tid, så blir den ikke skutt. En lokal jeger vil derimot kunne reise ut en onsdagskveld.
I brevet til justis- og finansdepartementet, skriver OVF at det blir uforholdsmessig dyrt å flytte eiendommene til Statskog. De viser til at allmennheten har stor grad av tilgang til ressursene, gjennom utstrakt samarbeid med lokale jeger- og fiskeforeninger, og lokale grunneiersamarbeid. Men skal eiendommene overføres til Statskog, er dette kun mulig ved salg til markedspris, etter norsk rett og EU/EØS-rett, påpeker Ellingsen, og sier kjøpssummen etter alt å dømme vil måtte bevilges over Statsbudsjettet.
– Det er samfunnsøkonomisk hull i hodet å bruke flere milliarder kroner på å flytte eierskapet til skogen, sier han, og advarer mot å begynne å selge ut verdiene i fondet:
– Da er det fare for at man raserer kirkebevaringsprogrammet.
Det er samfunnsøkonomisk hull i hodet å bruke flere milliarder kroner på å flytte eierskapet til skogen
— Torbjørn Ellingsen, kommunikasjonsrådgiver i OVF
Penger til 960 kirker
Det er den nye eieren, Næringsdepartementet, som skal legge strategien for det nye aksjeselskapet. Regjeringens svar til høringsinstansene som har etterlyst at eiendommer blir flyttet ut av fondet, har hittil vært at dette ligger utenfor det som politikerne skal ta stilling til i denne omgangen.
Derfor er lite bestemt om eierskapstrategien, bortsett fra at fondet skal ha som hovedoppgave å skaffe inntekter til kirkebevaringsprogrammet.
Norge har 960 vernede kirker, og regjeringen har vedtatt et bevaringsprogram for disse som vil koste 500 millioner kroner årlig. Det er dette som heretter skal finansieres gjennom OVFs virksomhet.
I forbindelse med at Stortinget vedtok at fondet skulle omgjøres til aksjeselskap, ba samtidig et flertall regjeringen om å «sørge for at aksjeselskapets mål, vedtekter eller strategi bidrar til allmennhetens reelle tilgang til jakt og fiske på selskapets eiendommer».
– Vi har ønsket å legge noe mer føringer på eierskapsstrategien for å ta disse bekymringene på alvor, forklarer saksordfører Åslaug Sem Jacobsen, men legger samtidig til:
– Men for å få bukt med det enorme etterslepet i kirkevedlikeholdet, så støtter vi at hovedformålet er høyest mulig avkastning, så pengene kommer dit de er tenkt.
Osfoss i NJFF sier bekymringen deres handler om at regjeringens eneste uttalte ambisjon for det nye AS-et, har vært at OVF skal skaffe inntekter. Til tross for at Stortinget nå har bedt om at flere hensyn blir tatt, er de bekymret for at det nye selskapet vil være mest opptatt av å tjene penger:
– Jakt og fiske er en grunneierrett. Og nettopp fordi eierne av eiendommer selv kan bestemme om det skal jaktes, hvem som skal jakte, og til hvilken pris, så er det viktig at staten har et bevisst forhold til sitt eierskap og har ambisjoner utover det å skape maksimal profitt, avslutter Osfoss i NJFF.