Kultur

Snakker ut om troen, kjærligheten og tapet av moren

MUSIKK: Bjørn Eidsvåg lengter fortsatt etter å skrive den siste store sangen om tro.

­– Jeg syns det er drøyt. Det er veldig rart å forholde meg til at jeg blir 70, sier Bjørn Eidsvåg.

LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg ble overrasket med hemmelig 70-årsfeiring i Oslo spektrum

På søndag runder den populære artisten en ny milepæl, når han for første gang skal skrive alderen sin med et sjutall først. 7­–0! Det er knapt så han kan tro det selv, forstår vi når vi møter ham til intervju på Hotel Bristol i den norske hovedstaden.

– Jeg husker da far ble 70. Da tenkte jeg at han var ordentlig gammel, husker jeg. Nå er det min tur. Men det fins ikke noe alternativ. Jeg må bare akseptere det. Så lenge hodet funker, har jeg stor glede av å være i live og være kreativ.

– Du står jo ikke med én fot i grava, akkurat?

– Jo, jeg gjør det! Jeg står med én fot i grava!

70-årsjubilanten smiler. Litt spøkefullt er det nok sagt, men et snev av alvor ligger bak:

– Man kan ikke forvente at man lever så mye lenger enn til 80. Det er bare ti år siden jeg ble 60. Dette går fort. Men nå har jeg lyst til å ha så god helse som mulig og få lov til å holde på med det jeg elsker å holde på med.

Bjørn Eidsvåg idag, med 27 album bak seg og en suksessfull teaterdebut. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Lengter etter å skrive en siste sang om tro

Det er ikke lenger enn en måned siden Bjørn Eidsvåg kom ut med ny singel. Flere låter er på vei, faktisk en hel EP – og allerede neste uke kommer sangen «Folk flest er snille». Artisten hviler ikke på laurbærene, alle de store hitene hans til tross. Alderen merker han først og fremst i et vondt kne, pluss en sterk dragning mot å tilbringe mer tid på hytta. Og han synes det er mer krevende enn før å skrive gode tekster. Så skal det da også godt gjøres å toppe seg selv etter mer enn 50 år som artist.

Det er likevel én sang han føler at han ennå ikke har skrevet, og som han er opptatt av at han må rekke å skrive før han en dag skal dø.

– Jeg lengter etter roen til å skrive en sang som uttrykker min tro og mitt gudsbilde. En sang som gjør at jeg kan senke skuldrene og tenke: Med denne troen og dette gudsbildet kan jeg dø. Den sangen leter jeg etter. Kanskje det må bli fem sanger, sier Eidsvåg.

Han har allerede fått fem av sangene sine inn i salmeboka. I tillegg burde nok både «Eg ser» og «Føtter på fjell» vært der – de brukes mye i kirkelige sammenhenger. Men fremdeles lengter han altså etter å skrive en siste sang som oppsummerer troen.

– Jeg må komme til en slags konklusjon når det gjelder mitt forhold til Gud.

Jeg lengter etter roen til å skrive en sang som uttrykker min tro og mitt gudsbilde

—  Bjørn Eidsvåg

Sang «Navnet Jesus» for sin døende mor

Moren til Bjørn Eidsvåg døde nylig og gravlegges på tirsdag, bare to dager etter at han selv fyller 70.

– Mor var 90 år og mett av dage. Da hun lå der og ikke klarte å si noe mer, det var så vidt hun pustet, begynner vi å spille bedehussanger for henne. Da skjer det noe med henne. Jeg spør: Er det noe du vil høre, mor? «Navnet Jesus», sier hun. Der ligger hun og finner hvile i sangen. Vi satt og grein heile gjengen, forteller han.

Det er mye lettere for ham å si alt han ikke tror på, enn det han faktisk tror på. Det er dette han nå ønsker å sirkle inn. Han har for så vidt gjort en del innsirklinger også tidligere. For noen år siden tok han for seg Jesus i teaterforestillingen Etterlyst: Jesus. Ifølge Eidsvåg var prosjektet i stor grad å formidle begeistringen hans for Jesus inn i en moderne tid.

– Fordommene mot Jesus er ganske store. Men fortellingen om han er svært inspirerende. Vis meg én annen fortelling som har betydd så mye i formingen av vår sosiale samvittighet og vårt verdisyn, sier Eidsvåg.

Jeg spør: Er det noe du vil høre, mor? «Navnet Jesus», sier hun

—  Bjørn Eidsvåg, om sin døende mor

Skulle egentlig bli baker

Både interessen for teologi og interessen for musikk sprang ut av Ten Sing-koret i oppveksten. Vel, interessen for musikk sprang ut enda tidligere, nemlig som følge av lyttingen til Beatles. Men ulike kristelige miljø har bidratt til å forme artisten Bjørn Eidsvåg. Som teologistudent på MF vitenskapelig høyskole startet han bandet Frender og begynte å ane konturene av en karriere innen musikken.

– Fra da av skjønte jeg at jeg skulle leve som artist, sier han.

Debutplata Inn for landing (1976) skulle bli et takeoff. Det var en av de første platene til Erik Hillestad og det nystartede Kirkelig Kulturverksted, og det neste tiåret holdt Eidsvåg seg der, før han etter hvert fikk nye samarbeidspartnere.

Gjennom de femti årene som artist har han gitt ut rundt 25 plater. Flere hundre sanger er det blitt, mange av dem store publikumssuksesser. Det som lå i løypa for ham fra barneårene av, var derimot å bli baker.

– Det var veien som var rydda for meg. Far var stolt over bakeriet han hadde bygd opp, og hadde forventninger om at jeg skulle overta. Men så skjønte han jo etter hvert at det ikke ble sånn, sier Eidsvåg, som likevel fikk oppleve at faren var stolt av retningsvalget hans.

Bjørn Eidsvåg på kontoret sitt på Lier psykiatriske sykehus i 1982. Han var i ferd med å avslutte LP-en Passe gal, hvor flere av tekstene var inspirert av jobben innenfor psykiatrien.

Bjørns tre B-er

De tre pilarene i Bjørn Eidsvågs musikalske utvikling kan muligens omtales som «de tre B-ene»: bedehusmusikken, Beatles og Bob Dylan. Eidsvåg forteller ikke minst om hvordan musikken på bedehuset traff ham noe voldsomt:

– De handlet om noe viktig! Det var liv og død, frelse og fortapelse, svik, fall og oppreising, tilgivelse og nåde. Og fremfor alt var det Jesus! Jeg ble grepet av det fra første stund. Musikken betydde noe, sier Eidsvåg.

Med Beatles kom den musikalske revolusjonen, med måten de spilte på. Og så kom Dylan og fylte på med innhold.

– Det var protestsanger jeg ville bli. Sangevangelist og protestsanger, sier artisten.

– Hva tenker du om at mange av sangene dine blir sunget rundt omkring i norske kirker og bedehus?

– Det er noe av det kjekkeste ved det jeg holder på meg. Det er det jeg vil! Jeg skriver ikke så allsangvennlig, siden jeg har en litt løs form på sangene mine. Men det er stort. Jeg har også hørt mange varianter av sangene mine fra ulike barnekor, tensingkor og profesjonelle, og det er like stas hver gang, sier han.

– Det er kanskje vanskelig å ta innover seg hvor omfattende det er?

– Ja, på en måte. Det er rørende og stas, men jeg går ikke rundt og tenker så mye på det.

Bjørn Eidsvåg 70 år

– Kirken er blitt en progressiv kraft

Eidsvåg er også litt tilbakeholden til at sangene hans har vært med på å forme troslivet til mange mennesker. Selv mener han at han bare har «skrevet noen sanger».

– Men om noe av det jeg har gjort har vært til hjelp for noen, og at det har fungert frigjørende, så er jeg veldig glad for det. Det har vært en intensjon for meg å åpne noen dører innenfor kristen- og kirkelivet. Det skal være tillatt å stille spørsmål ved alt. Det er tillatt å være skeiv. Rommet skal være raust og omfavne alle, sier Eidsvåg.

Han synes at Den norske kirke har utviklet seg «fantastisk positivt» på de årene han har vært artist. Selv er han ikke lenger noen opprørsk kraft innenfor kirken, erkjenner han. Endringen kom for lenge siden, nesten mens han selv satt på sidelinjen og ikke helt fikk med seg hva som skjedde.

– Kirken i dag er langt mer frampå enn det jeg tidligere tenkte og trodde. Den er blitt en progressiv kraft, mener artisten.

Det er svært lenge siden han måtte slåss for å få lov til å bruke slagverk i kirkerommet, for eksempel. Mye av det problematiske han opplevde i kirken som ung artist var et uttrykk for fordommer, ikke teologi.

– Jeg er veldig glad i flesteparten av de historiene som kirken forvalter. Jeg liker å fordype meg i dem, bli omfavnet av dem. De har så store dybder. For meg fungerer de som et kraftsenter for ydmykhet og kjærlighet, sier Eidsvåg.

Jeg er veldig glad i flesteparten av historiene som kirken forvalter

—  Bjørn Eidsvåg

– Troen er en drivkraft i livet mitt

Når han bøyer seg i respekt for noe som er større enn ham, bruker han selv ordet «Gud», men har samtidig ingen problemer med at andre ikke kan gjøre det samme. Han har ikke behov for å kategorisere mennesker, som han sier.

På samme vis er han forsiktig med å utbasunere sin egen tro for høyrøstet, og er stadig redd for å bli plassert i en for trang bås.

– Men etter min egen definisjon er jeg en troende. Troen er en drivkraft i livet mitt. Det at kjærligheten er større enn min egen evne til å elske. Hver gang jeg mislykkes i å være det gode mennesket jeg har lyst til å være, vet jeg at jeg ikke trenger å gi opp. Her spiller kirken en stor rolle. Vi kan gå videre selv om vi har gjort feil, sier han.

– Du har jo skrevet mye om den kristne nåden i sangene dine?

– Ja. «Floden», for eksempel, som er blitt fryktelig mistolket, er en sang om nåde.

– «Nåde i stedet for krav». Nåde i stedet for dommedag. Det går jo igjen?

– Nådebegrepet er en arv jeg har med meg fra den lavkirkelige oppveksten min, og som jeg setter stor pris på.

– Du har også sagt det enkelt, men svært sterkt i «Kyrie»: «Likavel er du lika glad i meg, tilgir meg alle feilå mine»?

– Det er bærebjelken i kjærligheten. Det er det som er fundamentet, og det vakreste vi kan formidle som kirke. Vi må bare passe oss for at ikke handlingene våre står i veien for forkynnelsen.

Musikk, kirke, Bjørn Eidsvåg, som prest på Landsspeiderleiren på Skaugum, 07.08.1989

Har vært gift med kona i 50 år

Når vi snakker om kjærlighet, kommer vi ikke utenom Bjørn Eidsvågs privatliv. Til høsten har han vært gift med kona si, Ragnhild Idsøe, i femti år. De har vært kjærester siden de var 16 år gamle.

– Vi har av og til vært brydd over at vi har vært kjærester så lenge. En forandrer seg jo. Men jeg er så ufattelig glad for at hun fortsatt er kona mi. Jeg blir bare mer og mer glad, sier Eidsvåg.

– Er du fortsatt forelska i kona di?

– Forelskelse varer vel ikke i over 50 år, men jeg kjenner fortsatt på det. Det vil jeg si. Den første forelskelsen er der ikke lenger, men jeg kjenner fortsatt på forelskelsesøyeblikk. Det er nydelig.

Han peker samtidig på at avstand også kan være bra for å få et langvarig forhold til å funke.

– For det kan være litt sånn innimellom, at man er to små planeter i hvert sitt univers?

– Det er en ressurs, mener jeg. Gi hverandre rom! Tillate hverandre en utvikling! Man kan ikke sitte og overvåke den andre eller være engstelig for at noe skal forandre seg. Forandringene i livet vårt har vært en velsignelse og en gave. Vi har hatt våre utfordringer, men jobbet oss igjennom det, sier Eidsvåg.

Jeg er så ufattelig glad for at hun fortsatt er kona mi. Jeg blir bare mer og mer glad.

—  Bjørn Eidsvåg, om kona Ragnhild Idsøe

– Jeg er ingen drømmemann

– Hvor viktig i et forhold er det å tåle og bli tålt?

– Det er det som er kjærlighet i et tett og nært forhold, at man tåler hverandre. Hvis man begynner å regissere livet for partneren din, starter du på veien mot å ødelegge forholdet. Så man må gå den andre veien: Gi frihet, være nysgjerrig og spørrende. Så får du håpe at du blir sett og tatt på samme måte. Jeg synes «Tålt» er en vakker kjærlighetstekst, iallfall beskriver den mitt eget kjærlighetsforhold på en god måte.

Eidsvåg mener at han på ingen måte har vært noen «drømmemann». Men kona hans har kjent ham siden lenge før han ble kjent for alle i Norge. Hun kom ikke inn i livet hans med stjerner i øynene.

– Ragnhild vet hva hun har hatt med å gjøre. Jeg er ingen drømmemann. Men jeg er en ganske god mann som gjerne vil. Jeg tror det er ganske oppriktig i forhold til hvor jeg er, hva jeg står i, hva jeg mener og hva jeg tenker, sier han.

Det er det som er kjærlighet i et tett og nært forhold, at man tåler hverandre.

—  Bjørn Eidsvåg
Bjørn Eidsvåg og Ragnhild Idsøe

Barn er bærere av kjærligheten

Og så har de hatt ungene. Barn er bærere av kjærligheten, sier artisten som er far til tre – Einar, Simen og Lise.

Det kjekkeste de gjør sammen, er å samles om måltider, der også flokken av barnebarn får sette sitt preg på samværet.

– Du har skrevet en del om lykken med barn, som i «Shalala»: «Når unga leke og har det godt, da er livet utrulig flott»? Enkelt, men med stor sannhet i seg?

– Min gode venn, Kjell Nupen, som dessverre døde for ti år siden, lærte meg at jeg må tåle å nærme meg det banale hvis jeg i det hele tatt skal treffe det geniale. Du må våge å si ting enkelt, sier Eidsvåg.

Den populære artisten ser ikke på sin egen diktning som poesi i litterær forstand. Han mener at sanglyrikken ikke kan løsrives fra musikken. Og han skriver alltid med et budskap, ikke i kristelig forstand, men at han vil ha noe å si.

– Jeg kan ikke skrive hvis jeg ikke har et budskap, sier han.

– Jeg må ha noe å formidle.

– Hvilke av dine egne sanger synes du selv er de beste?

– Det er nok «Eg ser» og «Skyfri himmel». Særlig «Skyfri himmel». Jeg kjenner det hver gang jeg synger den sangen. Her er det noe, liksom. Dette er spesielt.

God stemning også da «Hver gang vi møtes»-artistene møttes igjen i et vinterkaldt Oslo onsdag: F.v. Kristian Kristensen, Ingebjørg Bratland, Emma Steinbakken, Freddy Kalas, Karoline Krüger, Isah og Bjørn Eidsvåg. Foto: Javad Parsa / NTB

Råder oss til å være rause

Når han nå fyller 70, synes Bjørn Eidsvåg at han er på et veldig godt sted i livet. Han erfarer likevel noen ettervirkninger av en oppvekst med «synd og skyld i omgivelsene sine», som han sier. «Styggen på ryggen» kaller han disse, med et nikk til rapperen Pål Tøien (OnklP).

– Når styggen på ryggen kommer, som den gjør nesten hver morgen, blir jeg minnet om dumme ting jeg har gjort og sagt. Ting som jeg angrer på. Men nå lar jeg tankene bare komme, og jeg har begynt å tenke at det sikkert er enda verre. Då går tankene over av seg selv etter en times tid, sier han.

Dersom han skal formidle av sin livserfaring til Vårt Lands lesere, vil han si at vi skal ha respekt for at «ethvert menneske bærer sin egen historie».

– Jobb konstant med å være raus. Det prøver jeg å gjøre selv, sier Bjørn Eidsvåg.

– Å jobbe for å være raus er det beste rådet jeg kan gi.

---

Bjørn Eidsvåg

  • Norsk artist
  • Debuterte med plata «Inn for landing» i 1976 og har siden gitt ut en rekke populære og kritikerroste album
  • Står bak kjente sanger som «Eg ser», «Føtter på fjell», «Kyrie», «Mysteriet deg», «Skyfri himmel», «Floden», «To små planeter», «Shalala», «Ingen vei tilbake» og en rekke andre
  • Har fem salmer i Norsk salmebok 2013: «I en natt så kald og klar», «Du låg og skalv av angst på kne» («Kyrie»), «En tåre renner fra ikonet» («Til alle tider»), «Som et barn ble du båret til meg» og «Du har eit liv som er verdt å leva».
  • Gift med Ragnhild Idsøe. Har tre barn og flere barnebarn.
  • Fyller 70 år søndag 17. mars

---

Les mer om mer disse temaene:

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur