Musikkprofessor: – Kvaliteten vil gå ned ved ansettelser

Vitnene i Solistkoret-saken fikk en rekke ganger spørsmål fra Solistkorets advokater om hvorfor de trodde Solistkoret holdt et høyt internasjonalt nivå og vant priser.

– Hva skjer med koret hvis man ansetter? spurte advokaten.

– Da er jeg redd for at Solistkoret slik det fremstår i dag ikke eksisterer mer. Fordi det ikke lenger blir mulig å tiltrekke seg nye sangere. Kvaliteten vil gå ned, sa sangprofessor Mona Julsrud i sin vitneforklaring torsdag.

Det Grete Pedersen får til er unikt. Jeg har ikke sett noe lignende

—  Mona Julsrud, sangprofessor

Pedersens verden

Julsrud jobber ved Norges musikkhøgskole, og var den siste i vitneboksen torsdag ettermiddag. Hun har vært sanglæreren til mange sangere som har jobbet for Solistkoret, og har selv en solistkarriere bak seg

Julsrud snakket varmt om Det norske solistkor, og omtalte «den kunstneriske visjonen» i koret som «unik».

– Det er et kor som er veldig anerkjent internasjonalt. Det Grete Pedersen får til er unikt. Jeg har ikke sett noe lignende, sa Julsrud og omtalte Solistkoret som «den verden Grete Pedersen har skapt».

Utrygg

Vårt Land følger rettssaken som pågår i Oslo tingrett denne uken, der en sanger krever fast stilling i Det norske solistkor.

Sangeren har i 16 år vært tilknyttet koret gjennom såkalte intensjonsavtaler. Det rettslige spørsmålet i saken er om sangeren er feilklassifisert, og skulle ha vært regnet som arbeidstaker med rettigheter etter arbeidsmiljøloven.

Retten skal nå gjøre en helhetsvurdering av ulike hensyn som er definert i forarbeidene til arbeidsmiljøloven og gjennom rettspraksis. Det har skjedd en utvikling i arbeidsretten de siste årene, som samlet sett styrker arbeidstakers vern.

– Kvalitetsstempel å synge i Solistkoret

Julsrud sa i sin forklaring at hun mente at folk som satset på en sangkarriere var fullt klar over at de ikke ville få en arbeidshverdag som faste ansatte, men at dette også på mange måter var ønskelig:

– Det er utrygt å utdanne seg til noe hvor det ikke er så mange faste jobber. Det som gjør at Solistkoret kan tiltrekke seg så mange sangere, er at sangerne kan utvikle frilanskarrieren, sa Julsrud.

Hun tegnet et bilde av at sangerne hadde et fortrinn i frilansmarkedet ved å være tilknyttet solistkoret, da hun fortalte at hun kunne få telefoner fra konsertarrangører som var på jakt etter solister, og som responderte positivt når de fikk anbefalt folk med bakgrunn fra Solistkoret.

– Det er et kvalitetsstempel å synge i Solistkoret, sa Julsrud.

---

Solistkoret-saken

• Det Norske Solistkor består av 26 sangere som er tilknyttet koret gjennom intensjonsavtaler.
• Nå krever en sanger fast stilling etter å ha jobbet i koret i 16 år. Solistkoret avviser kravet.
• Saken går i Oslo tingrett 5.–8. mars.
• LES OGSÅ: Går rettens vei for fast jobb i Solistkoret – Sangere snakker om fryktkultur i Solistkoret

---

Vitne: Pedersen luket ut eldre sangere

Et spørsmål som var mye oppe i retten torsdag, var om det var nødvendig for dirigenten å kunne skifte ut besetningen for på den måten å forme det ønskelige klangidealet.

Paul Kirby forklarte at han hadde oppfattet det slik at kunstnerisk leder ønsket å gi videre et kor med en yngre besetning til sin etterfølger. Kunstnerisk leder skal etter planen tre av i 2025. Kirby mente at hun hadde luket ut eldre sangere over tid.

Det er også kommet frem at Solistkoret har drøftet at kvinnelige sangere over 41 år og mannlige sangere over 45 år skal få kortere intensjonsavtaler.

Endrer stemmen seg?

Julsrud, som er sangprofessor, fikk spørsmål om hvordan en stemme utviklet seg over tid.

– En stemme vil kontinuerlig være i forandring, i likhet med resten av kroppen, sa hun, og la til at en sanger vil klinge annerledes som 25- åring enn 50-åring.

Samtidig benektet hun at det var noen automatikk i at man ble en dårligere sanger etterhvert som man ble eldre.

– Det er veldig individuelt, sa hun, og mente dette handlet om hvordan man vedlikeholdt stemmen, og om man sang på en sunn måte.

Sangeren Marit Sehl avviste også i sin vitneforklaring at det var noen automatikk i at stemmen endrer seg etterhvert som man blir eldre:

– For noen endrer det seg mer, for andre ikke. Jeg vil ikke på generelt grunnlag si at det ender seg veldig mye. Det er ikke veldig typisk.

Skal en kvinne i 40-årene møte det at «fordi noen synes jeg bør byttes ut, så kommer jeg til å miste jobben»?

—  Marit Sehl, sanger

– Systemplan

Hun mente at en dirigent hadde mange andre muligheter til å jobbe med klangen enn bare det å bytte ut eldre sangere med yngre sangere.

Sehl sang i koret fram til 2017, og sa at hun i ettertid hadde tenkt på at lojaliteten sangerne imellom ikke hadde vært så sterk.

– Så lenge du er på en kontrakt er alt i orden, men den dagen vil komme på et tidspunkt at det er deg som berøres. Og hvordan vil det oppleves? sa hun.

Hun sa ut hun i ettertid hadde opplevd at det verdifullt å føle seg trygg i jobben. Sehl sa hun stilte i retten fordi hun opplevde at dette var en prinsipiell sak som også hadde et kjønnsaspekt:

– Det er på systemplan. Skal en kvinne i 40-årene møte det at «fordi noen synes jeg bør byttes ut, så kommer jeg til å miste jobben»? Jeg ser ikke den store forskjellen på sangere og andre, så lenge du er kvalifisert: Du bør ikke kunne sies opp uten en prosess og uten skjellig grunn, sa Sehl.

Syv hensyn

Fredag morgen begynte prosedyrene. Det var saksøkers advokat Lars Christian Fjeldstad fra LO-advokatene, som begynte.

Det er flere hensyn som retten skal vurdere i spørsmålet om noen er arbeidstaker eller ei. Dette følger av forarbeidene og rettspraksis. Hensynene er disse:

• Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning
• Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet
• Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse
• Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet
• Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn
• Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister
• Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver

– Felles arbeidsinnsats

Fjeldstad la vekt på de to første hensynene, at sangeren har personlig arbeidsplikt, uten mulighet for å stille med medhjelper eller «stand in», og at sangeren er underlagt ledelse og kontroll.

Han sa også at sangerne ikke hadde noen resultatforpliktelse.

– Det Solistkoret skal levere til publikum, er et resultat av sangernes felles arbeidsinnsats, valg av dirigent, repertoar og så videre. Kunstnerisk leder har skapt lydbildet, og det igjen er et felles produkt.

Dette samspillet er det Solistkoret som har full ledelse og kontroll over, og er ansvarlig for resultatet av, ifølge Fjeldstad.

– Selv om man skal komme godt forberedt og synge bra, er det personlig arbeidskraft de skal levere, ikke et forhåndsdefinert resultat.

Hvem sin risiko?

Fjeldstad sa at han kanskje trodde Solistkoret hadde misforstått hva som ligger i arbeidsrettens risikobegrep.

Han viste til at motparten mener sangerne har en resultatforpliktelse, altså at sangeren plikter å levere et bestemt resultat. Men hver enkelt sanger løper ingen økonomisk risiko om konserten går dårlig, bemerket han.

Fjeldheim viste til at det er én person, altså kunstnerisk leder, som tar avgjørelsen om hvem som får forlenget kontrakt.

– Det innebærer at musikerne er helt avhengig av at kunstnerisk leder fortsatt er fornøyd når ny avtale skal inngås. Det skaper et sterkt avhengighetsforhold til denne ene personen. Sangernes frihet til å velge, har i realiteten ikke så stor betydning, hevdet han.

Fjeldstad understreket at arbeidsmiljøloven ikke har gjort noe unntak for kultursektoren.

Han trakk også fram at Solistkoret har hatt fast post på statsbudsjettet siden 2014, og at mesteparten av inntektene kommer herfra.

– Eliteutøvere

I sin sluttprosedyre sa Solistkorets advokat at det var gode grunner til at Solistkoret virksomhet ikke skulle falle inn under arbeidsmiljøloven.

Han mente vitneforklaringer, priser og korets egne vedtekter underbygget at koret var å regne som eliteutøvere.

– Hvor mange pretenderer at man er landets beste? Hvor mange pretenderer at man er landslaget? Det spørsmålet skal dere har med inn, når dere skal gjøre en formålsorientert helhetsvurdering, sa advokat Knudsen til dommerpanelet, og la vekt på ordet «formål».

Skjerpet beviskrav

Etter endringene i arbeidsmiljøloven følger det at oppdragsgiver har et skjerpet beviskrav med tanke på å godtgjøre at man ikke skal klassifiseres som en arbeidstaker.

– Solistkoret har ikke noe problem med å oppfylle beviskravene. Men hvor er bevisene knyttet til det vi har hørt de siste dagene? spurte Knudsen og viste til påstander som at «Grete Pedersen er det øverste reelle organet selv om vedtektene sier noe annet», eller at «friheten til å takke nei er kunstig».

– Det er noen som må lede.

Knudsen gikk gjennom mesteparten av nevnte 7-punktsliste, og sa etterpå at han mente en totalvurdering ville vise med styrke at sangeren var korrekt klassifisert som oppdragstaker.

Underveis la han særlig vekt på spørsmålet om ledelse og kontroll. Han mente det var bragt på det rene at sangeren ikke hadde noen plikt til å underordne seg.

Han mente også at det måtte gjøres en distinksjon mellom arbeidsrettslig ledelse og kontroll og kunstnerisk ledelse og kontroll.

– Snakker vi om kunstnerisk ledelse, er hele forutsetning at sangerne underlegger seg den kunstneriske ledelsen. Man kan ikke oppnå et kunstnerisk resultatet uten at man underligger seg kunstnerisk ledelse og kontroll, sa Knudsen, og mente at det i en slik virksomhet var ønskelig med asymmetri:

– Det er noen som må lede. Så skal man forholde seg til folkeskikk, men det er ikke slik at man skal ha medbestemmelsesrett på det kunstneriske. Her er det rett og slett at man overlater til kunstnerisk leder å definere hva som er et godt resultat.

Advokaten mente de formelle strukturene i koret, og vitneforklaringene til sangerne, beviste at sangerne hadde innflytelse

– Er landslaget forpliktet til å ansette Martin Ødegaard?

I replikk og duplikk kom begge advokatene tilbake til spørsmålet om Solistkoret var så spesielt at man måtte si at arbeidsmiljøloven ikke kunne regnes som relevant.

Fjeldstad mente Solistkoret ikke skilte seg ut, og viste til at både Operaen og Oslo-filharmonien holdt et «skyhøyt nivå» selv om de hadde faste stillinger.

Knudsen kalte på sin side det Solistkoret drev med som «høyprestasjonsvirksomhet», og sammenlignet det med et landslag.

– Er landslaget forpliktet til å ansette Martin Ødegaard? Man kan gi en midlertid ansettelse, men hvorfor gjør man ikke det? Fordi det blir søkt, svarte han, og stilte et nytt spørsmål:

– Er vi egentlig der at alle høyprestasjonsvirksomheter må være beskyttet av arbeidsmiljøloven?

Se også disse artiklene:

Dag 1 og 2. Dirigenten: «Sangerne er helt fantastiske juveler»

Dag 3: Frank Havrøy etterlyser regulering av korfeltet. I Trondheim har sangerne faste stillinger.