Solistkoret-saken: – Svært viktig å få en avklaring om ansettelser

– Korfeltet trenger en grensedragning knyttet til hva det er å være oppdragstaker. Retten må ta stilling til hva som skjer når noe er gjentakende, over flere år, sa Frank Havrøy.

Onsdag vitnet Havrøy i rettssaken der en sanger krever fast ansettelse i Det norske solistkor. Havrøy er professor i ensemblesang ved Norges musikkhøgskole og kunstnerisk leder i Trondheim vokalensemble.

– Jeg tror det er kjempeviktig å få en avklaring. Det er viktig for alle som driver ensembler, og for musikere som er engasjert over lengre perioder, sa han.

Har ansatt fast

Trondheim vokalensemble har åtte fast ansatte sangere i 60 prosent-stillinger. Dermed har ensemblet en annen organisering enn Solistkoret, hvor sangerne går på såkalte intensjonsavtaler.

Det er her striden står i Oslo tingrett: Tilsier måten Solistkoret er organisert på at sangerne må anses som arbeidstakere med faste stillinger, eller er sangerne å regne som oppdragstakere?

Valget om å ansette i faste stillinger begrunner Havrøy med at sangerne deltar i koret over lang tid, og at de forventes å gjøre det.

– Da er det ryddigst å ansette i fast stilling.

---

Dette er saken

• Det Norske Solistkor profilerer seg som «Hele Norges kor» og et elitekor på europeisk nivå.
• Nå krever en sanger fast stilling etter å ha jobbet i koret i 16 år. Solistkoret avviser kravet.
• Saken går i Oslo tingrett 5.–8. mars.
• Retten skal ta stilling til gyldigheten av de såkalte intensjonsavtalene i koret.
• LES OGSÅ: Dag 1 og 2 i retten: Sanger om dirigenten – Hun kalte det å putte folk i kjøleskapet
• LES OGSÅ: Går rettens vei for fast jobb i Solistkoret – Sangere snakker om fryktkultur i Solistkoret

---

Han forklarte at ensemblet følger tariffavtalene til Trondheim Symfoniorkester (TSO). Sangerne har 182 vakter på 3 timer. Utover det har de cirka 30 prosent til rådighet til eksempelvis å øve repertoaret eller trene stemmen. Dette er såkalt «ubunden tid».

Profesjonelle sangere kan ha flere ulike oppdrag som skal kombineres i løpet av et år. Havrøy fortalte at i Trondheim vokalensemble skal alle prosjektplaner være lagt i detalj minst et halvt år forkant. Denne planleggingen opplevde han som uproblematisk å forholde seg til.

Havrøy sa at ensemblet tilstreber fleksibilitet, slik at det skal være mulig for hver enkelt sanger å kombinere stillingen med ulike oppdrag utenom. Han svarte bekreftende på at sangerne som arbeidstakere har plikt til å stille på jobb når planene de har fått er blitt godkjent, sett bort fra ved sykdom eller ulønnet permisjon.

Havrøy fikk også spørsmål om hvordan de håndterer eventuelle oppsigelsessaker. Han kunne ikke svare på det, men sa at han regnet med at TSO hadde rutiner for dette.

Rettigheter og plikter

Havrøy var sammen med Lise Davidsen de to siste til å vitne onsdag ettermiddag. Lise Davidsen er en internasjonalt kjent operasanger, som var fast sanger i Solistkoret for 13 år siden. Hun fortalte om frilanstilværelsen og hva som krevdes av henne som sanger i Solistkoret. Hun sa også at hun ikke kunne ha sunget for Solistkoret i dag, på grunn av utviklingen hun har hatt som sanger.

Torsdag startet med vitnemål fra flere sangere. Først ut var to tidligere sangere i Solistkoret, Paul Kirby og Robert Lind. Disse var innkalt av saksøkersiden.

Kor og næringsliv

Kirby har mastergrad i ledelse fra Handelshøyskolen BI, og Solistkorets advokat ville vite om han mente det var noe spesielt med det å lede et kor versus å være leder i næringslivet.

Kirby bekreftet at forskjellen var stor, men utdypet samtidig:

– Du må alltid veie mot hverandre arbeidsetikk og det kunstneriske produktet og kvaliteten. Kjører man sangerne hardt nok uten at de får livskvalitet, blir det ikke noe ensemble lenger.

– Er det slik i et høyprestasjonsmiljø, at man tåler å bli ledet på den måten? spurte advokaten.

– Jeg opplevde to sider av Grete Pedersen. Hun var veldig smilende, men det var aldri noe spørsmål om hvem som hadde siste ord.

Advokaten spurte om det ikke var det at Pedersen hadde fått følge sine visjoner som gjorde at Solistkoret var «et av Europas beste kor».

– Du skal ikke se bort fra at Solistkorets nivå internasjonalt sett handler om at hun ble støttet av den norske stat, sa Kirby og sa at dette hadde skjedd på en tid da det var «mer eller mindre ingen konkurranse her i landet».

Som Vårt Land har fortalt tidligere, er det først de siste 15 årene at det har skjedd en storsatsing på profesjonelt korliv her til lands. Solistkoret kom på statsbudsjettet i 2014.

Papirdemokrati

Robert Lind var neste til å vitne. Han jobber ikke lenger som sanger, men var i Solistkoret i flere år på intensjonsavtaler med varighet på to og tre år.

Lind tegnet et bilde av et kor der sangerne hadde liten innflytelse.

– På papiret ser det ut som et demokrati, at sangerne er med og bestemmer. Men min opplevelse var at det i praksis ikke var sånn, sa han

Blant annet trakk han fram at selv om stiftelsen Det norske solistkor blir styrt av et råd som består av sangerne, så er det kunstnerisk leder som velger sangerne, og dermed dem som sitter i rådet.

Lind mente det var vanskelig for sangerne å si sin sanne mening om ting. Han beskrev et kor der dirigenten hadde sine favoritter, og der man vegret seg for å si noe i frykt for å miste kontrakten.

Også Lind mente ordet fryktkultur beskrev forholdene.

– I det du har en arbeidshverdag hvor du ikke kan si det du tenker i frykt for konsekvensene, så er det etter min mening en fryktkultur, sa han.

Motpartens advokat spurte om man ikke måtte være vitende om at man underla seg en form for seleksjon når man søkte seg til Solistkoret og fikk plass her.

– Nå er jeg ikke helt siker på hvor du vil hen, svarte Lind.

– Dette handler vel egentlig om kvalitet på kunst og kunsten? spurte advokaten.

– Men denne saken handler om tilknytning i arbeidslivet, og at sangere også skal ha en trygghet som andre arbeidstakere i Norge, svarte Lind.

Avviste fryktkultur

Sangerne Ditte Bræin og Håvard Gravdal var innkalt som vitner av saksøkte. Begge synger i koret nå, og Gravdal sitter i styret. Han var opptatt av å si at han ikke kjente seg igjen i fryktkultur-beskrivelsene, og sa at «over 90 prosent» av de nåværende sangerne så det slik.

Gravdal mente det derimot kunne oppstå fryktkultur hvis det hadde vært et kor bestående av sangere i faste stillinger:

– Det kunne skapt annen dynamikk. Jeg tror fryktkulturen da heller ville vært mellom sangerne, sa han, og sa det var «en stor befrielse at vi ikke skal bedømme hverandre og skule på hverandre».

– Vi slipper det med den modellen vi har i koret.

– Stor frihet

Gravdal og Bræin gjorde rede for hva som var forventet av dem og mente dagens intensjonsavtaler ga dem stor frihet til å utvikle sine karrierer som sangere og selvstendig næringsdrivende.

Begge ble spurt av Solistkorets advokater om hva de mente gjorde at Solistkoret utmerket seg.

Det er hele tiden å søke etter magi, nytt publikum, nytt rom, ny musikk

—  Håvard Gravdal, sanger i Solistkoret

– Jeg synes det er en mentalitet hos kunstnerisk leder som smitter over på ensemblet, det er hele tiden å søke etter magi, nytt publikum, nytt rom, ny musikk. Det er aldri slik at autopiloten slår inn. Det er noe innovativt der som oppleves unikt sammenlignet med andre ensembler, sa Gravdal

– Enhver ny konsert er noe nytt. Man skal være på tå hev, pushe hverandre, gjøre hverandre gode, og oppleve at vi topper formen på konsert, sa han.

Gjennomslag

Bræin beskrev et godt forhold mellom henne og kunstnerisk leder, der hun opplevde at kunstnerisk leder ga ærlige tilbakemeldinger.

Hun mente sangerne hadde medbestemmelsesrett, og hadde fått gjennomslag i sine ønsker ved flere anledninger.

For egen del sa at hun hadde takket nei til mange oppdrag, og også trukket seg fra oppdrag uten at dette hadde fått konsekvenser.

Hva hvis avtalebrudd?

Saksøkers advokat var opptatt av å vise at det ikke får økonomiske konsekvenser hvis en sanger i Solistkoret ikke leverer i tråd med hva som var forventet.

Det kom fram i spørsmålene både til Bræin og til Eva Lunde, som er nestleder i styret i Solistkoret.

Gjennom spørsmålene kom det frem at solistkorets sangere fortsatt ville få betalt hvis de leverte under pari.

Advokaten påpekte overfor Eva Lunde at han ikke ville betalt en rørlegger hvis rørleggeren gjorde en dårlig jobb.

– Det er forskjellige sektorer, svarte Lunde, som er utdannet jurist og sanger, og jobber for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Ga redegjørelse etter Tromsøysund

Lunde sa at styret vurderte det slik at dagens tilknytningsform mellom sangerne og Stiftelsen Det norske solistkor var lovlig.

Hun hadde gitt styret en redegjørelse av den rettslige situasjonen etter Tromsøysund-saken som ble lagt fram for styret i februar 2023.

– Min foreløpige vurdering var at vi driver lovlig i henhold til lov og rettspraksis, men at dette er et område i utvikling som vi er nødt til å følge med på fremover, sa hun.

Lunde la også vekt på at sangerne kunne endre dagens system:

– Dersom en eller flere sangere ønsket å endre tilknytningsformen. Hvordan kunne man gå fram? spurte advokaten.

Min foreløpige vurdering var at vi driver lovlig i henhold til lov og rettspraksis, men at dette er et område i utvikling som vi er nødt til å følge med på fremover

—  Eva Lunde, nestleder i styret til Solistkoret

– Da kan man gjennom rådsmøtet med to tredjedels flertall endre det. Sangerne kan sende en sak til styret innen januar en gang, og så kan man stemme over det i rådsmøtet, svarte Lunde.

Hun sa styret ikke hadde fått en sak om endre tilknytningsform på bordet i hennes tid, men bekreftet at «det har vært på tale».

Lunde mente et kor som Solistkoret trenger dagens modell, og viste til at ansettelsesforhold ville gi arbeidergiver mange plikter.

– Men arbeidstaker har også en del plikter som jeg tror at passer dårlig i den type virksomhet man snakker om her, sa hun.