Dirigenten: «Sangerne er fantastiske juveler»

– Det er en opplevelse av å bli utsatt for ekstrem kontroll, sa sangeren som går til rettssak om det å synge i Det Norske Solistkor.

Sangeren har i 16 år gått på såkalte intensjonsavtaler, og krever nå fast stilling. Tirsdag 5. mars startet rettssaken i Oslo tingrett.

Vi kalte det at hun putter folk i kjøleskapet

—  Sangeren om kunstnerisk leder i Solistkoret

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Solistkoret avviser kravet. Hovedspørsmålet i saken er om sangeren har vært uriktig klassifisert som oppdragstaker. Det er arbeidsmiljøloven paragraf 1–8 som definerer om noen er å regne som arbeidstaker, og retten må ta stilling til om det å være sanger i solistkoret faller inn under denne definisjonen.

I rettskildene legges det vekt på en rekke hensyn som skal vurderes for å avgjøre spørsmålet, og Høyesterett har tidligere uttalt at det er lovgivers intensjon at de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven skal vernes, slik at arbeidstakerbegrepet derfor skal gis en vid tolkning.

Et av de viktigste hensynene for å avgjøre om noen er arbeidstaker, handler om man er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.

Dette var også et helt sentralt spørsmål da partene møttes i tingretten første dag. Vårt Land følger rettssaken og oppdaterer løpende på nett.

---

Dette er saken

• Det Norske Solistkor profilerer seg som «Hele Norges kor» og et elitekor på europeisk nivå.
• Nå krever en sanger fast stilling etter å ha jobbet i koret i 16 år. Solistkoret avviser kravet.
• Saken går i Oslo tingrett 5.–8. mars.
• Retten skal ta stilling til gyldigheten av de såkalte intensjonsavtalene i koret.

---

Solistkorets advokat, Alf Kåre Knudsen fra Ræder Bing, la vekt på at sangerne sto fritt til å takke ja eller nei til oppdrag, og at det var sangerne selv som utgjorde selve rådet i Det Norske Solistkor, og som igjen utpekte korets styre.

Saksøkersiden tegnet på sin side et bilde av at de formelle strukturene ikke fungerte i praksis. Saksøker betegnet medbestemmelsen som svært begrenset og arbeidshverdagen som ytterst detaljstyrt.

– Det er litt vanskelig å finne noe jeg faktisk har hatt styring over selv, sa saksøker i sin forklaring.

Tilknytning drøftet i lang tid

Som Vårt Land har fortalt tidligere, går sangerne i Det Norske Solistkor på såkalte intensjonsavtaler, som oppleves usikre og ikke gir formelle rettigheter på linje med vanlige arbeidstakere.

I forhandlingene i tingretten kom det fram at sangernes tilknytningsforhold i koret hadde vært drøftet gjennom mange år.

Saksøker fortalte at sangerkulturen var preget av liten innsikt i arbeidslivets normale spilleregler, men at det likevel hadde vært tatt initiativ for å bedre vilkårene.

Saksøkersiden la fram dokumenter som viste at et initiativ fra sangergruppen i 2008 var blitt stanset av korets styre.

De siste årene har det skjedd en tydelig rettsutvikling innen arbeidsretten, blant annet endringer i arbeidsmiljøloven, samt ny rettspraksis. En særlig aktuell sak er Tromsøysundsaken, der en kirkesanger fikk medhold i sitt krav om fast ansettelse.

Det kom fram at også Solistkorets styre hadde drøftet denne saken.

– Fryktkultur

Sangeren som har gått til sak mot Det Norske Solistkor, fikk høsten 2022 beskjed om at hun ikke fikk fornyet sin intensjonsavtale. Hun forklarte i detalj hvordan hun hadde fått beskjed fra kunstnerisk leder om at hun ikke var med videre.

Hun sa at hun ikke kjente seg igjen i vurderingene hun hadde fått, men at hun gjenkjente fremgangsmåten fra hva hun hadde hørt fra andre sangere.

Hun sa også at på grunn av kunstnerisk leders innflytelse i musikkmiljøet, gikk de fleste bare med på premissene, for ikke å risikere å få et dårlig rykte.

Tre ganger brukte hun i retten ordet «fryktkultur» om organisasjonen.

Det er litt vanskelig å finne noe jeg faktisk har hatt styring over selv, sa saksøker i sin forklaring

Dette mente hun var en viktig årsak til at organisasjonsmodellen, som i teorien skulle gi innflytelse til sangerne, ikke fungerte etter hensikten. Hun sa at folk var redde for å legge seg ut med ledelsen og risikere å ikke få forlenget avtalen.

Hun mente en annen årsak var villedning fra ledelsen. Hun forklarte at hvis sangerne har fremmet ønsker knyttet til egne vilkår, har de fått høre av ledelsen at de har «veldig forståelse for ønskene, men dessverre går ikke det nå».

Samtale med Åmås

– Hvem var denne redselen ovenfor, spurte advokaten.

– Det var overfor Grete Pedersen, kunstnerisk leder. Vi kalte det at hun putter folk i kjøleskapet, sa saksøker, og fortalte at hvis en sanger får stempel som «litt vanskelig», får man «mange subtile tegn på at man ikke er inni varmen», settes på de minst interessante oppgavene, og velges bort når det er færre som deltar på et prosjekt.

I sangerens forklaring kom det frem at koret hadde hatt en samtale med Knut Olav Åmås, like etter at han begynte som styreleder. Åmås tiltrådte i 2017:

– Han ville at vi skulle snakke sammen, alle sammen [ …] Vi hadde noen ting vi synes var vanskelig, og da husker jeg at jeg sa til Knut Olav at du må forstå at her er det en makt-ubalanse. Du kan ikke forvente at vi kan si vår mening åpent, om Grete er her og det sies noe som kan oppfattes som kritikk av henne.

Elitekor-argument

Et annet hensyn som saksøkte la stor vekt på, handlet om hvem som bar risikoen for arbeidsresultatet. Dette er også et av vurderingstemaene når det rettslig skal avgjøres om det foreligger et arbeidstakerforhold.

Dette hensynet står nevnt i forarbeidene, men er ikke nedfelt i selve lovteksten, slik som spørsmålet om ledelse og kontroll.

Advokat Knudsen, som representerte Solistkoret, la vekt på at koret profilerer seg som et elitekor og et ledende vokalensemble i Europa, og at det følger av korets vedtekter at alle parter må rette seg etter de høye kunstneriske målene som er satt.

Han tok så utgangspunkt i en sondring fra avtaleretten mellom såkalt innsatsforpliktelser og resultatforpliktelser, og ba retten om å ta stilling til om det holdt at en sanger leverte kun en «forsvarlig innsats», eller et resultat av høyeste kunstneriske kvalitet.

Da daglig leder Ingvild Skaatan begynte sin forklaring onsdag formiddag, fikk hun spørsmål om hva som ble forventet av sangerne, om det holdt «at de stilte sin arbeidskraft til disposisjon».

– Det er resultatet som gjelder, sa daglig leder.

– Hvem avgjør om leveransen er tilfredsstillende?

– Det er kunstnerisk leder som har siste ord, men man har selvfølgelig alle en opplevelse av hvordan ting er.

Honorar uansett

Advokat Fjeldstad fra LO-advokatene, som representerte saksøker og Creo, spurte om det fikk noen økonomiske konsekvenser hvis sangerne ikke leverte et godt nok resultat, som at honoraret ikke ble utbetalt.

Dette svarte daglig leder nei på.

– Det er bare at man ikke blir tilbudt nye oppdrag, forklarte hun.

Fjeldstad spurte også om hva som skilte arbeidsdagen i Solistkoret versus kor med ansatte sangere, slik som Trondheim Vokalensemble og Edvard Grieg Kor.

– Arbeidshverdagen vet jeg ikke om er så annerledes. Men det er en turnus på en annen måte. Her er det et resultatansvar på en annen måte. Det er ikke bare å gå på jobb.

– Kan du utdype hva du mener med det? spurte Fjeldstad.

– Resultatet er vokalprestasjonen og konserten. Man er prisgitt kunstnerisk leder, man må sitte på tuppen av stolen. Man må prestere. Det er en høyprestasjonskultur.

– Lovlig

Et spørsmål som var oppe både i forklaringen til daglig leder og til styreleder Knut Olav Åmås, var om Solistkoret hadde gjort vurderinger av lovligheten ved tilknytningsformen til sangerne.

Styreleder Åmås sa at styremedlem Eva Lunde hadde vurdert den rettslige situasjon etter Tromsøysundsaken. Han mente modellen var lovlig, men kunne ikke gjøre nærmere rede for hva styret mente skilte forholdene i Solistkoret fra forholdene i Tromsøysundsaken.

Åmås bekreftet for øvrig at det er styret som er juridisk ansvarlig i Stiftelsen Det Norske Solistkor. Han svarte videre avkreftende på spørsmål om styret hadde noe å gjøre med avtalene som ble inngått med sangerne, og sa at det lå til kunstnerisk leder å velge besetningen og daglig leder å utforme og inngå avtalene.

Overrasket av fryktkultur-begrepet

Åmås kommenterte utsagnene om fryktkultur, og sa at «det overrasker sterkt».

– Ordet fryktkultur er ikke blitt nevnt i noen annen sammenheng der jeg har vært til stede, sa styreleder, og sa at han ville reagert hvis han hadde hørt det.

– Har du plukket opp noen signaler? spurte advokaten.

– Ikke noe som kvalifiserer til beskrivelsen fryktkultur, sa Åmås.

Han beskrev styreprosesser hvor sangerrepresentantene deltok i diskusjonene og kom med egne initiativ. På direkte spørsmål fra saksøkers advokat svarte han at det hadde vært «uenigheter og gnisninger» i styret mellom kunstnerisk leder og sangerrepresentanter. Da knyttet til konkrete prosjekter.

– Nesten på hvert styremøte har det vært nokså åpne og kritiske diskusjoner. Der har jeg oppfattet at sangerrepresentantene snakker fritt og sier hva de mener, svarte Åmås, og la til at sangerne også har egen tillitsvalgt.

– Hvorfor har de egentlig tillitsvalgt i tillegg til representanter i styret? spurte saksøkers advokat.

– Det må du nesten spørre sangerne om, svarte Åmås, og forklarte tilknytningsmodellen i Solistkoret slik:

– Det er altså et elitekor bestående av selvstendige kunstnere som bruker noe av sin tid inn i det prosjektet som Solistkoret er.

Som juveler

Også kunstnerisk leder Grete Pedersen var i vitneboksen og sa at påstandene om fryktkultur hadde overrasket henne:

– Jeg har møtt frykt rundt omkring i en del profesjonelle kor og orkestre. Jeg har møtt det veldig lite i Det Norske Solistkor. Det sier mye at sangerne har lyst til å fortsette kontraktene. De har lyst til å være i koret. Men det ligger jo en tanke om at «tenk om jeg blir avvist». Det er fryktelig vondt å få høre at du blir funnet for lett, sa hun, og la til:

– Men det er noe som jeg kommer til å undersøke – dette er jo alvorlig, sier hun.

Jeg har møtt frykt rundt omkring i en del profesjonelle kor og orkestre. Jeg har møtt det veldig lite i Det norske solistkor

—  Grete Pedersen, kunstnerisk leder

Pedersen omtalte sangerne som en gruppe «fantastiske juveler».

– Hvilken leveranse er det sangerne påtar seg å levere til Solistkoret? spurte advokat Knudsen:

– Vi snakker om et av Europas aller beste kor her, så det er eksepsjonelle forventninger og krav til å utføre kunsten. Det holder ikke å gjøre så godt man kan, sa hun.

– Får frihet

Advokaten til saksøker, Lars Christian Fjeldstad, ville på sin side vite om tilknytningen ga sangerne noen rettigheter:

– Man vet at man er førstevalget, man vet at man synger på store scener, samarbeider med utrolig flotte utøvere. Man vet at man blir møtt med tillit og respekt, svarte kunstnerisk leder.

– Hvorfor er det viktig for deg at sangerne er oppdragstakere og ikke arbeidstakere? spurte advokat Fjeldstad.

– Det er nettopp fordi de har den store friheten, sa hun, og viste til at de også kunne ta andre jobber, der de kunne utvikle sine solistkarrierer og hente erfaringer som de siden kom tilbake til koret med.

– Det er ringvirkninger hele tiden, sa kunstnerisk leder, men understreket at det var hennes ansvar å bygge koret som et fellesskap.

– De utfyller hverandre i et sånt nydelig vakkert teppe. Og den helheten er det viktig å ha forståelse av.