Martin Krasnik: – Venstresidens kritikk av Israel er blitt mainstream i Norge

– Når man følger den norske debatten om Israel er det veldig tydelig at Norge ikke bare er blant de mest kritiske vestlige landene overfor Israel, men kanskje det mest kritiske landet. Jeg har fulgt debatten i mange år og er forundret over at Norge har beveget seg så betydelig, sier Martin Krasnik.

Han er til daglig sjefredaktør i danske Weekendavisen og forfatter av boken En smal bro over avgrunnen. Krasnik mener at den norske venstresidens kritikk av Israel – en kritikk han mener er både skadelig og blåst ut av proporsjoner – i dag dominerer store deler av det politiske landskapet i Norge.

– Venstresidens kritikk av Israel har beveget seg mot sentrum av norsk politikk og blitt en del av den brede offentligheten. Kritikken er blitt mainstream, sier Krasnik.

Den danske redaktøren og forfatteren mener at det på norsk venstreside er «null interesse» for Hamas’ terrorangrep mot Israel den 7. oktober i fjor. Derimot mener han at «venstresidens arsenal av kritikkpunkter mot Israel» var klart til aktivering allerede den 9. oktober – som at Israel handler ut proporsjoner, begår etnisk rensing og folkemord.

– Israel begår åpenbart krigsforbrytelser. Det er alvorlig, og må både etterforskes og få konsekvenser. Men når man bruker kritikken om folkemord, må man bare huske at det er noe Israel har blitt anklaget for helt siden Israel ble grunnlagt, sier Krasnik.

Mener at palestinsk terror ikke snakkes om

Ifølge Krasnik får denne kritikken mer og mer innflytelse i den norske offentligheten. I dette regnestykket finnes ikke palestinsk terror, mener han – den blir framstilt som palestinsk motstandskamp.

– Slik er det også med Fellesutvalget for Palestina, som har medlemsorganisasjoner fra hele det norske samfunnet. Det finnes ingen ord om palestinsk terror når du ser på informasjonsmateriellet deres. Om palestinsk terror ikke finnes, må jo svaret på at Israel bomber Gaza være at det er fordi Israel er en folkemorderstat, sier Krasnik.

– Terrorangrep mot Israel er normalt. Terroren finnes, og har vært der i alle år, selv før opprettelsen av Israel. Men den er rett og slett ikke en del av den norske fortellingen om Israel og Palestina.

– Hvordan reagerte du som dansk jøde på terrorangrepet i Israel 7. oktober?

– I likhet med de aller fleste jøder over hele verden, reagerte jeg voldsomt på det. Det var så avstumpet og voldelig, så uhellig og grenseløst i sitt hat. Det aktiverte noen voldsomme traumer fra Holocaust, fra historier om pogromer, og traumer fra min egen families historie. Historien om Israel som et trygt sted for jøder ble flyttet og utfordret, sier Krasnik.

Seksåringer må ha politibeskyttelse

Han er bekymret over økende antisemittisme i Skandinavia og forteller om jødiske skoler som er omringet av politi, utflukter som blir avlyst og seksåringer som har politibeskyttelse når de spiller fotball. I sum er det selve den jødiske troen og kulturen som er truet.

– Jøder har levd under alle slags trusler og forsøk på trakassering og utslettelse i alle de tusen årene vi har eksistert i Europa. Det er små samfunn som bærer den historiske fortellingen om jødisk tro og jødisk kultur. Når samfunnene blir presset, blir det en unntakstilstand som sliter veldig hardt. Man kan forstå at folk ikke vil at barna deres skal gå på en skole som må politibeskyttes, samtidig som man vet at noen en dag kan prøve å drepe barna dine. Vi må spørre oss selv om det i fremtiden er mulig å ha jødiske skoler og menigheter i de skandinaviske landene, sier Krasnik.

Som barn opplevde han ikke den samme typen trusler som han mener det er blitt flere av de siste 15–20 årene. Han mener at spørsmålene må rettes til majoritetskulturen: Hvorfor er det slik at jøder må beskyttes i Oslo akkurat nå? Hva skal vi gjøre med det? Vil vi godta det?

– Norge har svært liten innflytelse på krig og fred i Midtøsten. Norge har innflytelse på det som foregår i Norge, og her kan jeg nå konstatere at norske jøder, i likhet med danske og svenske jøder, lever under utrolige forhold. Og det kan jeg egentlig ikke se i den norske debatten, sier han.

Man kan forstå at folk ikke vil at barna deres skal gå på en skole som må politibeskyttes

—  Martin Krasnik

Kritiserer «ensidig» fortelling fra den norske regjeringen

– Hva synes du om den norske regjeringens holdning til Israel og Israel-Palestina-konflikten?

– Den norske regjeringens holdning til Israel gjenspeiler at det norske Arbeiderpartiet er et annet sted enn det danske Socialdemokratiet. De er langt mer kritiske til Israel, og har vært det i mange tiår. Det er riktig at Jonas Gahr Støre har sendt kondolanser og uttrykt sympati for Israel etter 7. oktober. Men det finnes heller ingen interesse eller erkjennelse fra Arbeiderpartiet om hva palestinsk terror har betydd for konflikten gjennom mange tiår, sier Krasnik.

– Det er under enhver kritikk at den norske regjeringen bidrar til en så ensidig fortelling om hele den israelsk-palestinske konflikten. Det bidrar ikke til forståelse, det bidrar ikke til å gjøre folk klokere og det bidrar heller ikke til en løsning, mener han.

Den danske redaktøren er også kritisk til at kong Harald skal ha blitt frarådet å sende offisielle kondolanser til Israel etter terrorangrepet av norsk UD.

– Man skulle tro at et terrorangrep hvor så mange unge mennesker ble drept, vekket en form for gjenklang og sympati i Norge. Å gjøre det til et risikabelt politisk utsagn å uttrykke kondolanser i den situasjonen, viser tydelig at den norske offentligheten er et annet sted enn de fleste andre steder i Europa, sier han.

Statssekretær svarer

Sett fra den norske regjeringen sin side, bidrar den ikke til en ensidig fortelling om Israel-Palestina-konflikten. Statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre, Kristoffer Thoner, mener at regjeringen, ved både statsministeren og utenriksminster Espen Barth Eide, har svært «svært tydelige» i denne saken:

– Norge har fordømt Hamas sitt terrorangrep 7. oktober. Norge har gjort det klart at Israel har rett til å forsvare seg. Norge har også sagt at krigen har gått for langt med at sivile rammes og de humanitære lidelsene er enorme, informerer Thoner.

Krasnik mener det er en «selvfølge» at den norske regjeringen fordømmer terrorangrepet.

– Hva ellers? Den slags uttalelser endrer ikke på det faktum at regjeringen er den mest Israel-kritiske i Vesten – akkurat som den norske offentligheten generelt. Det mener jo også enkelte norske kommentatorer, sier Krasnik.

Det er under enhver kritikk at den norske regjeringen bidrar til en så ensidig fortelling om hele den israelsk-palestinske konflikten.

—  Martin Krasnik

Mener Israel må ta oppgjør med okkupasjon

Selv om Krasnik er tydelig kritisk til den offentlige debatten om Israel i Norge, er han ingen forsvarer av Israels politikk. Blant annet er han svært kritisk til Benjamin Netanyahu, som han mener bruker krigen i Gaza som et redskap til å holde på makten. Han er kritisk til måten Israel fører krig på og til okkupasjonen av palestinske områder. Krasnik peker på to grunnforutsetninger for fred: et oppgjør med bosetterne på israelsk side og et oppgjør med terror på palestinsk side.

– Det demokratiske Israel vil forvitre og til slutt forsvinne hvis okkupasjonen opprettholdes. Et oppgjør med okkupasjonen er et oppgjør med en hel ideologi, altså bosetterideologien. Det er mulig med et slikt oppgjør, men det blir stort og voldelig.

– Er det også mulig at palestinerne tar et kraftfullt oppgjør med terror?

– Ja, det er like vanskelig, kanskje vanskeligere. Vold mot jøder i Israel og i Palestina er en grunnleggende del av hele den palestinske motstandskampen mot jøder og israelere. Så det er et stort oppgjør, det er det virkelig. Det som bekymrer meg mest akkurat nå, er at så mange, også i den europeiske offentligheten, begynner å omtale Israel som en nybyggerstat. Det handler ikke bare om bosettingene, men om 75 års okkupasjon. Det er hele Israels historie. Og hvis det er tilfelle, så er det et oppgjør med Israels eksistens.

– Er det dette som gjør det så vanskelig for Israel å ikke slå kraftig tilbake, at trusselen om å bli utslettet alltid ligger i bakhodet?

– Ja, det er presist. Selv de mest venstreorienterte israelerne, til og med israelerne som har ønsket fred hele livet, mener at vi ikke kan fortsette med Hamas som en politisk kraft i Gaza. Jeg synes selv det er riktig å forsøke å eliminere Hamas. Men det er veldig viktig å understreke at det ikke kan gjøres med krig alene. Uten en politisk prosess som kan føre til et kompromiss med det palestinske selvstyret, fortsetter krigen.

– Kristne bør spille en «nøytral» rolle

– Vårt Land har mange kristne lesere. Har den kristne kirken innflytelse på eller ansvar for situasjonen i Israel og Palestina?

– Hvis kristne rundt om i verden skal spille en rolle, må de erkjenne at politisk islam, blant annet representert ved Hamas, utgjør den største trusselen mot kristne samfunn i Midtøsten. Hvis du ser for deg et fritt Palestina med de kreftene som dominerer akkurat nå, blir det ikke et Palestina som er fritt for den kristne kirke, inkludert kristne palestinere. Hva slags fritt Palestina vil man ha? Det vil ikke være et sted hvor en kristen minoritet kan utfolde seg fritt, sier Krasnik.

Han mener at kristne bør spille en «nøytral» rolle og prøve å forstå hvorfor israelere og palestinere føler og oppfører seg som de gjør: Man kan ikke forklare konflikten bare ved å se i én retning, enten det er til den ene eller til den andre siden.

– Amerikanske evangeliske kristne ser bare den israelske og jødiske versjonen av historien. De er fullstendig likegyldige til den palestinske smerten. Spør du norske kristne, tror jeg det er mer delvis. Men jeg kan i hvert fall se at det er ganske mange norske kristne organisasjoner som er medlemmer av Fellesutvalget for Palestina. Da melder man seg på en helt ensidig fortelling, sier Krasnik.

Undrende til kritikk

Styreleder i Fellesutvalget for Palestina, Kirsti Næss, stiller seg undrende til Krasniks kritikk om at de ikke tar inn over seg palestinsk terror. Hun mener at Krasniks påstand om at det ikke finnes ord om palestinsk terror i informasjonsmateriellet deres ikke er korrekt og viser til en rekke uttalelser som fordømmer angrep på sivile, både israelere og palestinere.

– Vi er helt klare på fordømmelse av palestinsk terror og understreker at Hamas har begått krigsforbrytelser og at israelske sivile gisler må løslates. I vår politiske plattform står det at palestinske væpnede grupper bryter folkeretten når de angriper sivile, sier Næss.

– Vår fordømmelse av palestinsk terror er lett tilgjengelig på våre nettsider og vi oppfordrer Krasniks til å lese disse. Når det gjelder våre kristne medlemsorganisasjoners solidaritet med det palestinske folket og deres arbeid for en rettferdig fred, opplever vi at dette springer ut fra deres kristne menneskesyn med omsorgen for de svakeste.

Krasnik holder likevel fast på kritikken:

– På Fellesutvalgets hjemmeside er gjennomgangen av konfliktens historie totalt ensidig, det kan enhver se. De sendte ut en pressemelding den 9. oktober – to dager etter terrorangrepet – hvor de «fordømmer alle terrorangrep mot sivile i Israel og Palestina». Det er en intetsigende erklæring man kan henvise til, men som ikke har noen betydning for oppfattelsen av kommunikasjonen utvalget sender ut, sier han.

---

Martin Krasnik

• Dansk avisredaktør og forfatter
• Født i 1971
• Har vært sjefredaktør i Weekendavisen siden 2017
• Krasnik er jødisk, med danske, hviterussiske og tjekkiske familierøtter
• Aktuell med boken «En smal bro over avgrunnen. 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet» (Dreyers forlag)

---