Kultur

Nidarosdomen: Kunstner(e) gjør døren høy og porten ny

KONKURRANSE: Kunstnere og kunsthåndverkere har nå den sjeldne sjansen til å sette sitt preg på nasjonalhelligdommen. – Det er en gedigen oppgave, sier billedhugger Harald Wårvik som laget alteret i kirkas Johanneskapell.

Innen nyttår må du ha meldt din interesse dersom du vil delta i konkurransen. Nidarosdomens fasade, Vestfronten, skal få nye dører. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har lyst ut en åpen kunstnerisk konkurranse for å finne rett kunstner til utforming av de nye dørene til nasjonalhelligdommen.

Harald Wårvik (67) ser ikke bort fra at han vil melde sin interesse for oppgaven. Å utforme alteret i Johanneskapellet ble en formidabel start for ham. Han var nettopp ferdig med sitt første studieopphold i Italia da han på 1980-tallet ble tildelt et steinhuggeratelier i Bygghytta ved Nidarosdomen. Oppdraget med kapellet fikk han tildelt av domkirkearkitekten.

– Det var et oppdrag som nesten tok pusten av meg, sier han.

Harald Wårvik er tidligere førsteamanuensis ved fakultetet for arkitektur, plan og billedkunst ved NTNU.

Raus gave

De tre portalene som står der i dag er fra 1930. Dørene ble laget som en midlertidig løsning i forbindelse med 900 års markeringen for Olav den helliges død i 1930. Konstruksjonen er enkel og skulle bare dekke behovet for en kortere periode inntil skipet var helt ferdig. Den provisoriske løsningen har tålt nesten 100 år.

Et ektepar i Trondheim har gitt fem millioner kroner med tanke på å gi nye dører form.

Nidarosdomen

Den åpne kunstneriske konkurransen utlyses i Norden, men alle er velkommen til å søke. Programmet for konkurransen kan lastes ned både på norsk, engelsk og sør-samisk. Konkurranseformen var ikke den samme for 40 år siden.

– Jeg laget en modell til bedømmelse. Etter noen justeringer, ble den godkjent. Da dro jeg til Italia og hugget ut alteret selv, forteller Harald Wårvik.

Bare å finne stein, saging, hugging, sliping og polering tok et halvt år. Valget av stein måtte ikke bare stemme med sjatteringene i kapellet, men også si noe om Johannes døperen. Den lyse og gråbeige sandsteinen han valgte har strømninger på tvers som henspiller på vannet som var døperens element.

– Slik kan det formale gis et innhold. Alt som tilføres en kirke må ha en slik underliggende betydning som henspiller på kristendommen. Også i portalene kan utformingen få en betydning med tanke på å gå fra det verdslige inn i det sakrale, sier Wårvik.

Alt som tilføres en kirke må ha en slik underliggende betydning som henspiller på kristendommen.

—  Harald Wårvik, billedhugger

Skummelt å si ja

Blant hans manger verk er kongemonumentet i Stiftsgården i Trondheim og Jens Evensen-monumentet nedenfor Utenriksdepartement i Oslo.

– Hva betyr det for deg å ha gitt form til kapellet?

– Jeg er virkelig glad for at jeg fikk det oppdraget. Det var skummelt å si ja til det. Når jeg er der og kikker på det, har jeg vanskelig for å tro at jeg har laget det, sier han.

Reaksjonene på det moderne formspråket uteble ikke, men i ettertid har kunstneren fått svært gode tilbakemeldinger.

Nidaros

Enorm historie

Ved siden av Vigelandsparken er Vestfronten et av de største skulpturprosjektene i landet. Mange unge og seinere toneangivende billedhuggere slapp til da konger, apostler og helgener skulle fylle nisjene i Vestfronten. Fasaden stod ferdig i 1980-årene.

Det er ikke funnet noen tegninger som viser hvordan dørene var tenkt utformet. Det er heller ingen spor av hvordan tidligere dører har sett ut. Derfor ønsker NDR å ha kunstnere og kunsthåndverkere med på laget når dørene skal formgis. Dørene skal lages i NDRs verksteder – også kalt Bygghytta.

– Hva vil du som kunstner si om størrelsen på en slik oppgave?

– For det første vil dørene være med på å prege Vestfronten som er Norges største og flotteste fasade. Den bærer en enorm og viktig historie i seg, sier han.

Dørene vil være med på å prege Vestfronten som er Norges største og flotteste fasade

—   Harald Wårvik, billedhugger

Moderne utfordring

Utfordringen er å koble et moderne formspråk med det som eksisterer av gotikk og det som er gjort etter restaureringen. Slik Wårvik ser det er kongerekke, apostelrekke og krusifiks samstemt med det som er originalt.

– Portene må også gjøre det i stor grad. Jeg har sett slike porter på andre katedraler, og det finnes fantastiske eksempler på at kunstnere har klart å kombinere det gamle med det moderne både når det gjelder ornamentikk og figurframstilling. Det er ingen enkel oppgave, sier Wårvik og understreker at kunstere og kunsthåndverkere må få lang tid på seg.

Om dørene skal formes rent arkitektonisk eller gis et innhold med figurer, er et valg kunsteren må ta.

– Siden fasaden er figurrik fra før av, er det et spørsmål om dørene skal ha mer av det eller være rent arkitektoniske. Fargene i Vestfronten er også viktig for valget av tre, bronse eller kombinasjon av metall og tre, sier Wårvik.

Harald Wårvik

Sørsamisk

Pensjonisten og forfatteren Bierna Leine Bientie var lenge den eneste presten i Den norske kirke som snakker sørsamisk. At konkurranseprogrammet nå foreligger på hans morsmål setter han pris på.

– Selv om man her sikter seg inn mot en veldig liten språkgruppe, synes jeg det er kjempeflott. Sørsamer blir glemt i de aller fleste tilfeller. Ved utlysningen av det samiske kapellet i Nidarosdomen, ble det imidlertid også gjort på sørsamisk, forteller han.

Det samiske alteret i Nidarosdomen ble innviet på samenes nasjonaldag 6. februar 2017, under Tråante – 100-årsjubiléet for samenes første landsmøte i Trondheim. Alteret er laget av den sørsamiske kunstneren Folke Fjällström fra Våladalen i Sverige. Alteret er laget i oljet bjørk, og består av fire krumme bøyler som rammer inn en Kristusfigur i midten.

---

Konkurranse

  • Nidarosdomens kjente fasade, Vestfronten, skal få nye dører.
  • Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) lyser ut en åpen kunstnerisk konkurranse
  • Etter den åpne prekvalifiseringen vil det bli valgt ut 10 kunstnere eller kunstnergrupper, som vil gå videre til den lukkede konkurransens første trinn.
  • Disse skal utvikle et programforslag for kunstnerisk utforming av dører i vestfrontens tre portaler.
  • I august 2024 vil tre av forslagene utvelges til videreutvikling i konkurransens andre trinn.
  • Vinnerforslaget utpekes av juryen i januar 2025.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur