60 år med Emil: – Et fritt og trygt univers

I år er det 60 år siden Astrid Lindgren introduserte oss for Emil fra Lønneberget. Den særdeles aktive lysluggen – den «förgrömmade» ungen – har festet seg som en av hennes mest kjente og elskede karakterer, både gjennom bøkene og filmatiseringene av dem.

Emil har denne høsten samlet barn til lesestund på bibliotek flere steder i landet. I vår utlyste Cappelen Damm, som gir ut Lindgrens bøker på norsk, et stipend på 50.000 kroner til masteroppgave om ham.

Interesse og feiring til tross: Har fortellingene om Emil Svensson fra Småland, han som stadig jages i snekkerboden med en illsint far i hælene, tålt tidens tann helt uten videre?

– Emil fra Lønneberget står seg godt, på samme måte som det meste av forfatterskapet til Lindgren. Så da er spørsmålet mer hvorfor det står seg, mener barnebokforsker Agnes-Margrethe Bjorvand.

Hun er førstelektor ved Universitetet i Agder, og har oversatt flere av Lindgrens bøker til norsk.

En god gutt

Bjorvand minner om at bøkene om Emil foregår i en helt annen tid, for 130–140 år siden, da Astrid Lindgrens far Samuel August Ericsson var barn. Allerede da den første boken kom ut, i 1963, var Emils univers altså «gamle dager».

– Når bøkene og filmene fenger oss i dag, handler det om at det er gode fortellinger. Lindgren var en sterk forteller, og vi kan relatere oss til karakterene hennes. Vi blir glade i Emil.

– Hvordan vil du karakterisere Emil?

– Jeg velger å stole på mammaen hans: Emil en god og kreativ gutt. Han er smart, full av ideer – og han tenker ikke konsekvenser, slik barn skal få slippe å gjøre.

Lindgren hadde allerede tidlig i forfatterskapet et ganske moderne syn på barn og barndom

—  Agnes-Margrethe Bjorvand

Bjorvand nevner Emil-sitatet «spell finner du ikke på, de bare blir til».

– Lindgren hadde allerede tidlig i forfatterskapet et ganske moderne syn på barn og barndom, sier hun.

Barns egenverdi

Tirsdag denne i uken deltok Bjorvand i en samtale på Sveriges ambassade om Emils relevans i dag. Også der la hun vekt på at Lindgrens evne til å ta barn på alvor. Barnet får være et subjekt, på egne premisser.

– Før var det vanligere å se barn mer som uferdige voksne, individer som først senere fikk ordentlig egenverdi. I dag er det helt motsatt, barna er en selvsagt del av samfunnet og demokratiet, sier Bjorvand til Vårt Land.

---

60-årsfeiring

• Tirsdag 14. november arrangerte Cappelen Damm og Sveriges ambassade en samtale om Emil fra Lønneberget og hans relevans i dag.
• I panelet satt barnebokforfatter Anna Fiske, universitetslektor Agnes-Margrethe Bjorvand, forfatter Erlend Loe og jurist i The Astrid Lindgren Company og Lindgrens barnebarn Olle Nyman. Samtalen ble ledet av Bernhard Ellefsen, bokansvarlig i Morgenbladet.
• Vårt Land har intervjuet Fiske og Bjorvand, og var også til stede under arrangementet.

---

Men tilbake til pappa Anton Svensson, hans temperament og Emils flukt inn i snekkerboden. Passerer det knirkefritt, sett med nåtidens blikk?

Bjorvand mener pappaen fremstår litt sintere og høyrøstet på film enn i bøkene. I høytlesningen er det dessuten mulig å regulere stemmebruk og volum.

– Barn skjønner at det som skjer er på liksom, selv om det er noen som blir redde når han brøler. I bøkene er forholdet også skildret mer kjærlighetsfullt.

Snekkerboden er heller ikke bare et sted for straff, den er også et fristed for Emil, understreker Bjorvand. Den kan låses både fra innsiden og utsiden.

[ «Lun, men tam barnebok om demens» ]

Trengte å være Emil

Også barnebokforfatter og illustratør Anna Fiske deltok i samtalen på Sveriges ambassade. Hun legger vekt på det mangesidige ved Emil og de andre karakterene på gården Katthult.

– Jeg tror Emil kan gi frihetsfølelse og være med på å styrke barns selvfølelse. Emil, som hadde så mye bevegelse i seg, var også best i klassen, sier hun.

For Fiske er også illustrasjonene til Björn Berg med å forme bildet av Emil.

– Det er som om de løper – det er fart i tegningene. Alt i miljøskildringene stemmer, redskaper og klær er tidstypiske.

Anna Fiske, som vokste opp i Ängelholm i Skåne, har et nært forhold til Emil. Hun har fremdeles sin første Emil-bok – en førsteutgave fra 1970. «Anna, sju år» står det i den. En hel sommer var hun Emil, gjorde som ham, fant på «hyss», akkurat som ham.

– Emil var så fantasifull og alltid på farten, jeg var så betatt. Jeg hadde en sånn lue som Emil, og jeg øvde på å stå oppreist og tisse, forteller hun.

Jeg trengte å være Emil, og jeg tror han bidro til at jeg turte å være meg

—  Anna Fiske

Anna Fiske var selv lillesøster: Yngst av tre, liten og søt.

– Jeg trengte å være Emil, og jeg tror han bidro til at jeg turte å være meg.

Hun kunne bli litt redd underveis i lesingen. For hva ville skje hvis pappaen til Emil fikk tak i ham?

– Men Emils far har også noe mykt ved seg, akkurat som min mor – som også kunne bli sint. Han er ikke bare det ene eller det andre, og det synes jeg er så fint.

Barns undring

Fiske mener Lindgren ivaretar barnas undring og grubling ved blant annet å vise frem hvordan Emils oppvekst var – den gangen for lenge siden. Eller hvordan Emil hjelper dyr og mennesker rundt seg.

– Hvordan hadde Emil det som gutt? Hvordan har jeg det? nevner hun som spørsmål bøkene kan vekke hos små lesere og lyttere.

---

Emil fra Lønneberget

• Litterær figur fra bondegården Katthult i bygda Lønneberget i Småland i Sverige, skapt av Astrid Lindgren.
• De tre hovedbøkene om Emil ble først gitt ut i 1963, 1966 og 1970.
• Bøkene ble filmatisert på 1970-tallet, med Olle Hellbom som regissør. Filmene er også bearbeidet som TV-serie.

---

Lindgren skriver om Emil med kjærlighet, synes barnebokforfatteren.

– Hun har varmen og tryggheten som trengs. Hun går aldri for langt i fortellingene sine, men holder på nysgjerrigheten og vet akkurat hvor hun skal dempe.

[ Ny vind i segla for Vestly ]

Også Bjorvand er inne på Lindgrens måte å henvende seg til barna på. At Emil-universet utspiller seg tilbake i tid, gir henne en anledning til å forklare ting og situasjoner som ikke er opplagte.

– Hun forklarer på en naturlig måte hva auksjon er og hva som skjedde på markedet i Vimmerby.

Mor Alma Svensson skriver ned hva hennes lille Emil har funnet på av sprell, slik at han kan få lese det som voksen. Kapitlene forankres på den måten mer konkret i tid og sted.

– Foreldrene velger to ulike strategier, mens Anton er en hissig fyr som fyrer seg opp, men fort blir blid igjen, får mamma Alma ut sin frustrasjon ved å skrive i den blå boken sin, sier Bjorvand.

Voksnes læring

Bjorvand nevner frihet og trygghet som noe som kjennetegner Lindgrens bøker om Emil. Barnet vokser opp i en verden som har mange berøringspunktet med Lindgrens egen oppvekst. Leken får foregå fritt, uten så mye innblanding fra voksne. Samtidig finnes det trygghet i at de voksne aldri er så langt unna.

Her kan også dagens foreldre ha noe å lære:

– Barna setter gjerne pris på at foreldrene er i nærheten, uten at de trenger å involvere seg så veldig.

[ «Ny biografi synliggjør stridene som Vestlys bøker fremkalte» ]

Som voksen leser har Bjorvand også lagt merke til det som ligger mellom linjene. Hun kan se hendelsene fra flere perspektiver, for eksempel når Emil og pappa Antons er på markedet sammen.

– Emil synes faren driver og forsvinner hele tiden. Men er det heller sånn at det er Emil som forsvinner, og Anton som lurer på hvor det blir av ham? Bøkene holder seg også fordi vi voksne har glede av å lese dem.

Nestekjærlighet

Kanskje kan voksne også lære noe om å ikke være for raske til å bremse barns kreative utfoldelse. Bjorvand minner om at selv om Emil finner på mange sprell, gjør han også mange gode gjerninger.

Nestekjærlighet er et gjennomgående trekk i bøkene om Emil, fremhever hun. Før jul blir Emil og lillesøster Ida sendt av gårde til fattighuset med en stor kurv med både salt og søtt.

Respekt for mennesker på tvers av stand var også noe samtalepanelet under 60-årsmarkeringen på ambassaden kunne enes om. Kanskje sies det best i Lindgrens sang «Fattig bonddräng», som er tonesatt av Georg Riedel.

Hele oppmøtet satt i alle fall musestille mens sangen ble spilt over høyttaleranlegget.

Den starter sånn:

Jag är fattig bonddräng

men jag lever ändå.

Dagar går och kommer,

medan jag knogar på,

harvar, sår och plöjer,

mockar, gräver och bär,

går bak mina oxar,

hojtar, visslar och svär.

…