Kultur

– Jon Fosse klarer å nærme seg det ordløse

NOBELPRISEN: 95 år etter at Sigrid Undset mottok prisen, har Norge fått sin fjerde nobelprisvinner i litteratur.

Torsdag like etter kl. 13 ble det annonsert at Jon Fosse (64) er årets nobelprisvinner i litteratur.

Den norske forfatteren får prisen for hans «nyskapende dramatikk og prosa som gir stemme til det uutsigelige», fastslår Svenska Akademien.

I en pressemelding fra forlaget, sier den norske forfatteren at han er «overvelda, svært glad og takksam».

«Eg vel å sjå denne pristildelinga som ei tildeling til den litteraturen som fyrst og sist vil vera litteratur, utan å ta andre omsyn. Og ikkje minst vel eg å sjå pristildelinga som ein pris til nynorsken og til den nynorske målreisinga. Anten eg vil eller ei, må eg i sannings namn takka nynorsken for prisen,» uttaler han videre.

– Mystikken har fått nobelpris

Forfatter og litteraturkritiker Ulla Svalheim mener at «mystikken nå har fått en nobelpris».

Hun viser til Fosses siste storverk, Septologien.

– Bøkene speiler utviklingen hos Jon Fosse selv, fra å være en gnostiker til å konvertere til den katolske kirke. Det mystiske er veldig sentralt hos Fosse nå, sier hun.

– Hva synes du er mest spennende med forfatterskapet?

– Å lese Fosse er å komme inn i en bølgende språklig tone der du kan hvile i språket. Han klarer å nærme seg det ordløse, og det å leve inn mot mysteriet. Det treffer ikke bare det religiøse mennesket, men er noe mange kan ha en opplevelse av – at det ligger et dyp der i menneskets eksistens, sier Svalheim.

Å lese Fosse er å komme inn i en bølgende språklig tone der du kan hvile i språket

—  Ulla Svalheim
Ulla Svalheim, forfatter av Til troende - roman

Litteraturkritiker Rolv Nøtvik Jakobsen bemerker at det «å skildre det uutsigelige», som det heter i begrunnelsen, er noe Fosse har holdt på med helt siden debuten for mer enn 40 år siden

– Han er en mystiker inspirert av den mystiske tradisjonen i europeisk litteratur. Samtidig er han utrolig god til å gripe hverdagen i det lokale og det vestlandske og i det språket folk prater på.

Jakobsen mener Fosses litteratur åpner for religiøs undring og kristen tro.

– Hvor kommer det religiøse sterkest fram?

– Folk som skal begynne å lese Fosse, kan starte med Morgon og kveld, som er lett tilgjengelig og som viser hva han gjør, nemlig å skrive om hele menneskelivet fra fødsel til død, men hvor døden ikke er en grense.

Fosse har også skrevet en «Nattsalme», nummer 834 i salmeboka, som Jakobsen mener er noe av det fineste han har gjort.

– Den gir et tydelig blikk på Fosse som mystiker og kristen poet, mener Jakobsen.

– Dette er den første Nobelprisen til en nynorsk forfatter. Hva betyr det?

– Det er storartet. For ham er nynorsk et hjem.

For ham er nynorsk et hjem

—  Rolv Nøtvik Jakobsen

– Han rører ved noe dypt i oss

Teologen Kjell Nyhus har skrevet om Fosse og mystikken. Han ble «Fosse-frelst» etter en teaterframsyning på en av de mindre scenene på Det norske teater.

– Jeg vet ikke om jeg hadde forstått noe av det som skjedde på scenen, men da jeg kom ut var jeg nærmest på gråten. Det er ikke det kognitive som er greia hos Fosse, det er ikke plottet eller storyen i seg selv, men det er måten han gjør det på. Mange av oss opplever at han rører ved noe som sitter veldig dypt i oss. Og det er ekstremt originalt, sier Nyhus.

Kjell Arnold Nyhus

Han ville forske på hva Fosse faktisk gjorde. U alminnelig ble gitt ut i 2009, lenge før Septologien var ute.

– Dette var jo før han konverterte, men jeg oppdaget fort at Fosse var påvirka av blant annet Meister Eckhart, at han brukte språkfigurer og vendinger som har vært vanlig i den mystiske tradisjonen. Han snakker om «det lysande mørkret» og han har en såkalt enhetsmystikk, der alt konvergerer mot Det ene, eller Den ene. Her ligger det en innsikt i at språket ikke kan fange den innerste virkeligheten, sier Nyhus, og konstaterer:

– Fosse skriver jo ikke om mystikk, men han skriver på en sånn måte at leseren opplever at verden og virkeligheten er gåtefull og mye større enn det vi forstår og kan sette ord på.

Også Nyhus nevner «Nattsalme». I tredje vers heter det «Det finst frå Gud i alt som er».

– Det er jo en helt merkelig setning. Men «Det» peker tilbake på det guddommelige lyset som bor i ethvert menneske. Fosse bruker stadig slike uttrykk som det indre lyset, eller metaforer om engelen i oss, som kan være en såret engel, en mørk engel, en trist engel og så videre.

Fosse har vært en nobelkandidat i mange år, men Nyhus tror det er Septologien som har vært utslagsgivende for at prisen nå gikk til forfatteren.

– De siste verkene er romaner, og dette har nok gjort at han har nådd enda lenger ut.

– Internasjonalt gjennombrudd

Forlagsdirektør i Samlaget, Edmund Austigard, er naturligvis også stolt over tildelingen. I pressemeldingen påpeker han at Fosse har «opplevd eit internasjonalt gjennombrot utan sidestykke i samtidslitteraturen.»

Med Nobelprisen slutter Fosse seg til et celebert selskap bestående av tre andre norske forfattere: Sigrid Undset, Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson. Sist gang en norsk forfatter ble tildelt prisen, var da Sigrid Undset vant i 1928. Også hun var katolikk.

---

Jon Fosse

  • Født 29. september 1959.
  • Debuterte som forfatter med romanen Raudt, svart i 1983, og har siden utgitt en lang rekke romaner, skuespill, essayer og diktsamlinger, i tillegg til en rekke oversettelser og gjendiktninger. Han er særlig kjent for Namnet (1995), Nokon kjem til å komme (1996), Morgon og kveld (2000), Andvake-trilogien (2014–15) og Septologien (2019-2021).
  • Ble i 2003 ridder av Den franske nasjonale fortjenstorden og i 2005 utnevnt til kommandør av den kongelige norske St. Olavs Orden. Er æresmedlem i Norske Dramatikeres Forbund og æresdoktor ved Universitetet i Bergen.
  • I 2011 flyttet han inn i Grotten – statens æresbolig for fortjente kunstnere.
  • Oversatt til over 40 språk.

---

---

Nobelprisen i litteratur

  • Én av fem nobelpriser som hvert år deles ut av Nobelstiftelsen. Det er medlemmene i Svenska Akademien som bestemmer hvem som får nobelprisen i litteratur.
  • Med enkelte unntak har prisen blitt delt ut hvert år siden 1901.
  • Tre nordmenn har mottatt prisen tidligere: Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset.
  • Vinnere siste ti år:
    • 2022 – Annie Ernaux, Frankrike
    • 2021 – Abdulrazak Gurnah, Tanzania
    • 2020 – Louise Glück, USA
    • 2019 – Peter Handke, Østerrike
    • 2018 – Olga Tokarczuk, Polen (utdelt i 2019)
    • 2017 – Kazuo Ishiguro, Storbritannia
    • 2016 – Bob Dylan, USA
    • 2015 – Svetlana Aleksijevitsj, Hviterussland
    • 2014 – Patrick Modiano, Frankrike
    • 2013 – Alice Munro, Canada

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur