– Jesu første under viser fram betydningen av glede og fest

«Idet de gamle religionene ebber ut i Europa», skriver Nils Are Økland, «kan det være tid for å børste støvet av formene til oldtidens grekere og hente inspirasjon fra deres vinspiritualitet.»

I teologistudiet møtte han tekster som flyter av vin:

Noah som plantet sin vingård, Forkynnerens oppfordring om å «drikke din vin vel til mote», vinunderet i Kanaan og nattverdens kalk.

Han ser en «linje fra vinguden Dionysos til vinformidleren Jesus», og mener de begge har gitt vinen en åndelig dimensjon som skiller den fra alle andre jordbruksprodukter.

– Er det den gudløse teologens vinevangelium du har skrevet?

– Du kan i alle fall si at det er et vinevangelium, og jeg er teolog, svarer han.

Teologistudiets arbeid med det religiøse språket er et viktig grunnlag for boka. Der fant han uttrykk for overskridende erfaringer. Møter med de edleste viner har gitt ham mange slike erfaringer.

Fra bedehuset låner han begreper som vitnesbyrd og omvendelse. Og fylden i det vinfellesskapet han etter hvert ble en del av, minner ham om det han «før kunne oppleve ved nattverdsbordet i kirken».

Bordets glede

– Opplevde du noen konflikt mellom det dionysiske og det kristelige?

– Nei, jeg har alltid opplevd at både tro, teori og filosofi trenger forbindelse til noe stofflig, og vin har flere dimensjoner enn de fleste stofflige ting. Vin egner seg derfor som et tilknytningspunkt både for metafysiske spekulasjoner og tanker om hva som er viktig den tiden vi har her på jorden.

– Hva er en sentral bibeltekst for deg når det gjelder vin?

– Evangelisten Johannes’ skildring av bryllupet i Kanaan er sentral. At et bryllup går tom for vin er ikke en sak man tenker var viktig nok til at Jesus skulle bry seg. Teksten skildrer det som et stort problem. Jesus anerkjenner det og gjør sitt første under som peker fram mot at han viser hvem han er. At det består i å servere vin til allerede berusede mennesker i et bryllup viser fram overskuddet, gleden og betydning av fest helt fra begynnelsen i Jesu virke. Det blir fullendt i nattverdsinnstiftelsen der vinfellesskapet bli en del av kjernen i kirkas praksis gjennom historien.

At et bryllup går tom for vin er ikke en sak man tenker var viktig nok til at Jesus skulle bry seg

—  Nils Are Økland

Vitnesbyrd

Bordfellesskapet er en urform fra tida lenge før nattverden, påpeker han.

– Og nettopp det ritualiserte ved det fellesskapet slik det har vært i kirken på grunn av nattverden, det kan jeg oppleve i seriøse fellesskap der formene gjør at man kan ha en forventning til at man deler noe og har en takknemlighet til hverandre for det man opplever sammen.

– Hvorfor tyr du til vekkelsens begreper?

– For meg er det en morsom analogi. Jeg har alltid hatt en viss distanse til vekkelsesmiljøer. Men i vinkretser ser jeg det samme behovet for å vitne: ‘Det var den flasken som gjorde at jeg så lyset.’ For meg er det litt komisk, men jeg har det med som et eksempel på hvor sterke slike øyeblikk kan være og hvilke behov mennesker har for å fortelle historie om seg selv ut fra ett punkt.

Språkets grense

Økland hevder at «vinen kan gi spiritualitetserfaringer som religionene har forsøkt å monopolisere». Han mener de estetiske erfaringer vin gir, har et potensial til å få oss til å føle og oppleve både oss selv og omgivelsene på en litt annerledes måte. Han sammenligner det med en naturopplevelse.

– Det er på et vis en naturopplevelse i seg selv. En vin er jo et avtrykk av et bestemt år, et sted og et jordsmonn. Med den typen estetiske opplevelser møter språket en grense. I boka prøver jeg å vise hvor språket slutter og bare kan peke mot en type erfaring der språket kommer til kort.

Ordet mystisk forekommer ofte i Øklands tekst. Han viser til at det på gresk har rot i et ord som både betyr det å lukke, det å være taus, og «det som er lukket for språk».

– Selv har jeg distanse til ordrike tekster om vin som plukker fra hverandre bestanddelene i den tro at man slik kommer nærmere opplevelse av vinen. Det ligner det å beskrive et bilde eller et musikkstykke ved å si hvilke elementer det består av. Men dette bringer deg verken nærmere en forståelse eller en opplevelse av verket.

---

Nils Are Økland

• Nils Are Økland (f. 1968) er spaltist og redaksjonsmedlem i Vinforum, landets ledende vinpublikasjon.
• Økland er utdannet cand.theol. fra Universitetet i Oslo, og har dessuten jobbet som tekstforfatter.

---

Beruselsens risiko

– «Beruselsens fører oss inn i et høyere bevissthetsnivå», skriver du. Hva tror du en nevrolog sier til den påstanden?

– Det er filosofen Heidegger som sier det. Mennesket lever av mer enn brød, mener jeg. Vi trenger inspirasjon, fest og fellesskap som kan være livsbekreftende. Selvfølgelig må vi også ha en bevissthet om alkoholens farer og ansvarlig bruk av alkohol. Men i dag har helseformynderiet fullstendig tatt over den moraliserende rollen prestene hadde for 50–60 år siden.

Historisk sett mener han det er noe nytt ved at helseformynderiet fraråder så mye fordi det ikke finnes en sikker nedre grense. Det kan avskjære oss fra mye livsbejaende utfoldelse.

– Da bør man verken utsette seg for sollys, sette seg i en bil eller svømme i sjøen. Moderat beruselse vil jeg se i samme gate som det. Det kan gi deg erkjennelse og fornyet glede ved et fellesskap, mener han.

[ Sopparter finner vei inn i kirker som har motstått angrep i 800 år. ]

Forlegenhet

– Du ligger våken om natta og tenker på hvilken vin som skal definere neste dag. Hvorfor lar du vinen styre dagen?

– Det er inspirert av Knut Hamsuns Sult der hovedpersonen ligger og tenker på om det blir noe å spise neste dag. Det er mitt forsøk på å vise hvordan det å leve i forventning om at noe skal skje, kan gjøre at en dag får en større fylde. Tankene om det som skal skje, skaper en glede på forhånd. Og denne gleden blir en del av selve opplevelsen når den flasken kommer på bordet om kvelden.

– Hvis du ser det fra statuskjøkkenet. Verten kan stille gjestene i forlegenhet i møte med en meny som de selv kjenner de ikke vil kunne by på. Kan ikke alt du sier om fellesskapet bli truet av at vinen eller maten nærmest får gullkalvstatus?

– Jo, jeg er enig i det. En god vert vil ha en følsomhet for nettopp det. Man må kjenne sine gjester og vite hva som er riktig.

Samtidig påpeker Økland at han er kritisk til det å gjøre et avansement til et problem.

– Det vil du også ha i forhold til litteratur og musikk. At et avansement skaper distanse er en pris man må betale i noen sammenhenger. Det er jo også slik at venner kan inspirere hverandre, og at forskjeller kan være berikende. Det er noe man må være bevisst, men det må ikke bli en grunn til å la være å lage et fint gjestebud, svarer Økland.

---

Bok

• En smak av kosmos: om alt som kan fornemmes i vinen
• Nils Are Økland
• Kolombia Bonnier Norsk Forlag

---