Tar et oppgjør med de privilegertes reise

– Se for deg at en buss med turister stopper utenfor kirken for å se på din mors begravelse.

Det er fotograf Rune Eraker som kommer med tankeeksperimentet.

Han lurer på om vi nordmenn hadde godtatt at sorg og religion var rekvisitter i et bilde turister kunne ta med seg hjem, som et bevis på en «kulturell opplevelse» på ferie. Eraker vet at problemstillingen han løfter fram i en ny fotoutstilling er ubehagelig. Men ifølge ham er realiteten at våre reisevaner er med på å reprodusere global urettferdighet.

– Det er akkurat som om nordmenn blokker ut tanken på hva det ville si hvis turistene kom hit, til oss, for å oppleve vår kultur, konstaterer han.

I over 30 år har han dokumentert menneskerettighetsbrudd og klimakatastrofer. Nå står åndelige reiser, all inclusive og paraplydrinker for tur i utstillingen «Under en svart sol – De privilegertes reise».

– Hvis vi mener at disse reisevanene er kommet for å bli, så har også uretten kommet for å bli, mener Eraker.

[ Gullalderen for reising er i ferd med å ta slutt ]

Turismens påvirkning

Utgangspunktet for prosjektet var å se på turismens innvirkning på kultur, lokalmiljø og klima. Erakers første dokumentartur var i 1981, eller var det 1982? Han husker ikke helt. Det var til India, Sri Lanka og Pakistan, der han var i åtte måneder for å dokumentere lokalmiljøene.

I dag er flere av områdene Eraker besøkte totalforandret.

Strender som bugnet av lokale fiskere, har blitt fylt til randen av hoteller og turister.

– Turistindustrien har muligheten til å ta over massive områder. Vi har opparbeidet oss et ekstremt skjevt bilde av hva turisme er og hvem den er for, mener han.

Resultatet blir, ifølge Eraker, at lokalkultur blir støtt bort og lokalt miljø ødelegges.

Religiøs sightseeing

Eraker er opptatt av å se turisme fra mange synsvinkler. Blant annet har religiøs turisme fanget hans oppmerksomhet.

– Det finnes svært mange som ikke er særlig religiøse, men som vil ut i verden og oppleve andres åndelighet. De finner religiøse hendelser, ritualer og begravelser svært spennende og eksotisk.

Dette ledet Eraker til India.

– Mye av det jeg har sett knyttet til åndelig turisme i India, er grelt.

– All inclusive, det er kanskje grelt nok, men det er som om nordmenn ikke forstår hvor grelt det er å ta for seg andres kultur på denne måten. Man legitimerer det kanskje med at «vi har jo betalt penger for å reise ned hit», «disse festivalene er jo flotte kulturfenomener» eller «disse begravelsene foregår jo hele tiden».

– Men hva skjer hvis vi snur rundt på dette og lar dem oppleve oss?

Eraker peker på et av bildene hans som henger på veggen i utstillingslokalet på Gamle Munch. Det er tatt på analogt kamera og er blåst opp til å bli på rundt halvannen meter.

Bildet er fra Shiva Festivalen i Varanasi i India.

– Samtidig som denne hellige festivalen finner sted, har du turister som filmer og føler de har rett på nærbilder, forteller han, og viser til et bilde av en turist som peker linsen helt opp i ansiktet til en lokal mann i Varanasi.

– Har du spurt ham om du kan ta dette bildet, Eraker, spør Vårt Lands fotograf.

– Nei, det har jeg ikke.

– Oftest blir jeg først kjent med folk og får lov til å være en flue på veggen, men i akkurat dette tilfellet handler det om å dokumentere hvor grelt det kan bli.

Eraker tror intensjonen bak åndelige reiser kan være god. At man har lyst til å bli kjent med en ny kultur.

– Men problemet er at lokalbefolkningen i disse landene aldri kan dra hit, til oss.

Privilegier og paraplydrinker

«Å oppleve kultur» er en setning Eraker mener er på tide å pensjonere. Han forteller at denne reiselivsretorikken stammer fra turistindustrien som jobber med å bruke fremmede kulturer som et trekkmiddel for å selge pakkereiser og flyturer.

« Å oppleve kultur» er, ifølge ham, kun et skalkeskjul for å være på en sydenferie på et eksotisk sted.

Det finnes ingen gjensidighet, vi er aldri deres tjenere

—  Rune Eraker, fotograf

– Hvordan kan du lære om kultur når du har en turistindustri som står bak det hele og en overklasse som knipser i fingrene og sier «Jeg skal ha en ny paraplydrink». Er det å «oppleve kultur»?, spør Eraker.

– Vi kan gjøre det fordi vi er ekstremt privilegerte og siden vi får visum. Den dagen alle andre kan få visum og ha råd til å «finne seg selv» går det ikke lenger. Ja, vi får lære litt mer når vi er i et Buddhistisk tempel i Taiwan, men de får vel aldri lært noe av oss?

– Det finnes ingen gjensidighet, vi er aldri deres tjenere.

Cruise i Stavanger

Eraker stopper opp foran et bilde fra Stavanger. Der ser man et massivt cruiseskip som nærmeste nabo til trehusbebyggelsen i området. Eraker understreker at bildet er tatt med vidvinkel, og at proposisjonene er slik de ses i virkeligheten.

– Her har man jo et eksempel på hvor tett turistene kan komme på det private, på det norske, kommenterer han.

Eraker forteller at han ble kjent med en av familiene som bodde i trehuset som er avbildet. De fortalte at det strømmet av turister i gatene og at flere tok bilder inn vinduene deres.

– Og her kommer poenget mitt frem igjen: dette synes vi er rimelig alle andre steder, men når det skjer med oss, er det ikke greit, forteller han, og legger til:

– Men disse cruiseturistene som vandrer opp denne gaten i Stavanger, de tenker jo sikkert det samme: «jeg får oppleve kultur» og «dette har jeg betalt for».

[ Elevene skal lære «mer» og «mest». Nå får Oslo-skolenes slagord slakt ]

Bort med weekendturen

– Hva mener du er løsningen på dette problemet?

– Altså, en av grunnene til at vi kan reise på denne måten er at vi har priset flyreiser ekstremt lavt. Du kan ta en helgetur til Paris når du vil.

– Så vi burde «legge ned» weekendturer?

– I et klimaperspektiv, helt sikkert!

– Jeg har jobbet som dokumentarfotograf i 30 år, og mitt klimaregnskap er også en katastrofe, det vet jeg jo, men jeg har forsøkt å si noe på disse reisene, med disse bildene jeg tar.

– Blir du skremt av det vestlige blikket på reising?

– Ja, selvsagt blir jeg det.

[ Aktivist-prest får ikke leie kirke ]