Bunnår for norske ungdomsbøker

Stadig færre ungdomsbøker av norske forfattere blir utgitt hos de store forlagene.

Foreningen les’ oversikt over bøker som kan nomineres til prisen for årets ungdomsbok (Uprisen), viser 22 skjønnlitterære utgivelser i 2023. Året før var antallet 35.

– Vi hører fra mange av forlagene at det kommer flere ungdomsbøker til neste år, men det har gått kraftig ned de siste årene. I år er helt klart et bunnår, forteller Eira Kluge, prosjektleder for Uprisen.

– Har bare gått nedover

I år er det nominert 24 bøker til Uprisen, som er ungdommens egen kåring. Uprisen tar for seg alle ungdomsbøkene som er utgitt, eller skal utgis i løpet av dette året. Listen inkluderer bøker fra etablerte og mindre etablerte forlag, samt selvpubliserte bøker. To av titlene på 2023-listen kom på tampen av fjoråret, så i realiteten er det nede i 22 norske ungdomsbøker som er utgitt i år.

Kluge forteller at det er flere ytre faktorer som kan ha påvirket det lave antallet utgitte ungdomsbøker. Hun ser flere tendenser ved utviklingen hun ikke liker, blant annet hos forlagene.

– Jeg tror det kan handle mye om økonomi, og at man selger stadig færre ungdomsbøker, sier Kluge.

Hun peker på at unge mellom 12 til 16 år er en vanskelig målgruppe å nå, og at dette særlig gjelder guttene.

[ Bibelforsker mener barnebok om Jesus snubler ]

– Tøffere marked

Steffen R.M. Sørum ved Norsk barnebokinstitutt er enig i at 22 norske skjønnlitterære ungdomsbøker i 2023 er lite. Også han trekker frem endrede lesevaner og forlagenes økonomi:

– For det første leser unge mindre litteratur nå enn tidligere, og bruker mer tid på andre former for underholdning. Dermed er det ikke nok å tjene på ungdomsbøker for forlagene, som er under press og må orientere seg mot sjangre og målgrupper som ikke er like utfordrende å nå.

Sørum synes det er viktig å spørre seg hvilke bøker som velges bort. Hans inntrykk er at det ikke nødvendigvis mangler forfattere som vil skrive for ungdom, men at nåløyet hos de etablerte forlagene er trangt.

– Alle i forlagsbransjen er enige om at markedet er blitt tøffere. Noen få bøker blir bestselgere. Deretter følger en hale av titler som har langt færre lesere.

Gutter leser generelt mindre enn jenter, og også dette påvirker forlagenes prioriteringer, mener han.

---

Norske ungdomsbøker i 2023:

Aschehoug:

• Uke 40. av Taran L. Bjørnstad
• Grip den føkkings dagen av Kjersti Synneva Moen
• Dronningen av Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen
• Hoffnarren av Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen
• Bilde av en brennende Tesla av Fanny Vaager
• Hjertespreng av Inger Johanne Sæterbakk

Gyldendal:

• League av Nina Borge
• Sølvstrupen av Siri Pettersen
• På en betingelse av Neda Alaei
• Gangster av Jan Tore Noreng

Samlaget:

• Du veit ingenting av Sigrid Agnethe Hansen
• Kvil i fred av Peter S. Stassegger
• Sceneskifte av Kari Mathilde Hestad

Cappelen Damm:

• Hex av Sigbjørn Mostue
• Felefeber av Elin Hansson

Vigmostad & Bjørke:

• Blodmåne av Tor Arve Røssland
• Langt hjemmefra av Max Estes

Egmont:

• Sidequest. Lik og del av David Skaufjord
• Mørkalven 2. trofeet av Helen Kaldheim

Teft forlag:

• Kongen av Sotra av Runo Isaksen

Strand forlag:

• Nagel. Storm og skygger av Sigbjørn Lilleeg

Selvpublisert:

• Fire dager før høstferien av Kari Sverdrup

---

– Står og faller på forlagene

– Det er mye vi kan forklare med konkurransen fra engelske ungdomsbøker, men det forklarer likevel ikke at det er så få titler som gis ut på norsk, sier forfatter og barnebok-kritiker Guri Fjeldberg.

Fjeldberg er en av dem som har reagert på det lave antallet ungdomsbøker som treffer markedet i år. Hun mener ungdommene er i ferd med å bli glemt av litteraturbransjen.

– Denne spiralen har vi sett lenge: ungdomsbøker blir mindre anmeldt, er mindre synlig i bokhandelen, selger dårligere og blir mindre lønnsomme, forteller hun, og legger til:

– Dette problemet oppsto ikke nå, men man skulle tenkt at det var jevnere enn det plutselige fallet fra 35 titler i fjor, til de 22 ungdomsbøkene som er utgitt hittil i år.

Ungdom trenger bøker de kan kjenne seg igjen i

—  Forfatter og barnebok-kritiker, Guri Fjeldberg

Hun mener at forklaringen på det lave utgivelses-tallet går dypere enn at ungdommen plutselig bestemte seg for å plukke opp de engelskspråklige fantasy-gigantene Harry Potter og Percy Jackson, eller vende seg til sosiale medier-fenomenet «BookTok».

– Vi har både stipend- og innkjøpsordninger på plass for å satse på norske ungdomsbøker. Det er viljen til de store forlagene det står og faller på, mener hun.

– Hvorfor er det viktig at denne «viljen» hos forlagene er til stede?

– Ungdomsalderen handler om å utvikle sin egen identitet. Da trenger ungdom i Norge bøker de kan kjenne seg igjen i.

[ Er danninga ute av norskfaget? ]

– Bekymringsverdig

– Denne utviklingen er bekymringsverdig som bare det, sier fungerende forlagssjef for Barn og ungdom i Aschehoug, Johanne Askeland Røthing.

Det er ikke vår rolle å bestemme hva forfatterne skal skrive om

—  Forlagssjef for Barn og ungdom i Aschehoug, Johanne Askeland Røthing

Røthing har også fulgt med på det synkende antallet norske ungdomsbøker. Hun mener at bokbransjen står overfor et komplekst problem, som ikke kan løses av forlagene alene.

– Ungdomsromaner er ikke alltid bestselgere, men de er viktige for oss, og vi har en sterk og variert liste for ungdomsbøker i år og neste år. Men de siste årene har vi fått færre og færre ungdomsbok-manus inn til oss.

– Jeg forstår kritikken mot forlagene, men samtidig er det ikke vår rolle å bestemme hva forfatterne skal skrive om.

Videre forteller hun at ungdom, de siste årene, har vært den vanskeligste målgruppen å nå, grunnet økt konkurranse mot skjerm og nye medier. Aschehougs største satsing for å nå denne målgruppen har vært bokserien «Halve kongeriket».

– Hvorfor vegrer folk seg for å skrive ungdomslitteratur?

– Kanskje er det en sjanger som fortere blir utdatert, og som kan virke begrensende. Man kan nok fort føle at man kan bli avslørt av leseren, om man skriver om et tema eller på et språk de ikke kjenner seg igjen i.

Gyldendal er også blant forlagene som ikke har gitt ut like mange ungdomsbøker, som de tidligere har gjort.

– Vi utgir alle norske ungdomsromaner som vi kan, av de forfatterne vi allerede har og de nye stemmene som kommer til. Her har vi ingen begrensing på antall bøker vi gir ut, forteller Eva Cathrine Thesen, som er forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Gyldendal.

– Noen år vil det være flere titler, og andre år færre, dette er opp til forfatteren. Vi i Gyldendal gir ut det vi kan av ungdomsbøker, legger hun til.

– Hvordan skal vi få ungdommen til å lese om det knapt blir utgitt norske ungdomsbøker?

– Vi har en oppfatning av er at det er god leseglede blant ungdommen. Noe av dette kan skyldes «BookTok»-trenden, og målgruppen som befinner seg der har ofte en preferanse for engelske bøker. Derfor blir det nok også mye engelsk i bohandelen, mener hun.

[ Advarer kjendiser mot forlagsflørt ]