Kultur

Et tiår med Den guddommelige komedie

LITTERATUR: Når Erik Ringen gjendikter Dantes 700 år gamle tekst, kan fem linjer være et dagsverk. Neste dag kan de bli forkastet.

Etter et tiår med Inferno (Helvetet) og Purgatoriet (Skjærsilden), er Erik Ringen nå i gang med Paradiset. I disse dager er hans oversettelse av Purgatoriet i bokhandelen.

Det møysommelige med Dante gir ikke mye brød på bordet. Om tredje del av verket tør han derfor ikke love noe.

I perioder har han måttet legge Komedien til side for enklere oppgaver.

Fem linjer

I arbeidet med andre bøker, starter dagen med frokost og kaffe før han fortsetter der han slapp dagen før. Ved endt dag, kan han gjerne telle opp et titalls sider.

Med Dantes stramt bundne verselinjer og rike språk, går den første halvtimen med til å vurdere forrige dags linjer – og prøve på nytt.

– I verste fall klør jeg meg i hodet over fem linjer i løpet av en dag. Den største mentale utfordringen, er å tåle belastningen ved å få til så lite. Utfordringen er å presse det rike innholdet inn i et bestemt antall stavelser per linje, forteller han på telefon fra Danmark der han bor.

Med inspirerende samtaler med sin danske kollega Ole Meyer, og bevæpnet med referanseverk, oversettelser til flere språk og diverse nettsteder, har han jobbet seg fram ord for ord, ja, endatil bokstav for bokstav.

Det har seg slik at norske ord gjennomgående er lengre enn på det italienske språk som Dante formet slik at det fortrengte latin.

– Også nynorsk har kortere ord enn bokmål – kjærleik og kjærlighet er et eksempel, påpeker han.

Derfor vil leseren finne kortformen men’sket i stedet for de tre stavelsene som må til for mennesket. Slike grep har han tydd til for å bevare rytmen i Dantes rikt syngende italiensk.

– Når man jobber med gjendiktning til strengt versemeter, hvor hver stavelse teller, utgjør det en verden av forskjell om et ord har to eller tre stavelser, bedyrer han.

Når Erik Ringen har vært som mest frustrert over filigransarbeidet, kan han iblant kjenne en kreativ glede over å få til en linje han kan si seg fornøyd med.

Levende menneske

I første bok, Inferno, reiser vandreren Dante gjennom helvetets pinsler. Nå er han kommet til det vi kaller skjærsilden. Et fjell skal bestiges. På fjellhyllene skal de dødes syndige sjeler sone en tidsbegrenset straff. Gjennom straffen skal de gjøre bot og renses for skyld, for deretter å kunne stige videre opp til det jordiske paradiset.

Lyrikeren Paal-Helge Haugen har levd med Dante i en menneskealder.

– Hva gjør at du fanges av Komedien?

– Det er det rikeste og mest mangfoldige litterære verk i den vesterlandske kanon. Utgangspunktet er Dantes univers av middelaldersk teologi. Samtidig er det så bundet til konkret liv, at det er fri for fjerne og abstrakte teologiske spekulasjoner. Det er fullt forankret i levende menneskeliv og historie. Det er det som gjør det så enestående. I tillegg til var han en poet av et kaliber vi har vanskelig å forestille oss, sier Haugen.

Som Haugen påpeker, kan Ringen også forundres over stadig å møte et levende menneske i teksten.

– Det er utrolig spennende å se at en som levde for 700 år siden ikke er så langt fra oss. Han uttrykker seg for eksempel med selvironi, noe jeg har trodd var et mer moderne fenomen. Måten han beskriver kjærlighet og frustrasjon i den uoppfylte kjærligheten til Beatrice, er noe de de fleste vil kjenne seg igjen i som lengselen etter noe uoppnåelig, mener Ringen.

Erik Ringen

– Han er svært ærlig og selvutleverende når han snakker om sine svakheter og synder. Han er ydmyk og samtidig totalt ubeskjeden. Det er ikke mye tvil i ham om at han er dikter som vil gå inn i verdenshistorien. Det skinner igjennom flere steder, ikke så direkte at du kan ta ham på det, men det virker som han er klar over at han er i gang med noe stort som han kommer til å bli husket for.

– Samtidig innrømmer han indirekte at hovmod er en av hans store synder. I samtale med en av sjelene han møter, sier han at han kommer til å måtte tilbringe tid på en avsats der man soner for hovmod.

Troen på forandring

Paal-Helge Haugen minner om at ideen om et slikt renselsessted som Purgatoriet er eldre enn kristendommen. Det er først ved reformasjonen at protestantismen fjernet seg fullstendig fra tanken.

– Det som for meg er sentralt er at det ikke er et sted det blir innkrevd straff for synder du har begått gjennom livet. For meg er det en slags lærested der en forstår mer og mer hva du har gjort, hva det betyr og hvilken forandring du ønsker. For meg er det et psykologisk element i det som er veldig sterkt.

– Om en ikke tenker religiøst, kan verket leses som en metafor på troen på at mennesket kan forandre seg. Du kan nå et annet menneskelig nivå hvis du strekker deg. Purgatoriet består av et fjell med sju fjellhyller eller avsatser der syndene er plassert etter hvor alvorlige der. På toppen er det jordiske paradiset, ikke det himmelske. Det er så langt et menneske kan komme i et jordeliv. Slik er Purgatoriet et bilde på at du kan vokse og forandre deg. Du kan tre ut av synden, slik den religiøse Dantes tid ville ha forstått det, sier Haugen.

– Hva betyr det at verket er oversatt?

– Det betyr riktig mye på mange måter. For det første begynner vi å ligne på andre kulturnasjoner som har mange versjoner av Dantes store verk. For dem som over hodet er interessert i poesi og en grunnleggende tekst i den vestlige kultur, er det en stor glede at det kommer mer enn den oversettelse vi allerede har på nynorsk av Magnus Ulleland. At nye øyne ser på det, er det bare å glede seg over. Jeg gleder meg til å lese, sier Haugen.

I 2009 utga Paal-Helge Haugen diktsamlingen Kvartett 2008 der en av fire bøker har tittelen Dantes oske. Han kaller den en samtale med korte fragmenter fra alle tre deler av Dantes store verk. Hver venstreside gjengir et sitat fra Dante mot et dikt på hver høyreside.

– Den Dantes aske de mente seg å finne for rundt 100 år siden, den finnes overalt i det jordsmonn vi lever på, sier Haugen.

Obligatorisk lesning

I løpet av sine 17 år i Roma har middelalderhistoriker Line Cecilie Engh opplevd hvordan en halv million italienere stod tett i tett på Piazza Venezia for å lytte til en opplesning av Dantes verk på et italiensk de har vanskelig for å forstå. Dikteren som verden kjenner ved hans fornavn, blir i Italia omtalt som Poeten.

– Her har folk knapt hørt om ham engang. Derfor er det kjempefint med en ny oversettelse, sier hun.

Engh er førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

– Idéhistorisk er Dante helt sentral. Skal studentene lese en originaltekst skrevet av en middelalderforfatter, er det Dante de leser. Verket rommer så ekstremt mye kunnskap som vi forbinder med middelalderen. Det inkluderer antikke forfattere som han bruker og kjenner. Det er en syntese over all mulig kunnskap, litterært, teologisk, historisk og geografisk. Det er fristende å kalle det encyklopedisk fordi det samler opp alle kunnskapsområder. Det gir en god inngang til datidas kunnskap og hvordan man tenkte om kunnskap, sier Engh.

Den guddommelige komedie er gjennomsyret av kristent tankegods og er sammenlignet med en katedral.

– Kanskje har moderne lesere et problem med å lese tekster fra den kristne middelalderen fordi man tenker at det handler om tro, men verket handler mer om viten enn om tro, sier Engh.

---

Bok

  • Dante Alighieri (1265-1321): Den guddommelige komedie – Purgatoriet
  • Oversatt av Erik Ringen
  • Solum Bokvennen
  • Inferno – første del av Den guddommelige komedie – i Erik Ringens oversettelse ble utgitt i 2017

---

Den guddommelige komedie: Purgatoriet
Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Mer fra: Kultur