Ber teatrene respektere litterære verk

– Det at litteraturen og teateret har skilt lag, som de til en viss grad har gjort, er en katastrofe for teateret, mener kritiker og professor i nordisk litteraturvitenskap, Frode Helmich Pedersen.

I Bokvennen Litterær Avis (BLA) påstår han at teatrene i dag har en manglende evne til å ta litteraturen på alvor. For Pedersen var det Den Nationale Scenes (DNS) modernisering av Romeo og Julie som fikk begeret til å renne over.

– Skal teateret ha en plass, så må teatre gjøre det bare teatre kan gjøre. Det skal ikke kun være underholdning, det må også gi en gjenklang, slår han fast.

– Vil ikke forholde seg til Ibsen

Kjersti Horns iscenesettelse av Romeo og Julie har høstet de høyeste terningkastene fra flere av landets aviser. Det Bergens Tidende beskriver som en «fargerik og morsom versjon av klassikeren», mener Pedersen var en stor kalkun:

«Så tonedøv for stykkets muligheter, så dypt ulitterær på alle tenkelige plan og til dels også så tankeløst spilt at det knapt var til å tro», skriver han i BLA om oppsetningen.

Teaterets frie tolkninger av den litterære klassikeren, skulle han helst vært foruten. Han mener det er en mangel på regissører som viser tegn til å ha satt seg inn i tolkningstradisjonen til klassikerne de setter opp.

– Jeg satt blant publikum og så denne forestillingen. Da slo det meg: «Hva er det publikumet egentlig får oppleve her?», forteller litteraturprofessoren, og legger til:

– Får man en kunstopplevelse, får man en følelse av å få se egne livserfaringer på scenen?

– Er det noe galt med å gjøre egne tolkninger?

– Det er en viss fiendtlighet mot det hele. For de liker ikke å vite at det finnes et litterært verk og en tekst som må respekteres.

– Hva mener du med at de «ikke liker det»?

– De setter opp alle disse klassikerne, som Henrik Ibsen, men de vil ikke forholde seg til hans originaltekster. Det må jo være fordi de finner det undertrykkende? At det kan virke inn på den kunstneriske friheten?

– Men, det tror jeg ikke noe på. Jeg tror personlig det hadde vært bedre hvis de tar litteraturen mer på alvor.

– Puristisk tankegang

Teatersjef ved DNS, Solrun Toft Iversen, mener Pedersens standpunkt gir uttrykk for en puritansk tankegang, der teatret kun er til stede for å gjengi tekst.

– Det kan like godt være teksten som er til for regien, enn regien som er til for teksten, understreker hun, og utdyper:

– Teateret er ikke kun til stede for å gjengi tekst. Vi i DNS skal ikke rendyrke kunstarten, det blir fryktelig puritansk. Vi vil gjerne se kunsten ta nye former.

Hun mener at scenekunstinstitusjonen vil tape sin legitimitet hvis de ikke får handlingsrom til å kunne tolke litterære verk.

– For meg, som institusjonsleder, er det viktig at vi er en arbeidsplass som kan bidra med kunstprosesser, der regi er det øverste i det estetiske hierarkiet.

– Er det slik at dere moderniserer klassikerne for å kunne nå ut til flere?

– Først og fremst, er det aldri noe betenkelig å ville nå ut til flere. Romeo og Julie er ikke et kommersielt knefall, etter min mening, forteller hun og legger til:

– Det gir jo heller referanser og knagger som åpner verket opp for flere.

[ Kjersti Juul anmelder kunstmuseenes tilrettelegging for barn: – Ingen kunst å begeistre barna! ]

– Mange føler på det samme

«Det dreier seg om en teknisk imponerende oppsetning, der hele forestillingen er filmet direkte, i én tagning, og svært lite av handlingen foregår på scenen. Imidlertid utviser hverken regissør eller skuespillere den fjerneste forståelse for stykket eller den litterære tradisjonen det tilhører», skriver Pedersen om Romeo og Julie i BLA.

– Forestillingen var rett og slett en retningsløs blanding som virket ugjennomtenkt, forteller Pedersen.

– Det er en katastrofe for teateret og jeg tror også at det er negativt for det litterære miljøet, selv om litteraturen greier seg uansett, sier han og legger til:

– Jeg har veldig sjelden hatt gode teateropplevelser på DNS, slik har det vært så lenge jeg kan huske og det har påvirket mitt syn, forteller han.

– Du ser ikke på «ditt syn» på denne moderniseringen av litterære verk som lite folkelig?

– Tvert om! Det er flere som føler på det samme som jeg.

– Hvordan kan man løse denne moderniseringskrisen?

– Mitt forslag er å gå tilbake til litteraturen og finne den på nytt. Slik vil teateret evne å gripe folk igjen, eller hale dem tilbake.

Mitt forslag er å gå tilbake til litteraturen og finne den på nytt

—  Frode Helmich Pedersens, litteraturviter ved UiB og kritiker

– Kunsten er fri

– Han forholder seg til en helt annen verden enn den vi lever i, en verden uten TV, internett, kino, og dette gjør det derfor urettferdig å si at teateret har mistet sin posisjon i samfunnet, forteller Thomas Bye, teatersjef ved Det Vestnorske Teatret.

– Teateret har fått en helt annen posisjon i dagens samfunn, sier han videre.

Bye finner Pedersens kritikk både reaksjonær og forfriskende. Men han mener at det virker som at litteraturprofessoren har dannet sitt synspunkt basert på teaterets posisjon i samfunnet på 1800-tallet.

– Men jeg ønsker alle de som spør «hva skal vi bruke teater til» og «hva slags rolle skal teateret ha» velkommen i samfunnsdebatten, for å løfte denne problemstillingen.

– Hva tenker du selv om Pedersens betraktning av teateret?

– Å bestemme seg for at teateret «bare» skal brukes til å løfte fram den gode litteraturen, tror jeg kan ende med teaterets død, forteller han og legger til:

– Jeg tilhører de som tenker at dramatikken på papiret er en ting, mens det å virkeliggjøre den på scene er et annet kunstverk.

Bye opplever at det finnes to grupper som teater må tilfredsstille: De som er lei av klassiske oppsetninger og de som gjerne vil se Ibsen, «slik Ibsen er skrevet».

– Hva tenker du som teatersjef om å modernisere litteraturen?

– Kunsten og teateret må være fritt. Om et kunstneriske team har gode grunner til å dekonstruere en klassiker, så er jeg helt åpen for det. Men om dette blir «bra» er like åpent som hvis et kunstnerisk team legger opp til en forestilling som ligger tettere på en tolkning av stykket som er kjent. For det er jo ikke gitt at en klassisk oppsetning av en klassisk tekst blir godt teater.

[ Når kunstneren blir politisk: Disse forfatterne stiller til valg ]