Når kunstneren blir politisk

Det er duket for kommunevalg, og med lokalpolitikken dukker flere «vanlige folk» opp på partilistene, side om side med de profesjonelle politikerne. Vårt Land har speidet etter forfatternavn på lokale lister.

Flest tips får vi om kandidater på venstresida av politikken, når vi hører med de politiske miljøene. Sosialistisk venstreparti (SV), Miljøpartiet de Grønne (MDG), Rødt (R) og Arbeiderpartiet (Ap) er blant partiene som hyppig nevnes.

Forfatter og ordførerkandidat

Linn T. Sunne er ordførerkandidat og 1.-kandidat på Aps liste i Nordre Land. Før hun ble lokalpolitiker – og varaordfører, som hun har vært denne perioden – var hun barnebokforfatter.

– Bøkene jeg skriver, og det at jeg engasjerer meg politisk, springer jo ut fra et engasjement som gir utslag på mange måter, forteller Sunne.

Bøkene hennes er ikke spesielt politiske. Sunne tror likevel det hadde noe å si at hun var et forfatternavn folk kjente til lokalt. Andre partier prøvde også å verve Sunne før hun gikk inn i Ap.

Nå som ordførerkandidaten har fått tillit fra eget parti, må også skrivingen legges på bokhylla for en stund. Overgangen fra barnebokforfatter til politiker har vært merkbar, forteller hun.

– Barnebokforfatter er et veldig positivt og populært yrke som jeg har fått mye støtte for. Å være politiker i Arbeiderpartiet er ikke alltid like populært blant alle.

[ Disse forfatterne takket nei til opprop mot oljeleting ]

Fra symbolsk plass til møteplikt

I 2015 ønsket forfatter Erlend Loe og musiker Lars-Lillo Stenberg å gi støtte til det partiet som ga best gjenklang hos dem, nemlig MDG. De to sa derfor ja til å stå på listeplass i Oslo, på henholdsvis 64. og 62. plass. Dermed skulle de to være trygt unna å måtte møte opp i bystyret, samtidig som de fikk vist sin støtte.

Loe og Stenberg var imidlertid for populære. Grunnet personstemmer føk de to kjendisene oppover listene og endte opp som vara for hver sin representant i bystyregruppen.

– Det hadde jeg ikke regnet med. Men det bordet fanger jo med en gang, sier Erlend Loe.

Han syntes det var interessant å delta på en del møter, men holdt seg unna listene under neste valg. Selv tror Loe at han er for lite kynisk til å være en del av det politiske spillet. Han mener likevel det er viktig å være engasjert og uttale seg politisk – kunstner eller ei.

– Jeg tror ikke man har noe mer ansvar som kunstner enn man har som menneske generelt, sier Loe.

Olaug Nilssen på SVs liste

Forfatter Olaug Nilssen har gjennom flere av bøkene sine belyst livssituasjoner rundt mennesker med psykisk utviklingshemming. Tung tids tale fra 2017 bygger på hennes opplevelse av å ha en sønn med autisme. Før valget er hun å finne på 18. plass på SVs kandidatliste i Bergen. Hun risikerer dermed å bli vara eller representant i bystyret, dersom hun får nok personstemmer.

[ «Noen må slite for at andre skal få preike» ]

– For meg var det viktigere å bidra i valgkampen og markere at jeg støtter SV, sier Nilssen.

Hun er likevel klar for å ta på seg rollen og ansvaret, dersom hun blir valgt inn i bystyret. Nilssen tror ikke det ligger et særlig ansvar på kunstnere for å engasjere seg i politisk.

– Men jeg kjenner på det ansvaret selv, sier hun.

Nå som Nilssen etter hvert er blitt en «ganske voksen person» med tid og kompetanse, var det riktig for henne å si ja til å stå på listeplass.

– Det er en utrolig seig kamp for å holde oppe den politiske oppmerksomheten for psykisk utviklingshemmede. Jeg tror jeg har større mulighet til å gjøre en innsats innenfor politikken enn utenfor, sier Nilssen.

Gjennom skjønnlitteraturen jobber hun mer med brede sakskomplekser og større nyanser. Det emosjonelle aspektet er også mer tilstedeværende.

– Det er jo langt mer praktisk og målrettet når man jobber politisk. Der har jeg større tillit til saklige argumenter og handlekraft enn emosjonelle utbrudd fra politikere.

[ Intervju med Olaug Nilssen: ‘En klar agenda og vilje’ ]

To hatter

Da forfatter Amalie Kasin Lerstang bodde i Oslo var hun aldri aktiv i noe parti. Men da hun flyttet tilbake til lokalmiljøet i Notodden, der hun er oppvokst, ble det plutselig aktuelt. Nå står hun på 8. plass på Rødts liste i kommunen.

– Her kjenner jeg jo en del av dem som er med og engasjerer seg i partiet, så det var litt lavere terskel for å bli med, sier Lerstang.

I et lite samfunn, som det hun er en del av, er det vanlig at mange i lokalpolitikken har helt andre jobber ved siden av.

– Vi er veldig vante med at folk må sjonglere sånne roller hele tiden.

Lerstang forteller at hun tar på seg to forskjellige hatter når hun skriver og når hun engasjerer seg politisk. Samtidig finner man samfunnsengasjement også i bøkene.

I litteraturen kan jeg være tvetydig og lyve og si ting jeg ikke mener. Å jobbe med politikk er noe helt annet

—  Amalie Kasin Lerstang

– Det er jo jeg som skriver og mitt hode som finner på det som står. Så mine observasjoner om samfunnet kan selvfølgelig ramle inn i tekstene.

Én ting er likevel svært forskjellig når hun skriver.

– I litteraturen kan jeg være tvetydig og lyve og si ting jeg ikke mener. Å jobbe med politikk er noe helt annet.

Om man kan kjenne igjen den politiske Amalie i bøkene hennes, kan hun ikke svare på. Det ligger mer hos leseren enn hos forfatteren å vurdere, tror Lerstang.

– Ingen eier tekstene mine annet enn de leserne som har lyst til å lese dem.

[ Kari Løvaas ber oss rette blikket mot dyrene ]

Politisk utenfor parti

Blant dem som er politisk aktiv, uten å være med i et parti, finner vi Maja Lunde. Hun har blitt spurt om å stille på lister flere ganger, men har takket nei hver gang. Samtidig kan man innimellom lese kronikker av henne, for klimakamp eller mot økende skjermbruk i skolen.

– Både skjermsaken og klima- og natursaken er tverrpolitiske. For meg har det vært riktig å kunne snakke med folk i mange partier.

Hun tror det er viktig å få inn stemmer i den offentlige debatten som ikke er politikere. Hver gang hun uttaler seg, tar det likevel tid og krefter fra skrivearbeidet.

– Det føles jo ofte som at det er verdt det. Som forfatter og kunstner kan man være bevisst på at man har en stemme i offentligheten, som man av og til kan bruke til noe mer enn å skrive bøker.

Maja Lunde synes likevel det får være opp til hver enkelt om det føles riktig å kaste seg inn i debatten eller ikke.

Kan bli bindende

– Mitt inntrykk er at forfattere ofte vil være mest mulig fri og uavhengige. Absolutt politiske, men ofte ikke partipolitiske, sier Frode Helmich Pedersen.

Han er litteraturviter ved Universitetet i Bergen, og har tidligere vært i bystyret for Venstre. Selv opplevde han det som bindende på en «ugunstig måte» som skribent. Man risikerer å ikke kunne uttale seg like fritt når man er koblet til et parti, mener Pedersen. Dessuten tar det mye kapasitet fra skrivingen når en forfatter går inn i politikken.

[ – Danninga er ute av norskfaget ]

– Den store er jo Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde en rolle som ikke kan sammenlignes med noe før eller siden.

Flere mente at Bjørnson ødela for egen poetisk praksis ved å også engasjere seg dypt politisk. Pedersen tror heller det ga ham bedre innsyn i de politiske forholdene, som også gjenspeilet seg i litteraturen hans.

Kunstnere har heller ikke noe særlig ansvar for å engasjere seg, mener Pedersen.

– Jeg vil heller si at jo mer privilegert du er, jo mer tid du har til å sette deg inn i ting, jo mer ansvar har du. Uavhengig av hva du jobber som.

---

Forfattere på partilister – valg 2023

Listen inneholder både forfattere og manusforfattere:

• Linn T. Sunne – 1.-kandidat, Ap, Nordre Land
• Hans Olav Lahlum – 4.-kandidat, SV, Gjøvik
• Olaug Nilssen – 18.-kandidat, SV, Bergen
• Sandra Lillebø – 26.-kandidat, SV, Bergen
• Silje Louise Waters – 1.-kandidat, SV, Fredrikstad
• Knut Nærum – 15.-kandidat, Rødt, Nordre Aker (Oslo)
• Amalie Kasin Lerstang – 8.-kandidat, Rødt, Notodden
• Monica Boracco – 2.-kandidat, Ap, St. Hanshaugen (Oslo)
• Thuy Lindu-Luu – 42.-kandidat, Ap, Oslo
• Arve Juritzen – 7.-kandidat, Høyre, Oslo
• Arne Cornelius Jakhelln – 40.-kandidat, Høyre, Kristiansand

Obs! Listen viser bare et utvalg. Vi har vært i kontakt med alle stortingspartier, samt sentrale personer i bransjen for å finne navn. Partiene har ikke egne oversikter over yrker til kandidatene, og det er ulikt hvor mye ressurser de har hatt til å lete frem navn når vi har spurt.

---