Da Stian endelig lå an til å få en jobb, stilte arbeidsgiver et umulig krav

– Det er vanskelig å si hva som egentlig er den viktigste grunnen... Arbeidsgivere etterlyser utdanning og erfaring, men for egen del opplever jeg at det ofte handler om at jeg er døv. Det blir ikke sagt eksplisitt, men de svarer «Beklager, CV-en din var topp, men vi valgte å gå videre med en annen kandidat», sier Stian Rusten.

Han er 34 år og bor på Hamar, og forteller at han det siste året søkt på omlag 750 jobber. Men å få en jobb, har vist seg ytterst vanskelig. Det har han til felles med mange andre døve.

– Vi er kjent med saken til Rusten, og det er dessverre ikke noe engangstilfelle, sier Peter Noddeland, generalsekretær i Døveforbundet.

Et brev med et løfte

Vårt Land har de siste ukene skrevet om tegnspråkbrukerne i Norge. Mange døve, som har tegnspråk som sitt morsmål, opplever at de ikke får tolk fra Nav når de trenger det. Tolkesituasjonen ble også brukt som begrunnelse da Rusten nylig nesten fikk en stilling – men bare nesten.

Vi skal tre måneder tilbake i tid. Rusten har søkt på en jobb som sesongarbeider på gjenvinningsselskapet Sirkula. Han kommer til intervju – det finner sted onsdag 29. mars – og møter der to av lederne fra Sirkula. Etterpå sitter han igjen med en god følelse:

– Opplevelsen av arbeidsgiver var veldig positiv, de var positive i intervjuet og prosessen, og jeg følte vi hadde en god tone, forteller Rusten.

14. april får han melding fra Sirkula gjennom stillingsportalen Webcruiter. Rusten er blitt innstilt på andreplass til sesongstilling på gjenvinningsstasjonen på Heggvin. «Det vil bli sendt ut tilbud i løpet av dagen med svarfrist over helgen. Dersom kandidaten som er innstilt som nr. 1 takker nei til stillingen, vil vi sende tilbud til deg», heter det.

Vårt Land har sett dette brevet, som ikke sier noe om at det nevnte tilbudet skal vise seg å komme med et forbehold.

Vi ønsker deg lykke til i søk på andre jobber

—  Brev fra Sirkula

Krevde fast tolk til enhver tid

Rusten blir glad når han plutselig blir kontaktet av HR-avdelingen i bedriften, som forteller at nr. 1 har trukket seg.

– Så bra, sa jeg, og bekreftet at jeg ville ta jobben. De fortalte da at de måtte ta kontakt med Navs tolketjeneste og jobbspesialisten som har bistått med i Nav, for å sikre at de fikk tegnspråktolk, forteller han.

Rusten har fått innsyn i korrespondansen mellom Nav og Sirkula, og Vårt Land har sett denne dokumentasjonen. Nav sier her at de kan sette sammen et tolketeam. Men Nav ikke kan love at samme tolk vil være til stede på absolutt alle tidspunkter.

Dermed får Rusten et brev fra Sirkula som lyder følgende:

«Vi har nå vært i dialog med Nav og hjelpemiddelsentralen og ser at de forutsetningene vi må ansette under ikke kan bli møtt. Med bakgrunn i at de ikke kan garantere tolk til alle vakter og kontinuitet i tolker, må vi derfor gi deg avslag på din søknad.

Vi ønsker deg lykke til i søk på andre jobber.»

Jeg tror de ser på en tolk som en slags hjelper for den døve, men tolken skal jo bare oversette fra det ene til det andre språket

—  Stian Rusten

Argumenterte med sikkerhet

I en e-post til Navs jobbspesialist, som Rusten har fått innsyn i, forklarer Sirkula at behovet for «kontinuitet» handler om at bedriften måtte være sikre på at det ikke ble gjort noen feil pga «manglende forståelse for fagspråket». De forklarer at det er viktig for dem at de «vet hvem tolkene er, siden de også blir ansett som en del av hele tjenesten vi leverer». Og de trekker fram sikkerhet som et moment «ift at det er stor trafikk der oppe til tider, og at vi er litt engstelige for at det kan oppstå en situasjon».

– Hva tenker du om dette?

– Jeg tror de ser på en tolk som en slags hjelper for den døve, men tolken skal jo bare oversette fra det ene til det andre språket. Vi som er døve bruker jo det visuelle for å få med oss det som foregår rundt oss, vi kan jobbe selvstendig, og tolken skal uansett ikke ha ansvaret for meg. Jeg snakket med en annen døv person, som jobber på et lignende sted, og han fortalte at han bare hadde tolk hvis han skulle i møter med kolleger og lignende.

– Hvorfor tror du at de innstilte deg på andre plass hvis de ikke mente noe med det?

– Det er det jeg stiller spørsmål ved. Hvis de uansett ikke ville ansette meg, hvorfor satte de meg ikke lenger ned på lista? Jeg skjønner ikke logikken her. De sa at det var interessert, og likevel ga de avslag.

«Kommenterer ikke enkeltsaker»

Vårt Land har kontaktet Sirkula, der vi får svar fra HR-sjef Carina Skår. På spørsmål om hvorfor de mente det var nødvendig med tolk hele tiden, svarer hun per epost:

– Vi ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Generelt sett, kan vi imidlertid si at en av de viktigste oppgavene til gjenvinningsoperatørene er å veilede kunder i hele åpningstiden om korrekt sortering av avfall og spesielt håndtering av farlig avfall.

– Rusten opplevde at det var en slags «vakt» med tanke på sikkerhet som dere i realiteten ytret behov for, ikke først og fremst en tolk. Hvordan vil dere kommentere på det?

– Rustens opplevelse er han nærmest å kommentere. På generelt grunnlag kan vi si at gjenvinningsoperatørene må sørge for sikkerhet for seg selv og besøkende på stasjonene. Til tider er det mange besøkende, biler og hengere på stasjonen. Gjenvinningsoperatørene må i disse periodene sørge for egen sikkerhet og hjelpe kunder, og være oppmerksom hvis det ser ut som det kan oppstå farlige situasjoner, skriver Skår, som understreker at de opplever «generelt å ha en veldig god dialog og et godt samarbeid med Nav».

NAV: Viktig å «fremsnakke» Sirkula

Nav-leder på Hamar, Hanne Sofie Holmen, sier på sin side at hun synes det er viktig «å fremsnakke Sirkula». Nav samarbeider med Sirkula om arbeidstrening, og Holmen sier de har gode erfaringer med dette.

– Har Rusten særlige problemer med å få jobb fordi han er døv?

– Både ja og nei. Enten vi er funksjonsfriske eller ikke, så har vi alle ulik kompetanse og ulike styrker. For hørselshemmede finnes det hjelpemidler som gir mange muligheter, men kanskje kan man ikke ha en hver type arbeid. Sirkula ønsket at Nav garanterte at de stilte med tolk hver arbeidstime. Det hadde ikke vi mulighet til å garantere, sier hun, og legger til:

– Kanskje kan man si at vi burde hatt det. Men dette er en arbeidsplass med mye transport og logistikk. Sirkula er opptatt av HMS, og hvis de gjør en vurdering av at ansettelse vil være uforsvarlig, så er det Sirkula som er best til å gjøre den vurderingen.

Tok fagbrev

Rusten har fritatt Nav fra taushetsplikten i sin sak. Nav bekrefter at Rusten har søkt på et høyt antall stillinger, og opplyser at det i snitt tar 6 måneder før en arbeidssøker får jobb. For Rustens del har det tatt over et år – og han venter fortsatt.

Tidligere har han hatt mange vikariater og sesongjobber. Men fordi han opplevde at det var vanskelig å få en fast jobb, og erfarte få avslag på grunn av mangel på utdanning, tok han fagbrev i kontor og administrasjon.

Hittil har ikke dette hjulpet.

– Jeg ble ferdig med fagbrevet i juli 2022, og startet søkingen med mål om å få en kontor- og administrasjonsjobb. Jeg har vært åpen for å flytte på meg og å søke også på andre ting. Det har jeg også gjort. Jeg har søkt innen fra salg- og service-yrker til fysisk arbeid på byggeplasser, konstaterer Rusten, som det siste året har fortsatt å ta videreutdanning i et håp om å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Han forteller at han i noen tilfeller ar bedt om begrunnelse på avslag.

– Da har jeg fått positive tilbakemeldinger, gjerne at jeg hadde kvalifikasjonene og at de synes jeg var god nok. Et sted visste jeg at de virkelig trengte folk, men likevel fikk jeg ikke jobb.

Når vi snakker med arbeidsgivere, så opplever vi ofte at det er lav kompetanse

—  Petter Noddeland, generalsekretær i Døveforbundet

– Lav kompetanse hos arbeidsgivere

Petter Noddeland, generalsekretær i Døveforbundet sier mange døve opplever det samme som Rusten.

– Vi har fått flere henvendelser om døve som har søkt over hundre stillinger og fått avslag. Det er dessverre mange fordommer mot døve og hørselshemmede der ute, og når vi snakker med arbeidsgivere, så opplever vi ofte at det er lav kompetanse, sier Noddeland og utdyper:

– For eksempel trodde mange at det å ansette døve fører med merkostnad. Det er feil – alle hjelpemidler er gratis. Også tolk. Døve kan jobbe på samme måte som alle andre. Arbeidsgiver generelt er bekymret for at døve skal være mer bryderi enn nyttig, men vi har kun hørt om arbeidsgivere som er fornøyd. Døve kan jobbe akkurat på samme måte som alle andre, bare ikke å høre, men det har vi hjelpemidler til, sier han.

«Noe riv ruskende galt»

Tor Mikael Kolvik, leder for tegnspråkforeningen Innlandet, kjenner Rustens sak, og kaller det «meget spesielt» at Rusten ble innstilt som nr. 2, og siden på førsteplass.

– Bare dét forteller meg at han anses som kvalifisert til å gjøre jobben som kreves.

Men Rusten er ikke er alene:

– Det er mange flere som sliter, sier Kolvik, som mener både Nav og arbeidsgivere må gjøre mer for at døve skal komme i arbeid. Han trekker fram bedre lønns- og arbeidsvilkår for tolkene som en nøkkel, og mener problemet også handler om holdninger:

– Det er noe riv ruskende galt med samfunnet når det gjelder kommunikasjon. Det er jo kjempelett med dagens teknologi å fikse kommunikasjonen, og det finnes hjelpemidler som forenkler kommunikasjon på arbeidsplassen. Naturligvis kan ikke Stian lære å snakke norsk, siden han er døv. Men kollegaer kan for eksempel lære litt enkle tegn på tegnspråk, de kan skrive beskjeder, de kan bruke messenger, FaceTime, kroppsspråk osv… bare fantasien setter grenser. Alle arbeidsgivere kan enkelt tilrettelegge, mener Kolvik.