Nylig delte Eyvind Skeie sin kjærlighet til salmeboka på Facebook med fynd og klem.
– Jeg blir ofte møtt med forundring og tilrettevisning når jeg tar med meg en salmebok inn i kirken. «For denne trenger du ikke! Vi viser alt på skjerm!» Det er da jeg bestemt griper salmeboka og grynter frem min påståelige protest. Jeg vil ha salmebok! Den er ressurs og redningsplanke. Uten salmebok er jeg ikke påkledd, skrev han.
Ingen nålevende har bidratt mer til salmeboka enn ham, med 36 salmer og 17 oversettelser. Bare Svein Ellingsen (1929–2020) har flere. Dessuten: Når Eyvind Skeie synger med, løftes sangen.
Kommet for å bli
Som ung fikk Skeie et råd fra en prest: «Av og til holder vi prester ikke så gode prekener. Men det du da kan gjøre, i stedet for å sitte og ergre deg, er å lese i salmeboka. Der vil du alltid finne noe godt!»
Skeie har fulgt rådet.
– Salmeboka har alle opplysninger. Der kan jeg, om dagens preken skulle være heller tynn, være i selskap med poeter og komponister fra alle århundrer. Kan det tenkes et bedre selskap? spør han i Facebook-innlegget.
– Hvilke råd vil du gi alle de menigheter som uansett velger å vise salmetekster på skjerm eller vegg?
– Jeg innser jo at skjerm er kommet for å bli. Men det bør arbeides med å integrere den i kirkerommets uttrykk, og det som vises der, må være nøkternt og tekstbasert, ikke konkurrere med kirkerommets egen symbolikk, svarer han.
Salmebok og salmenummer bør også være tilgjengelig, slik han ser det. Til argumentet om at vi synger bedre når vi løfter blikket mot teksten på veggen, minner han om at salmeboka også kan løftes.
Mange er enige
Blant dem som følger Skeie på sosiale medier, er langt de fleste glade for hans forsvar for salmeboka.
Noen av reaksjonene går slik: «Salmer er ofte den beste preken.» «Jeg synes storskjerm skjemmer arkitekturen i kirka.» «Jeg foretrekker å bruke salmeboka blant annet fordi jeg vil se gjennom salmene før gudstjenesten starter.» «Salmene er ofte det viktigste innholdet i en gudstjeneste for meg.» «Selv liker jeg best å ha salmeboka i handa under gudstjenesten.»
Kantor Jørn Fevang tar opp et annet poeng, når han påpeker at få tar med notene når teksten vises på skjerm. Han mener salmebok er helt nødvendig. Flere er enige. En påpeker at «tekst uten melodi (...) er håpløst passiviserende.»
[ Her står salmebøkene igjen i våpenhuset ]
Prest Egil Stray Nordberg tillater seg noen nyanser, og sier han foretrekker en lesbar tekst på vegg eller skjerm.
– Forutsetningene må også være til stede for at opphavspersoner er nevnt og at notene på første vers vises. Fordelen er jo at man da synger med blikket og munnen vendt fremover. Og jeg har inntrykk av at kirkeuvante dåpsfølger også er mer oppmerksomme da, skriver han.
Ikke TV-sending
Eyvind Skeie er også opptatt av at en gudstjeneste ikke må bli en forestilling. Han sikter til bruken av levende bilder på skjermen foran i kirken.
– Prest, liturgi og ritualer er noe som skjer i rommet og ikke via en skjerm. Om bilder skal vises, må det være totalbilder, og ikke nærbilder. Man bør ikke bruke følgekamera, men ta inn hele rommet, så vidt det er mulig. Det må ikke få preg av forestilling eller TV-sending, poengterer han.
[ Mobilen kan bli den nye salmeboka ]
---
Salmer på skjerm
- I år er det ti år siden Den norske kirke fikk ny salmebok.
- I flere saker skriver vi om bokas posisjon i kirken i dag.
- 30. mai: I Gand menighet har man sunget med tekst på skjerm i 18 år.
- 1. juni: Mannen som er en av dem som utviklet verktøyet for å vise salmer på skjerm er betenkt.
---
