Kultur

Nå kan du svinge deg i lånt stakk

FORBRUK: Utlån av bunad har blitt en suksess flere steder. – Vi vil at så mange som mulig skal bruke ordningen, sier Cecilie Carlsen i Kirkens Bymisjon.

Nordmenns forhold til å låne og dele sportsutstyr har forandret seg. Bua-ordningen, som tilbyr utlån av alt fra skøyter og telt til flytevester og packrafts, er i år i ferd med å sprenge alle rekorder. Nå har også enkelte «buer» begynt å tilby utlån av festklær – det gjelder også bunader.

– Det har virkelig tatt av nå i mai, lageret tømmes, forteller Cecilie Carlsen i Kirkens Bymisjon i Tønsberg. Bymisjonen driver brukthandelen Skattkammeret, som er tilknyttet bua-nettverket.

– Det skal være ålreit og kult

I Tønsberg tilbys mellom 50 og 60 bunader til gratis utlån, de fleste til barn. Carlsen gleder seg over at festklærne er ute og svinger seg under nasjonaldagen og i vårens konfirmasjoner.

– Vi vil at så mange som mulig skal bruke ordningen. Og jo flere som bruker den, jo mer bærekraftig blir det, og jo mindre stigmatiserende blir det for dem som trenger det av økonomiske årsaker. Det skal være ålreit og kult å låne hos oss, sier Carlsen.

En annen bunadspionér, er Den norske kirke i Ringebu i Gudbrandsdalen. Menighetspedagog Inger Melbø Strangstad forteller at de fikk ideen etter en artikkel om fattigdom i lokalavisa. Opplandshjelpen tipset så om at det var behov for bunader.

– Vi skjønte at fattigdommen var mye tettere på oss enn det vi hadde trodd – og ikke minst at det var stor barnefattigdom. Kirka inviterer til så mange festdager. Og samtidig følger det et klespress med disse festdagene. Da er det fint at det ikke skal behøve å koste så mye.

Inger Strangstad, menighetspedagog i Ringebu. Her har dei starta utlånsbank for bunadar, dåpskjolar og festklede.

Enklere for alle

Etter ett års drift, konstaterer Strangstad at tiltaket er blitt en suksess:

– Siden i fjor har vi lånt ut jevnt og trutt til alle typer store anledninger. Nå i mai er det litt ekstra trykk.

Det er lokale bunader som lånes bort. Rutaliv og rondastakk, Gudbrandsdal festdrakt, og andre broderte bunader fra distriktet. I tillegg tilbys fantasibunader til barn, og diverse tilbehør: Skjorter, caper, sølv og sko. Bunadene er gitt av private. I tillegg har menighetsrådene i Ringebu, Sør-Fron og Øyer bidratt økonomisk til noe innkjøp.

– Synes folk det er flaut å låne?

– Nei, jeg håper ikke det. Og det handler om at vi har så mye utlån som ikke er begrunnet i fattigdom, men om alt fra miljøhensyn til det at bunaden har krympet i skapet. Det gjør det enklere for alle. Det er også blitt vanligere å gå på «bua» og låne telt og ski, og tilsvarende kommer de til oss og låner bunad. Det med gjenbruk og lån er trend i tida, og er blitt enklere, sier hun.

Bygget merkevare

«Bua» er i utgangspunktet et tiltak som bygger på de gamle utlån-sentralene for sportsutstyr. I 2014 startet et pilotprosjekt for å skape en merkevare av tilbudet.

– Den gang hadde mange av sentralene et litt dårlig tilbud, typisk at du fikk låne uslipte skøyter eller gamle ski med klisterrester på. Fokus var også rettet mot fattige familier, og det kunne lett oppleves stigmatiserende å stille med utstyr herfra på en aktivitetsdag, forteller Monica Vogt, daglig leder i Bua.

Det nye konseptet skulle sette folkehelse og bærekraft i sentrum. Nytt utstyr av topp kvalitet, skulle gjøre det attraktivt å låne fra Bua.

Utlånstallene tyder på at målet er nådd. Siden ordningen ble permanent i 2016 har utlånet doblet seg hvert eneste år. I fjor var det ca. 500.000 utlån. Bare de første fire månedene av 2023 har det tippet 400.000.

– Det er stor oppmerksomhet om miljø og redusert forbruk. Folk er blitt mer bevisste og vil låne eller kjøpe brukt i stedet for å eie, ikke minst gjelder det ungdommen. De synes ikke dette er noe flaut. Det er først og fremst i eldre generasjoner at dette sitter igjen, sier Vogt.

Årets sponsorobjekt

Finansieringen kommer både fra kommune, stat og private. I mars vant de en pris for «Årets Sponsorobjekt». Vogt sier de får både gode innkjøpsavtaler og mye gratis utstyr fra sportsbutikkene. I tillegg bruker kjedene Bua for å teste nye produkter på markedet. Vogt mener det kan bli vinn-vinn for støttespillerne.

– For hvis noen får låne et bra telt, så kjøper de kanskje det samme selv senere.

Cecilie Carlsen i Kirkens Bymisjon er rørt av givergleden fra det lokale næringslivet. Det gjør at de har et godt utvalg av festklær hos Skattkammeret, herunder ballkjoler og dresser, som er populære hos elever som skal på skoleball.

– Er dere ikke redde for at noen kan stikke av med klærne?

– Jo, og mye er nytt, så vi må budsjettere for at det kan skje, men det er overraskende lite svinn, forteller hun.


Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur