Kultur

– Oppveksten i pinsemiljøet gir meg en stemme som skiller seg ut

NY BOK: Begjæret ser ut til å være omvendt proporsjonalt med behovet: Jo mer vi har, jo mer ser vi ut til å begjære, erkjenner forfatteren Levi Henriksen.

9. mai ble boka Som vi forlater våre skyldnere lansert. Til tross for at tittelen er hentet fra Fadervår, er boka skrevet med utgangspunkt i det tiende bud:

«Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste».

– Begjæret er nok ikke blitt mindre siden budene ble skrevet. Den gang begjærte man sin nestes okse og esel; nå begjærer vi materielle ting, status og opplevelser. Folk driver en intens jakt på anerkjennelse. Det å være vanlig er ikke bra nok lenger. Det er så mye staffasje og sludder at jeg tar meg selv i å savne den enkle oppveksten i en pinsemenighet, ler Henriksen.

– Ni av de ti budene starter med «Du skal ikke». Hvordan kan det ha seg at Skaperen har lagt inn så mange drifter i oss som han etterpå må advare oss mot?

– Det er et paradoks at vi er født med disse voldsomme driftene. De fleste av oss har nok kjent på dem og kanskje gitt etter for dem. Hvorfor det er sånn, må du nok heller ta opp med paven enn med en skarve forfatter fra Kongsvinger.

---

De ti bud

  • Forlaget Vigmostad Bjørke startet i 2020 en serie der ti kjente forfattere skriver ti romaner basert på de ti bud.
  • Seks bøker er utgitt før Levi Henriksen: Jørgen Brekkes Andre guder (1. bud), Geir Tangens La alt håp fare (2. bud), Arne Svingens Min Sønn (4. bud), Agnes Lovise Matres Til døden (6.bud), Sven Petter Ness’ Tyv (7. bud), Knut Nærums Sannheten (8. bud)
  • Levi Henriksen (59) fikk sitt gjennombrudd i 2004 med romanen Snø vil falle over snø som har falt, en bok han fikk Bokhandlerprisen for.

---

Smigret og trassig

Levi Henriksen sier uten blygsel at han tror boka Som vi forlater våre skyldnere er noe av det beste han har skrevet. Han er litt overrasket selv:

– Da jeg fikk spørsmålet om å skrive om de ti bud, ble jeg både smigret og trassig. Halvpønkeren i meg ville jo ikke skrive på oppdrag; jeg har da mine egne ideer. Likevel sa jeg ja, under tvil, og det ble lettere enn fryktet. Jeg følte meg faktisk friere, fordi jeg hadde et oppdrag. Og det er lenge siden jeg har kjent en slik skriveglede.

– Hvorfor valgte du det tiende budet?

– Fordi det fascinerte meg mest. En av Bibelens helter, David, faller jo for Batseba, som er gift, og han får mannen hennes drept. Jeg tror alle mennesker har smakt på begjæret, selv om ikke alle seriøst har hatt lyst til å drepe noen.

Hvis vi ber om tilgivelse, kan vi ikke dømme andre

—  Levi Henriksen

– Hvilken betydning har de ti bud i Norge i dag?

– Mye av lovverket vårt er tuftet på dem, så de er fortsatt viktige. Man trenger ikke å ha Gud som autoritet for å følge dem, de er gode regler når vi vil behandle hverandre bra. Jeg liker å tro at de fleste syns det er ålreit og naturlig å være tro mot ektefellen sin. Selv om syndsbegrepet et blitt utvannet – heldigvis, får jeg si – så tror jeg fortsatt de fleste har et kompass inni seg som forteller hva som er riktig og galt.

– Hvorfor valgte du en tittel fra Fadervår når du skulle skrive om de ti bud?

– Den bare falt ned i meg. Den uttrykker en dobbelthet. Hvis vi ber om tilgivelse, så kan vi ikke dømme andre. Den historien i Bibelen som treffer meg mest er denne: Jesus som sier til de som vil steine, at «den som er ren, han kan kaste den første sten».

Vi ses, hvis ikke....

Det er tre noveller i Henriksens nye bok. De to første handler om begjæret etter sin venns sykkel og sin brors kone. Den siste handler om menighetsforstanderen som har et forhold til en gift kvinne og som opplever at hun dør i senga hans.

– Er fenomenet begjær det samme, enten vi snakker om ting eller sex?

– Jeg tror det. I pinsemenigheten der jeg vokste opp, lærte vi at vi ikke skulle hige etter materielle ting. Vi var opplært til at Jesus kom og hentet oss hvert øyeblikk. Derfor var det en synd å ønske seg en kul sykkel, den ville jo bare bli stående igjen.

Forfatteren smiler når han tenker tilbake på oppveksten i menigheten Sion på 70-tallet. Han kaller det en rik og fin tid med sterkt samhold. Men også med elementer som var heavy for et barn:

– Møtene ble gjerne avsluttet med følgende hilsen: «Vi ses neste søndag!» – etterfulgt av en kunstpause, og følgende ord – «om ikke vår herre og frelser kommer og henter oss innen da».

– Begjær etter andres oppmerksomhet gjør at vi i stadig større grad glemmer å være tilstede, mener Levi Henriksen.

Rik på den fattige måten

Når Levi Henriksen ikke skriver bøker, opptrer han gjerne som musiker. Fra scenen har han gjort mange observasjoner som går rett inn i det han skriver om:

– Begjæret etter opplevelser er veldig mye større enn det var da jeg vokste opp. Vi skal hele tiden vise andre hva vi opplever – og vi gjør det i så stor grad at vi går glipp av det vi tror vi opplever. Vi oppslukes ikke lenger av det vi gjør, fordi vi står der og filmer i stedet for å lytte.

Henriksen snakker med varme og nostalgi om hvordan han måtte gå uker og måneder og vente på den musikken han ønsket seg. Om hvilken euforisk gledet det lå i å finne pakken i posten, ta av papiret og legge LP-en på platespilleren for første gang.

– Jeg tar meg selv i å savne den tiden hvor vi var rike på den fattige måten. Vi hadde færre ting, men de ga oss mye større glede.

En gullgruve

I novellen Kanoner under roser lar Henriksen hovedpersonen Enok si at «det er noe vesentlig feil med en religion hvis man tror at man kan sette mennesker fri ved å ikle dem tvangstrøyer». Henriksen sier at dette gjerne må tolkes som religionskritikk:

– Jeg syns at religion altfor ofte handler om makt. Det står i stor kontrast til hvordan moren min lærte bort kristendom til meg. Hun var en svært klok dame, kanskje hang det sammen med at hun var 42 da jeg kom til verden. Hun var en hverdagskristen som tok seg av de som hadde det vanskelig. En gjører, ikke bare en hører.

Jeg har erfaringer som gir meg et annet blikk. Det er jeg glad for

—  Levi Henriksen

Med boken om det tiende bud kjenner Levi Henriksen på at han har funnet sin identitet som forfatter:

– Det tok meg lang tid å skjønne hva som var mitt kall på dette området. Men nå vet jeg at min oppvekst i en hardcore pinsevennfamilie gir meg en stemme som skiller seg ut. Jeg har erfaringer som gir meg et annet blikk. Det er jeg glad for.

I skrivingen har Henriksen hentet fram minner om hvordan det var å sitte i kirkebenkene som liten gutt og høre på forkynnelsen samtidig som han kjente seg tiltrukket av jentene.

– Å kjenne på seksuelle følelser, på et tidspunkt hvor jeg ikke engang visste at det var det det var, det var så intenst. Jeg ante ikke noe om det da, men nå ser jeg at dette er en gullgruve å sitte på for en forfatter, erkjenner Levi Henriksen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur