– Det blir litt som aksjer, sier Marion Busterud, mens hun setter fram Glory, Gusty, Baby Surprise, Applejack og resten av den firbente storfamilien på stuebordet.
En gang var dette plastleketøy for småjenter og -gutter. I dag er My Little Pony blitt samlerobjekter som omsettes på et internasjonalt marked. Og skulle du sitte på en sjelden minihest, produsert andre steder enn Kina eller Hongkong, for eksempel en gresk versjon av Baby Moondancer, så bør du putte den i en safe snarest mulig. Slike varianter kan være verdt opptil 20.000 kroner. En annen som står høyt i kurs er Rapunzel, en ponni du bare fikk kjøpt på postordre.
– De kalles bare «Holy Grail» i miljøet, sier Busterud, og får stjerner i øynene som blinker i kapp med noen ponnier med øyne av plastjuveler.
[ Hva skjedde egentlig på palmesøndag? ]
Ponnier ... det har en sånn komfort. Det er antistress.
— Marion Busterud, samler og «ponnileksikon»
En hale-trussel
Før sto samlingen hennes i et stort vitrineskap. I dag bor de fleste i hver sin plastpose. Det handler ikke bare om å spare plass. Slik forhindrer man nemlig at ponniene forringes i verdi, ved at en neongrønn ponnihale farger over på pastellgul ponnihud. Hvordan kunne denne estetikken bli så mye verdt?
– Det er nostalgi. Når du er barn, så er livet ditt mer fargerikt. Når du blir voksen, blir alt gråere, og du ser livet med annet blikk. Det litt trist, og det er derfor folk går tilbake til det, sier Busterud, og titter ned i to bedårende lilla ponniøyne.
– Denne paletten snakker til oss, den knytter noen forbindelser til en god tid i livet. Ponnier … det har en sånn komfort. Det er antistress.
Grått og skummelt
Logoen til MLP – som det forkortes blant liebhaberne – er en regnbue, og hvis man begynner å se etter, er det ikke rent få leker, bøker, dingser og duppeditter for barn med dette symbolet og en altomfattende fargepalett, fra Sandra Lyng Haugens bokserie Corny til varianter av frokostblandingen Fruit Loops fra Kellogg’s – for å nevne to.
– Det er grunn til at de ikke er grå og sorte. Tenk på film, hva er det enkleste virkemidlet som man kan bruke for å skape en skummel stemning? Jo, man tar bort fargene. Grå ansikter, hjem uten farger. Da vet barna at «dette er de slemme». Men regnbuen, den er som en liten lykkepille. Den symboliserer drømmen om det trygge, sier Dagny Thurmann-Moe, kunstnerisk leder for Koi Fargestudio og profilen bak instakontoen @farge_dagny.
– Hvorfor appellerer regnbuen til oss?
– Det er instinkter og genetikk. Hvis vi går tilbake til urmennesket, så vet man fra naturens side at jo flere farger du er omgitt av, jo mer liv er det der. Og jo mer liv det er der, jo tryggere er det for deg å være deg. Et naturfenomen som gir deg alle fargene på en gang, det gir en intens lykkefølelse. Det er en ekstremversjon av det som øynene dine hele tiden leter etter i omgivelsene.
Regnbuen, den er som en liten lykkepille
— Dagny «Farge-Dagny» Thurmann Moe
Spøkelse fra Blokksberg
Håper du å finne en skatt i enden av en regnbue, kan du like godt gi opp med en gang. Regnbuen er faktisk en sirkel. Den oppstår når lys brytes i vanndråper, men på grunn av horisonten, ser vi bare en bit av helheten. Det er annerledes fra et fly. Fra 10.000 fots høyde kan du se regnsirkler hvis forholdene ligger til rette for det.
– Det handler i bunn og grunn om hvordan øyet oppfatter brytningen av lys, sier statsmeteorolog Julie Solsvik Vågane, og forteller om et par lignende fenomen:
Når månen er oppe, kan du ved gitte forhold se måneskinnsbuer, og kanskje har du hørt om brockenspøkelset?
Det dukker opp når du – med sola i ryggen – ser inn i tåke. Da møter du din egen skygge omgitt av en regnbueaura.
Brocken er også kjent som Blokksberg, og er en skoddefull fjellkjede i Tyskland. Her oppdaget man spøkelset mot slutten av 1700-tallet, på samme tid som Caspar David Friedrich malte tåkehav og regnbuer og Johann Wolfgang von Goethe skrev 2.000 sider med tekst om lys og farger, og kastet seg over naturvitenskapelige forsøk.
Eksperimentene fikk forfatteren til å konkludere med at den moderne optikkens «far», Isaac Newton (1643-1727), hadde misforstått.
Newton hadde funnet ut at man ved å sende lys gjennom et prisme kunne fremstille et fargespektrum. Han delte dette spekteret inn etter de syv intervallene i kirketonearten dorisk, og derfor sier vi i dag at regnbuen har av syv farger. ROGGBIF – Rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.
Newton antok dessuten at det var sollyset som var sammensatt av farger, men at dette ble avbøyd i ulik grad i det solstrålene passerte gjennom glassprismet. Dermed kunne fargene i sollyset komme til syne på en hvit flate, mente han.
Men da Goethe ville teste det samme, og så gjennom et prisme mot en hvit flate, klarte han først ikke å se noen regnbue. Først da han begynte å se seg rundt i rommet, oppdaget han noe interessant: I alle overganger mellom lyse og mørke flater dukket det opp et fargespekter.
Det Goethe så, var at det trengtes både lys og mørke for at farger skal oppstå
— Marius Wahl Gran
Fargetenketank
– Goethe var opptatt av polaritet, og det han så, var at det trengtes både lys og mørke for at farger skal oppstå. Det er en forskjell som filosofisk sett er ganske interessant, sier Marius Wahl Gran, som er kunstner, og rektor på Steinerhøyskolen i Oslo.
Vi har tatt turen opp på loftet i den ruvende gamle pikeskolen på Briskeby i Oslo, som i dag huser Steinerhøyskolen.
Wahl Gran viser noen av Goethes eksperimenter, samtidig som han raser gjennom noen tusen år med menneskelig grubling over farger: Fra fortellingen om Noa i 1. Mosebok, til Iris, den personifiserte regnbuen i gresk mytologien som var gudenes sendebud, via Newton og Goethe, til impresjonister, ekspresjonister, Bauhaus-bevegelsen, helt opp til fargefjernsyn og varmesøkende kameraer i vår egen tid.
Steinerskolemiljøet har i alle år vært en «tankesmie» når det gjelder farger, og fortsatt males mange steinerskoleklasserom i ulike farger for ulike alderstrinn, helt i tråd med Goethes idé om at farger har moralske kvaliteter, at de påvirker oss. Det var for øvrig teosofene, en forløper til antroposofien, som systematiserte det østlige chakrasystemet, det at vi skal ha ulike energisentre i kroppen, som korresponderer med farger.
Usannsynlig? Eller?
– Hvis du måler bølgelengde på farger, ser du at rødt går over i infrarødt – som er noe som dyr kan orientere seg i, men ikke mennesket. Og på samme måte går det fiolette over i ultrafiolett. Det finnes altså energifelt som øynene våre ikke klarer å oppfatte, sier Wahl Gran, og oppsummerer for regnbuens del:
– Alt dette er med på å gjøre regnbuen til noe litt mystisk.
[ Hvilken er best? Vårt Land anmelder 12 barnebibler ]
Bak en plansje som ligger på loftet, står et vers fra 1. mosebok Det er verset om at Gud satte regnbuen som et tegn på en pakt både mellom Gud og mennesker, og menneskene imellom. Wahl Gran synes det er ganske treffende:
– Her blir regnbuen en metafor for det som forener menneskeheten. Regnbuen er noe som hører til naturen, noe som er overordnet kulturelle faktorer.
Stolthet og fordom
Regnbuen har vært et symbol for mye gjennom århundrene. «Alt blir bra»-tegningene fra pandemien er friskt i minne for de fleste. De dukket opp først i Italia. Men visste du at Thomas Müntzer, mannen som ledet bondeopprøret under reformasjonen, flagget med regnbuen? Eller at den har vært symbol for inkaene i Peru?
De siste ukene har regnbuelys vært plassert ut i norske kirker, som en del av fasteaksjonen, den årlige innsamlingsaksjonen for Kirkens Nødhjelp. De er et symbol på håp, på løftet som Gud ga til Noa om aldri mer å oversvømme verden, men i noen tilfeller har de møtt skepsis, forteller Marvin Bjørnebekk, daglig leder for produsenten Knausen Lysstøperi.
– Vi fikk høre noen rykter fra butikker, om at «det der er jo sånne pridelys». Så da laget vi etiketter til, som forklarte dette med fastelys, sier Bjørnebekk, og legger til et poeng, som røper at han har kjøpt Newtons teori:
– Regnbuen har syv farger. Prideflagget har bare seks farger.
Vi fikk høre noen rykter fra butikker, om at «det der er jo sånne pridelys».
— Marvin Bjørnebekk, daglig leder for Knausen Lysstøperi
Ur-prideflagget har faktisk åtte farger. Det ble først brukt i San Fransico i 1978, og også her ble fargene tillagt spesielle kvaliteter. Hver farge skulle bety noe bestemt: Rosa for seksualitet, rødt for livet, gult for sollyset, grønt for natur osv.
Prideflagget er siden blitt forenklet til seks striper, og i dag har det fått selskap av mange spesialiserte varianter. Det finnes blant annet sápmi-pride, som er sameflagg med pridefarger, eller progress-prideflagget som skal fange opp et minoritetsperspektiv, og har fått en ekstra trekant i sort, hvitt, brunt, babyrosa og babyblått.
Per Henrik Langseth Zagar som driver Flaggfabrikken i Larvik forteller at salget av regnbueflagg har økt mye de siste årene, ikke minst da norske kommuner fikk anledning til å flagge med dette. Men i flaggbransjen er det lite som kan måle seg med det som har skjedd etter at Russland gikk inn i Ukraina.
– Da krigen brøt ut gikk Europa tomt for flaggstoff i gult og blått. Det rammet også produksjonen av andre flagg, fordi det ukrainske flagget tok opp all kapasitet, forteller Zagar.
[ Mel Gibson og Andrea Bocelli skulle være med på «norsk» Jesus-film. Hvorfor kom aldri premieren? ]
Grått = ut
Det finnes ikke mange svarte og grå flagg. Det måtte være sjørøverflagget. «Farge-Dagny», Dagny Thurmann-Moe, forteller om en undersøkelse som Fargerike og Norstat gjorde for noen år siden. Her spurte de spurte nordmenn om hvordan ulike fager ble opplevd.
Kort fortalt var svaret at folk forbandt svart med ondskap og grått med tristhet og depresjon. De mente dessuten at folk som bodde i fargerike hjem måtte være lykkeligere enn andre.
– Så spurte vi «hvilken farge vil du male stuen din i?» Jo, grått, svarte de! Der vil vi bo! sier fargeeksperten og flirer.
– Hvorfor blir det slik?
– Vi blir lært opp til at noe er sofistikert, elegant eller kult, også vekter man det høyere enn det å være lykkelig. Kanskje er man også lært opp til at farger er litt barnslig, sier Thurmann-Moe, som mener barn har skjønt noe:
– Hvis du snakker med et barn, har de klare meninger om fargene. Når de sitter og tegner, kan de si at de bruker den fargen på grunn av det og det. Barn har et sunt forhold til farger, som de så blir avlært, når de blir utsatt for trender og meninger.
Og trendene skifter. Thurmann-Moe er overbevist om at vi har tatt farvel med det fargeløse og triste for en stund:
– 2020-tallet kommer vi nok til å se tilbake på som ganske fargerikt. Det begynte rundt 2010, og eskalerte under koronaen, da vi var hjemme dag ut og inn, og mange kjente på behovet for farger i tilværelsen, fordi alt rundt ble deprimerende. Det var egentlig det samme som skjedde på 1930-tallet, etter det store børskrakket. Da økonomien ble dårligere, kom fargene inn.
– Så det er egentlig ikke et så positivt tegn, hvis vi begynner å omgi oss med farger?
– Vi blir på den annen side mer i kontakt med det som virkelig kan gi lykkefølelse.
Ponnimesse
Hvis du sitter med en eske My Little Ponys på loftet, sitter du kanskje og lurer på følgende akkurat nå:
Skal du beholde dem og omgi deg med lykke? Skal du skaffe flere, og kanskje bli enda lykkeligere?
Eller skal du begynne å trade?
Vit da at samlerne møtes online på MLP Arena og MLP Trading Post, eller i virkelighet på My Little Pony Fair (messe red.anm.), som årlig finner sted i Florida.
Marion Busterud har noen stalltips etter mange år i bransjen: For det første bør du lese deg opp. Det finnes utallige varianter fra til sammen fem generasjoner, og første generasjon fra 80-tallet er mest ettertraktet. Dernest gjelder det å vite hvor en ponni skal omsettes – ponnier produsert for det europeiske markedet kan nemlig være langt mer verdt i USA, og vice versa.
Hennes egen samling var på det største over 300, en gang eide hun sågar en Sweet Scoops som hun solgte videre for 7.000 kroner. Men som småbarnsmor har prioriteringene endret seg litt, og mange er nå solgt unna.
Én ponni kommer likevel aldri til å forlate hjemmet. En duftponni! Den ble produsert med lukt, og denne henger fortsatt i, en umiskjennelig eim av sommer, plast og barndom. Busterud rekker den frem, og konstaterer:
– Den lukter så godt. Jeg får lyst til å spise den!
