– Maten er koblet til det dypt menneskelige

Forfatteren og feministen Karolina Ramqvist har vært synlig i svensk offentlighet siden slutten av 90-tallet. Bøkene hennes, som tar for seg tema som kjønnsroller, identitet og tilhørighet, er oversatt til flere språk.

Men Brød og melk, som nylig ble utgitt på norsk, har sittet langt inne å skrive. Det er en memoar om mat – en bok full av smakfulle minner og fornemmelser fra forfatterens egen barndom.

– Helt siden jeg begynte å tenke på å bli forfatter, har jeg lengtet etter å skrive en form for matmemoar: en bok om mennesker jeg har kjent og plasser jeg har besøkt – og om maten som vi spiste, laget eller pratet om. Men jeg turte ikke, forteller hun til Vårt Land.

Lavstatus

Ramqvist debuterte med essaysamlingen När svenska pojkar började dansa i 1997, da hun var 21 år. Hun husker 90-årene som en tid da mat fikk mer preg av å være handelsvare, et tydeligere kommersielt drag. Den ble et uttrykk for identitet. Samtidig var mat og matlaging et felt med lav kulturell status.

– Jeg skjemtes over min egen relasjon til mat og store interesse for matlaging, interessen for det huslige i det hele tatt. Jeg var jo en sånn ung feminist som hadde vokst opp med 68-generasjonens feminister, de som var innstilt på å forlate kjøkkenet og gjøre opprør mot tidligere generasjoner. Akkurat som mammaen i boken.

Moren til jeg-personen er alenemamma, hun jobber mye og har et eget liv. Jenta tilbringer derfor mye tid med mormor og morfar, slik Karolina gjorde som barn. Mormoren er stort sett hjemme, på kjøkkenet. Hun synes å trives med de små huslige gjøremålene.

– Jeg kan se det tydelig nå, at jeg vokste opp med en slags konflikt mellom to kvinneroller. Jeg var flau over den delen i meg selv som kom fra mormor.

Ramqvist har en smittende latter som bryter igjennom flere ganger i løpet av intervjuet. Hun viser til «hemmafru»-debatten, som var sterk på 90-tallet.

– Jeg tror den påvirket skrivingen min på visse måter, som da jeg skrev Flickvennen – eller Kjæresten, på norsk. Den handler om en kvinne som sitter fast i sitt eget hjem. Hun er opptatt av det materielle og sin egen skjønnhet, og inntar på et vis rollen som hjemmeværende frue.

– Har det skjedd noe i samfunnet – eller i deg – som gjorde at det var greit å skrive Brød og melk nå?

– I meg, tror jeg. Jeg er blitt eldre, har skrevet flere bøker og er flinkere til å ta vare på begjæret mitt som forfatter. Jeg er ikke redd for begjæret, ikke redd for å skrive om feil saker.

---

Karolina Ramqvist

• Svensk forfatter og journalist født i 1976.
• Ble kjent etter at hun publiserte et privat brev fra Ulf Lundell i den feministiske antologien Fittstim (1999).
• Fikk et gjennombrudd i 2009 med romanen Kjæresten.
• Aktuell med matmemoaren Brød og melk (Gyldendal), oversatt til norsk av Trude Marstein.

---

Mat, kjærlighet, mørke

«Mat er kjærlighet. Folk sier det hele tiden, jeg hører det stadig oftere, og jeg vet at det er sant. Men for meg betydde det også at kjærlighet var mat.»

Sånn starter Brød og melk. For jenta er mat er trygghet og forventning, men også noe altoppslukende, et slags sug, noe å stagge ensomhet og vanskelige følelser med. I voksen alder søker hun hjelp for å takle «avhengigheten». Ramqvist kaller det et slags nevrotisk personlig forhold til mat.

– Opplever du at andre kan kjenne seg igjen?

– Det tror jeg virkelig. Jeg har møtt flere lesere som snakker om det med «å sette ord på noe». Noe som har føltes språkløst. Det destruktive forholdet til mat som skildres i boken, er jo ikke en regelrett spiseforstyrrelse. Det ligner jo mer en form for misbruk, selv om det finnes flere sider.

[ Brød og melk anmeldt: «Et dronningmåltid» ]

– Kom du noe nærmere forståelsen av ditt eget forhold til mat underveis?

– Jeg tror jeg gjorde det før jeg begynte å skrive. Altså, iblant tenker man kanskje at forfatterens arbeid er en form for terapi. Jeg tror heller at undersøkingen av det private er noe som trengs å gjøres før skrivingen starter.

Ramqvist mener ransakelsen i forkant gjorde at boken fikk flere lag og mer kompleksitet enn den hun hadde sett for seg som tenåring. Skrivingen føltes likevel frigjørende.

– Det var frigjørende for meg som forfatter, hvilket jeg tenker det alltid er når man følger sin indre stemme og skriver noe som for en selv virker tabubelagt og vanskelig.

Rispuddingen

Kontroll og perfeksjon på den ene siden, overskridelse og skam på den andre. Hva skyldes de motstridende følelsene mat vekker i så mange av oss? Karolina Ramqvist trekker linjer mellom maten og eksistensen.

– Føden er koblet til det dypt menneskelige. På den ene siden er mat noe allment, alle mennesker spiser og alle har en idé om hvordan man skal spise. Men det å spise er også noe individuelt som har å gjøre med din egen fornemmelse av smak og det å ta inn noe i kroppen, og dermed også med relasjonen du har til din egen kropp og ditt eget sinn, sier Ramqvist.

Jeg kan se det tydelig nå, at jeg vokste opp med en slags konflikt mellom to kvinneroller

—  Karolina Ramqvist

En av mormorens signaturretter var en rispudding med rosiner og mye smør. Den kremete, glinsende og umoderne rispuddingen blir en slags rød tråd i boken og et bilde på juvet mellom besteforeldregenerasjonen og 80-tallets foreldregenerasjon. Ramqvist er fascinert av mat som avspeilinger av menneskers historie, tidsepoke og klasse.

– Mormor og morfar var barn under sultårene i Sverige rundt første verdenskrig. For meg var de også et slags sinnbilde på samfunnsendringen Sverige gjennomgikk i løpet av 1900-tallet. De fortalte ikke så mye om hvordan det var da de selv var barn, men man forsto at det var et slags mørke som lå bak dem. Til gjengjeld snakket de mye om arbeiderbevegelsen, og så seg som en del av den. De var politisk engasjerte.

Når man snakker om klassereiser i dag, snakker man ofte om individets bevegelse, fremhever Ramqvist. Det som skjedde den gangen, var at et helt samfunn forandret seg.

– For mormor og morfar var den mettende, fetende maten som mamma – og alle andre kvinner på 80-tallet – distanserte seg fra, viktig. Den var et tegn på trygghet og velstand. Også det at man kunne ha en arbeiderpensjon og gå til en vanlig butikk og kjøpe nesten hva som helst. Mormor likte veldig godt frukt, og synes det var så fascinerende at det fantes så mange ulike typer frukt som ikke hadde vært der før.

[ Denne boken er et bevisstgjørende poetisk kampskrift ]

Kontroll og renhet

I dag er interessen for tradisjonsmat tilbake. Samtidig er vi kanskje mer enn noen gang opptatt av å spise sunt, og ikke minst at barna våre må spise «riktig».

– Maten blir et sted hvor man kan utøve ønsket om å kontrollere det som er ukontrollerbart, frelse seg fra sykdom og død og også dyrke denne perfeksjonen hos barna sine, sier Ramqvist.

Maten blir et sted hvor man kan utøve ønsket om å kontrollere det som er ukontrollerbart

– Nå er jo samfunnet vårt i stor grad sekularisert. Tror du det kan være et hull å fylle der også?

– Absolutt, det finnes noe rituelt i det å spise. Å lage mat og å spise er en måte å sette seg i forbindelse med noe som er større enn en selv. Maten er også en arena der man kan gi uttrykk for en viss moral, eller til og med moralisme, og et ønske om renhet.

Men altså, mat som litteratur? Tvilen meldte seg senest rett før memoaren skulle komme ut hjemme i Sverige i fjor.

– Jeg traff en kollega som spurte hva min nye bok skulle hete, og jeg svarte Bröd ock mjölk. Det finnes jo en stor symbolikk i disse ordene, det handler om overlevelse, føde og kjærlighet – morsmelken og det daglige brødet. Men når forfatteren spurte: «Ikke brød og melk bokstavelig, vel?» og «Du har vel ikke skrevet en bok om mat?», da kjente jeg på skam.

[ Disse bibelversene satte dype spor. Og de som leste dem satte egne spor ved versene ]