I dag er vi få som kjenner Tekla. Men fortellingen om hennes møte med Paulus var svært populær blant de første kristne.
– Jeg ble kjent med fortellingen under studiene i et emne om kvinner i tidlig kristendom. Den gjorde et enormt inntrykk på meg og åpnet et vindu til en verden jeg ikke hadde kjent. Her får du et ganske unikt blikk på en sterk kvinne, forteller Solevåg.
Opprør
Hun er professor i Det nye testamentet ved VID Vitenskapelige høgskole. I sin oppvekst i Frelsesarmeen hadde hun hørt om apokryfene og tenkte på disse skriftene som noe skummelt.
– Nå jobber jeg som bibelforsker på tidlige kristne tekster, og dette var teksten som sugde meg inn i den verdenen av hva de første kristne trodde, hvordan de levde og hvilke fortellinger de fortalte. Dette var en kjempepopulær fortelling, sier Solevåg.
– Hva gjorde inntrykk?
– At det var en sterk, ung kvinne i hovedrollen. En som gjør opprør mot at familien har bestemt at hun skal gifte seg. Paulus kommer og forkynner. Hun hører om oppstandelsen, tar et personlig valg og et oppgjør med alt som var skjebnebestemt for henne.
[ Tania Michelet ser Guds kjærlighet hos Dostojevskij ]
Diktning
I fortellingen sitter Tekla i et vindu i huset ved siden av og hører Paulus forkynne. Hun er oppslukt og svarer ikke når hennes mor og hennes tilkommende mann henvender seg. Hun velger å følge Paulus, kler seg i mannsklær og følger etter ham. Det koster henne dyrt.
Fortellingen er skrevet ned hundreåret etter at Paulus levde. Den er kalt den første kristne roman.
– Den er ikke en kilde til hva Paulus lærte, men historien viser oss hva de kristne i området rundt Lilleasia fortalte videre og diktet opp av Paulus-fortellinger. Folk fikk ikke nok av Apostlenes gjerninger, sier Solevåg.
Når Teklas mor og forlovede ser hvilken kraft Paulus har på henne, trekker de både henne og Paulus for retten. Paulus blir forvist, og Tekla blir dømt til bålet. Det overlever hun på magisk vis. Hun overlever også senere, når hun blir kastet til rovdyrene.
– Det var vanlig å opphøye en asketisk omvendelse, hvor sølibatet stod sentralt. Å ta et slik valg for kvinner var et opprør, sier Solevåg.
[ Siste punktum for statskirken ]
Selvdåp
– Dette er en historie om kvinner som støttet hverandre, og det fascinerer meg. Tekla får en ny familie med en sterk kvinne, og til og med hunndyrene kjemper på hennes side, mot hannløve og bjørn. Kvinnene i publikum kaster parfyme og blomsterblader på dyrene slik at de bedøves. Det er åpenbart mange kvinner som støtter hennes modige valg, mener Solveåg.
Tekla døper seg selv i en slags nøddåp, og det har vært en grunn til at teologen Tertullian advarte mot fortellingen. Andre kirkefedre så med mildere øyne på historien. I fortellingen blir Tekla gammel. Da hun trues av menn som er sendt ut for å voldta henne, åpner fjellet seg for henne og lukker seg. Der ender hennes liv. Fra historien vet vi at hennes grav ble et pilegrimsmål for mange.
– Hvilken betydning har Tekla i dag?
– Fortellingen løftes fram som en feminist-teologisk tekst på linje med Theresa av Avila og Hildegard av Bingen. Selv om Tekla trolig ikke er en historisk skikkelse, er hun en helgen.
– Hva kan vi lære av skriftet?
– Det forteller oss om den sterke forventningen om ekteskap, hvor ekstremt det er å velge noe annet, og i det hele tatt å tro at man kan ta et valg. Til og med Paulus prøver å legge en demper på henne. Hun er en skikkelse som er utenfor normen og utfordrer forventningen til kjønn. Det har gjort at fortellingen både finnes på kanon- og kjetterlister, svarer Solevåg.
---
Religiøs klassiker
- I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
- I dag: Professor Anna Rebecca Solevåg om det apokryfe skriftet Paulus og Teklas gjerninger. Skriftet er oversatt av Jorunn Økland og utgitt i Tidligkristne apokryfer i serien Verdens Hellige skrifter.
---
