Etter ett år med teologi, studerte forfatter Tania Michelet litteraturvitenskap. Der leste hun Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij som del av pensum.
– Jeg ble veldig fascinert av Sonja, som på alle måter er motsetningen til Raskolnikov. Hun måtte ty til prostitusjon på grunn av alkoholisme i familien. Hun er selvoppofrende, og hennes kjærlighet til Raskolnikov er det som redder ham. Hun er en allegori på Guds kjærlighet, sier Michelet.
Dobbeltmord
Romanen kom ut som en føljetong på 1860-tallet. Den unge og fattige studenten Raskolnikov luller seg inn i en forestilling om at han er et overmenneske. Derfor har han ingen skrupler med å drepe en pantelånerske. Han anser henne som mindreverdig. Også søsteren dreper han. Det er først i samtaler med Sonja at det går opp for ham hvilke forbrytelser han har begått.
– Først etter at han havner i fengsel i Sibir og Sonja flytter med, begynner han på rehabiliteringen, og begynner å angre. Han tar hennes tro til seg, forteller Michelet.
– Hvilken virkning hadde det på deg som 24-åring?
– Det som holder henne oppe er troen på Gud. Uavhengig av hvordan hun lever er det noe rent ved henne Jeg ble veldig rørt av hennes personlighet og væremåte. Hun er bare kjærlighet, svarer Michelet.
---
Religiøs klassiker
- I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
- I dag: Forfatter Tania Michelet om Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij.
---
Styrket tro
Hun viser til at Dostojevskij gjennom romanen angriper 1800-tallets frihetstenkning og ungdommens irreligiøse nihilisme.
– Han advarte mot de moralske og psykologiske farene ved radikalismen og mot å stille seg over Gud. For meg var det dypt rørende hvordan Sonja greier å vende ham. Det er for henne han innrømmer sin forbrytelse. Hun møter det med godhet og kjærlighet. Det fascinerte meg.
– Min egen tro ble styrket ved å lese boka. Jeg synes det er veldig sterkt hvordan Guds kjærlighet bryter gjennom og får Raskolnikov til å angre og ville gjøre bot.
Forsoning
I sin selvbiografi Min egen vei – fra Mao til Gud (2020) fortalte Michelet om sin oppvekst som datter av Jon Michelet og Bente von der Lippe. Nå skriver hun på ei ny bok om veien til å forsone seg både med sin mors selvmord og med AKP (ml)-miljøet som foreldrene tok henne inn i.
– Den handler om mor og meg, og min far og min stefar. Jeg prøver å finne ut hvorfor det gikk så galt. AKP var selve livet for henne. Jeg har snakket med folk i partiet og andre for å finne svar på spørsmålet om hvorfor hun tok sitt eget liv. Tanken min er forsoning. Som voksen kan jeg snakke med de som var med den gangen, på like fot.
– Hva gjorde forsoning aktuelt?
– Det blir ei bok om mamma og meg, og om å vokse opp i en dysfunksjonell familie og et ekstremt miljø. Det handler om å finne veien ut og finne fred med meg selv. For meg har kristendommen vært viktig. Jeg tror den også ligger bak ønsket om forsoning.
[ Brødrene Karamasov grep ham sterkest ]
Nina Skåtøy?
Hun har intervjuet tidligere partiprofiler som Jorunn Guldbrandsen og Pål Steigan og journalister som jobbet med mora i Klassekampen.
– Et spørsmål jeg stiller til dem alle er knyttet til Dag Solstads roman Gymnaslærer Pedersen, som kom ut omtrent samtidig som mora mi gikk bort. Nina Skåtøy sier hun elsker Stalin. Hun blir desillusjonert og tar sitt eget liv. Var mamma en Nina Skåtøy?
[ Ni kulturpersoner om kvinnedagen ]
– Hvor mye kan det ha preget henne, i forhold til mange andre ting som gjør at et menneske tar sitt eget liv? Det var neppe bra for en tander sjel som henne å være i den bevegelsen.
Da Tania Michelet vokste opp, ble selvmordet fortiet. Nå opplever hun en helt annen åpenhet og håper selv å bidra med noe positivt i arbeidet med psykisk helse.
– Det er utrolig for meg å ha mulighet til å snakke og skrive om det som ble tiet i hjel, sier hun.
Åpenhet
Snakk, det er så mørkt er arbeidstittelen på den nye boka.
– I hvilken grad er du fortsatt i mørket?
– I ganske liten grad nå. Bare det å være i en posisjon å skrive om det, er et privilegium. Jeg er stor fan av åpenhet og ærlighet.
– Hva er det i Forbrytelse og straff som kommer opp i deg når du skriver om forsoning?
– Å etterleve Sonjas ydmykhet og kjærlighet. Kontrasten er stor til en personlig overlegenhet der man lager egne regler for en større sak. Jeg føler at AKP var på avveie i så måte. Å skrive om min mor er å skrive om en som forsvant bak veldig tydelige menn. Hennes historie blir fortalt. I det ligger det en bot og bedring, fordi hun ellers ville vært fortiet og glemt, forteller Michelet.
[ «Norges farligste mann»: –Troen hjalp meg til å snu ]
