Fant boka som ga troen intellektuell stimulans

Per Eriksen tenkte seg godt om før han valgte bok til vår serie om religiøse klassikere. Som pastor og som bokanmelder i Vårt Land leser han et vell av bøker som kan høre hjemme i denne spalten. Valget falt på Francis A. Schaeffer (1912–1984) og hans mest kjente bok The God Who Is There.

Da han kom over Schaeffer på 1970-tallet, var han ikke aleine. Svært mange unge kristne fant fram til boka som første gang ble utgitt i 1968.

Forsvarte troen

Schaeffer var en amerikansk teolog og pastor som forsvarte kristen tro i sine bøker. De fleste står gjennomleste i Eriksens bokhylle. The God Who Is There inngår i en trilogi som kom ut fra 1968 til 1972. Den ga ham et nytt blikk på verden. Der møtte han en teolog som viser til malerne van Gogh, Gauguin og Cézanne, som drøfter Dylan Thomas og Henry Miller og forholder seg til popmusikk. For flere enn Eriksen løftet dette troen ut av nokså lukkede rom.

– Boka ga meg en ny retning. Den åpnet for en mer intellektuell måte å nærme seg spørsmålet om tro, forteller Eriksen.

[ Kristentroen er blitt forsvart fra starten ]

– Hva gjør han for å åpne?

– Det som fascinerte meg, er at han setter troen i relasjon til kunst, musikk, filosofi og teologi og viser hvordan tro og teologi er påvirket av annen kultur. Seint på 60-tallet så han teologien bevege seg fra sannhet til opplevelse og erfaring, noe han så som negativt.

Det som fascinerte meg, er at han setter troen i relasjon til kunst, musikk, filosofi og teologi

—  Per Eriksen

– Så han erfaringer som utelukkende negativt?

– Nei, på mange måter var han og l’Abri-bevegelsen mye basert på troserfaringer. Det negative var at sannhetskriterier ble vurdert ut fra personlige erfaringer. På en måte foregriper han ting som har blitt mer dominerende, svarer han.

[ Forskere finner årsaker til svekket og styrket tro ]

Skjulested

Schaeffer kom til Europa på 1950-tallet. Sammen med kona Edith opprettet han i 1955 senteret l’Abri i Sveits. Snart søkte mennesker fra mange land hit for å hente inspirasjon under mottoet «et skjulested for ærlige spørsmål». Kristen-rockeren Larry Norman synger i en av sine sanger om at han var innom der. Schaeffer hadde stor innflytelse på begge sider av Atlanterhavet, og det amerikanske tidsskriftet Christianity Today omtalte ham som «Our own St. Francis».

I dag er det l’Abri-sentre i ti land. For Per Eriksen holdt det med bøkene.

– Han tok datidas filosofer, kunstnere og også populærkulturen på alvor og levde midt i den. Det ga ham noe av det voldsomme gjennomslaget blant studenter og andre, mener pastoren.

---

Religiøs klassiker

• I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
• I dag: Pastor og litteraturkritiker Per Eriksen (63) løfter fram boka The God Who Is There av Francis A. Schaeffer.

---

– Hvordan har du gått tilbake til boka?

– Den la først og fremst et grunnlag for hvordan jeg tenker videre på Gud som faktisk er der, og som faktisk sendte Jesus til jorden. Schaeffer førte meg videre til C.S. Lewis og andre apologeter, videre til filosofisk og teologisk refleksjon.

[ Erling Rimehaug: Hva skjedde med arven etter Schaeffer? ]

Konservativ

Da Eriksen studerte teologi, skrev han sin spesialavhandling om Schaeffer. På Menighetsfakultetet ble han også fascinert av filmserien How Should We Then Live som ble vist for studentene.

– Hans innflytelse hang lenge ved, men også han tilhørte sin tid. Den av bøkene hans som står sterkest for meg nå, er Pollution and the Death of Man. Der var han tidlig ute med en sterk bok om økologi, natur- og miljøvern.

Schaeffer opererer med et sannhetsbegrep som er fremmed for meg i dag

—  Per Eriksen

Etter hvert har Eriksen kommet til at Schaeffer ikke var helt på høyden når det gjelder filosofi og teologi. De filosofene Schaeffer kommer innom, betrakter han med det Eriksen i dag kaller et ensidig blikk.

– Jeg synes fortsatt at The God Who Is There er en spennende og utfordrende bok, men han har en annen side som jeg ikke så så godt den gangen. Han står for en svært konservativ bibeltolkning, noe du ser bedre i andre av hans bøker. I sin nærmest fundamentalistiske tilnærming, opererer han med et sannhetsbegrep som er fremmed for meg i dag, sier Eriksen.