Når satan går gjennom verden

Den profilerte TV2-reporteren har studert russisk og ser for seg at folk kanskje forventer at han skal trekke fram en bok av den store Dostojevskij. Men nei.

– Brødrene Karamasov måtte jeg gjennom fordi den var obligatorisk i mellomfagsstudiet i russisk. Ellers hadde jeg nok ikke fått den med meg. Den var fryktelig krevende, innrømmer Bogen.

I stedet nevner han en bok han leste i tenårene: The Stand av Stephen King:

– Her diktes en apokalyptisk verden der det står en episk kamp mellom det gode og det onde. Det er en fryktelig god historie i grenselandet mellom fantasy, grøsser og thriller. Lerretet er stort, menneskene er i ferd med å bli utryddet, det går en satan gjennom verden og det finnes også en frelser i historien. Dette både skremte meg og gjorde dypt inntrykk på meg da jeg leste det, og det inspirerte meg til å gå videre og lese Ringenes Herre og andre klassikere innen fantasy, forteller Bogen.

Grusomheter

I The Stand skriver King fram en verden hvor en ekstremt smittsom og over 99 prosent dødelig influensa er blitt utviklet som et biologisk våpen. Ved et uhell blir det sluppet løs på befolkningen. De som unnslipper flykter til avsidesliggende steder og forsøker å organisere seg mot frykten som herjer.

– Jeg har tenkt på å lese boka igjen for å se om den gjør like sterkt inntrykk på meg nå. Jeg tror den vil gjøre det. Ondskapen er en reell faktor i verden, det ser vi blant annet i Ukraina nå. Her foregår det grusomheter vi ikke trodde vi skulle se i vår levetid i Europa, erkjenner Bogen, som har vært mye i det invaderte landet for å rapportere hjem til Norge hva han ser.

---

RELIGIØS KLASSIKER

• I denne spalten ber vi mennesker trekke fram en religiøs klassiker, og fortelle hva møtet med teksten har gjort med dem.
• I dag: Øystein Bogen anbefaler Stephen Kings The Stand, utgitt i 1978 og nominert til World Fantasy Award for beste roman i 1979.

---

Litt mindre redd

Bogen har jobbet i TV2 siden 1995. Han har regissert 18 dokumentarfilmer, flere av dem prisbelønnet.

I 2016 debuterte han som forfatter med boken Putin og jeg – Russlands vei fra håp til håpløshet. Siden er det blitt ytterligere to sakprosabøker og to krimbøker. En ny krim er akkurat påbegynt.

– Forfatteren i meg våknet ikke før jeg var nesten 50. Jeg er veldig glad jeg begynte å skrive. For meg ligger det mye adspredelse i å skape skjønnlitteratur.

– Hvordan får du tid til det?

– Når som jeg er korrespondent i USA, så ligger jo alle hjemme i Norge og sover når arbeidsdagen min er ferdig. Det passer meg dårlig å legge beina på bordet og bare slappe av. Så da setter jeg med ned for å skrive.

Samtidig holder Bogen på å lære seg ukrainsk.

– Neste gang jeg er i Ukraina trenger jeg forhåpentlig å være litt mindre redd for den forståelige skepsisen jeg er blitt møtt med når jeg har stilt spørsmål på russisk.

– Blir du ofte redd?

– Nei, jeg er for trassig.

Hjernen på tur

Bogen mener at det er Bibelen som setter standarden når vi snakker om religiøse klassikere.

– Den lista ligger rimelig høyt. Men det meste av det som regnes som klassikere i ettertid, ble neppe til som et resultat av at forfatteren tenkte at nå skal jeg skrive en religiøs klassiker.

– Hva er drivkraften når du skriver selv?

– Å sende hjernen på tur. Jeg finner opp et univers der jeg kan leke meg. Og så stemmer det jo, det som forfattere så ofte sier: Jo mer man blir kjent med sine fiktive personer, jo mer forstår man av hvorfor de agerer som de gjør i den historien man skriver fram. Det fascinerer meg.

– Tror du at noen av dine bøker i framtiden kan bli regnet som klassikere?

– Det kan jeg ikke tenke på. Jeg må bare prøve å skrive bøker som folk liker å lese.