Kultur

Amerikansk prest ga Sunniva Gylver et nytt blikk på nåden

KLASSIKER: Sunniva Gylver oppdaget Nadia Bolz-Weber på originalt vis. Nå vil hun at flere får øynene opp for den uredde amerikanske presten og forfatteren.

Det begynte med at tre mennesker, uavhengig av hverandre, fortalte Gylver at hun minnet dem om Nadia Bolz-Weber. En av dem uttrykte til og med at hun var «den norske versjonen» av Bolz-Weber.

Nysgjerrigheten ble vakt, og Gylver gikk i gang med å google. Først var hun litt skeptisk:

– Hun virket så kul med alle tatoveringene sine, så jeg lurte på om det var mer image enn substans der. Men da jeg begynte å lytte og lese henne, ble jeg nysgjerrig. Hun var ikke lett å sette i bås. Hun snakket om synden og nåden på nye måter. Jeg pløyde bøkene hennes, først på engelsk, så på norsk.

– Og du fant en klassiker?

– Det er kanskje å trekke klassikerbegrepet litt langt, men hun er god på å formidle det klassiske budskapet på nye måter. Bolz-Weber har så mye raushet med seg i møte med alle typer liv. Hun lytter og tar andre på alvor. Samtidig er hun ikke redd for å utfordre oss alle på at vi faktisk trenger nåden, understreker Sunniva Gylver.

---

Religiøs klassiker

  • I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøs litteratur, og fortelle hva møtet med teksten har gjort med dem.
  • I dag: Sunniva Gylver, som viser til Nadia Bolz-Webers bøker Synder og helgen og Å finne Gud i feil folk, begge utgitt på Vårt Land forlag

---

Gylver er nå en av tre aktuelle kandidater som ny biskop i Bjørgvin. Hun er prest i Fagerborg kirke, underviser på MF, er aerobic-instruktør og ga i fjor ut boken Midt i alt som er. Den ble skrevet etter at mannen hennes døde av kreft. I boken bruker hun sine personlige erfaringer fra kriser og tap til å utforske troen som driver og bærer henne.

Gylver blir inspirert av at Bolz-Weber bruker sine egne livserfaringer i sin forkynnelse. Hun kombinerer det personlige – men ikke private – vitnesbyrdet med en klar evangelisk teologi og en kreativ bruk av kirkeåret.

– Jeg liker at hun stadig overrasker meg med en uventet tvist på tolkning og utlegning av søndagens tekst.

En tyv om natten

Som eksempel trekker Gylver fram en opplevelse fra adventstiden i fjor. Hun skulle preke på en gospelmesse rettet mot den brede folkekirken, og denne søndagens tekst var om Jesus som kommer som en tyv om natten.

– Et krevende utgangspunkt å preke over, tenkte jeg, for hva slags gudsbilde er det? Men da jeg leste Bolz-Webers utlegning om samme tekst, så jeg den i et nytt lys. Hun pekte på hvor mye vi holder fast ved av materielle ting, overfylte kalendere, tvangstanker og selvforakt. Hun foreslo at vi kanskje trenger at Jesus kommer som en hellig tyv om natten og tar fra oss noe av det vi trenger å bli kvitt. Og så foreslo hun at vi kan lage oss lister til jul, ikke bare over ting vi ønsker oss, men ting vi ønsker at Jesus skal komme og hjelpe oss til å bli kvitt. For å sette oss fri.

Nadia Bolz-Weber

Gylver har jobbet som prest i 27 år og prekt rundt tre søndager i måneden i denne perioden, til sammen rundt tusen prekener.

– Jeg jobber mye med prekentekstene. Likevel blir jeg stadig overrumplet over hva Bolz-Weber finner i tekstene. Hun er så aktuell, hun tar meg ofte på senga og hun er ikke redd for å bruke sine egne erfaringer. Hun ser de som faller utenfor – og inkluderer dem.

Ikke frommere

Amerikanske Nadia Bolz-Weber hadde bakgrunn som rusmisbruker og standupkomiker da hun ble pastor. Hun startet sin egen menighet kalt Huset for alle syndere og helgener, tilsluttet den evangelisk lutherske kirken i USA (ELCA).

Hun kombinerer en radikal åpenhet med en radikal tydelighet. Det tenker jeg er den eneste farbare veien for en folkekirke.

—  Sunniva Gylver om Nadia Bolz-Weber

– Hun peker mot troens sentrum, ikke mot yttergrensene. Hun kombinerer en radikal åpenhet med en radikal tydelighet. Det tenker jeg er den eneste farbare veien for en folkekirke.

– Bolz-Weber er full av tatoveringer og du har rastaflettene som varemerke. Hva tenker du om at dere skiller dere ut?

– Sånt funker ikke om det ikke er ekte. Det er ikke frommere å gå i grå dress enn i hullete olabukse. For min del har dreadsene utallige ganger vært døråpnere til at folk har startet samtaler om tro. Jeg tror det er viktig at kirken synliggjør et mangfold, vi vil jo nå bredt ut. Dessuten er dreads utrolig praktisk og lettstelt, smiler Gylver.

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur