Sulten på Hamsun

Når nyttårsrakettene skytes opp om en drøy uke, går også rettighetene til Knut Hamsuns forfatterskap i lufta.

Ved årsskifte er det nemlig mer enn 70 år siden hans død, og dermed er det ikke lenger bare Gyldendal som kan utgi forfatterens bøker. Åndsverkloven slår fast at et verk har opphavsrettslig vern 70 år etter opphavspersonens død – og fra og med det 71. året faller altså åndsverket i det fri.

– Jeg skal ikke nekte for at vi kommer til å gi ut Hamsun. Og det er sikkert ikke bare vi som tenker på det, sier Gunnar Totland, forlagssjef i Solum Bokvennen.

Foreløpig har forlaget planlagt å utgi det Totland omtaler som «de mest relevante»: Sult, Pan, Victoria og Mysterier. Solum Bokvennen er for øvrig ikke fremmed for å ta tak i frie forfattere. I fjor ga de ut George Orwells Animal Farm i ny oversettelse, og siden 2018 har Solum-imprinten Vidarforlaget utgitt seks av i alt ti planlagte Olav Duun-bind.

– Det er viktig at sentrale klassikere finnes på et moderne norsk, og det jobber vi hele tiden med å få til, sier Totland, som også viser til forlagets oversettelser av Hegel, Rousseau og Benjamin.

– Når det gjelder Hamsun, har vi en litt annen strategi.

[ Når jobben imiterer Jobs bok ]

Vil skille seg ut

Mens hensikten med å utgi fem av Olav Duuns bøker er å modernisere språket, er tanken bak de planlagte Hamsun-utgivelsene å vende tilbake til røttene.

– Vi vil at verkene skal fremstå i sin originale form. Vi skal ikke forenkle språket, men holde oss til det opprinnelige, forteller Gunnar Totland.

– Når et forfatterskap faller i det fri, gjør man en vurdering av relevans, viktighet og interesse. Når det kommer til Hamsun, er det klart at det er et forfatterskap av stor betydning.

Ifølge forlagssjefen har de gått grundig gjennom det som finnes av Hamsun-utgivelser. En generell bemerkning, sier han, er at det gjøres endringer og tilpasninger i Hamsuns originaltekst.

– Hva tror du om markedet for dette?

– Det blir en vurdering hva man gjør for å nå ut. Jeg skal ikke si hva vi har tenkt, men vi vil gjøre det slik at det blir en distinksjon fra de utgavene som finnes. Språket er en ting, men man kan også gjøre noe med utseende og pris, sier Totland, som ikke tror Gyldendal har noe problem med at det kommer flere tilbydere.

[ Forlag moderniserer Sigrid Undset: «Den nye Ferrante» ]

Hamsun-satsing på lyd

I dag er det altså Gyldendal som har rettighetene til Knut Hamsuns bøker. Bjarne Buset, redaktør for forlagets norske klassikere, synes det først og fremst er «en god nyhet» dersom flere vil utgi Hamsuns bøker. Like fullt har Gyldendal markert seg datoen i kalenderen.

– Det er ikke så ofte så prominente forfattere som Hamsun faller i det fri. Han er vel den mest sprell levende av klassikerne våre. Vi har vært veldig bevisst på at dette kommer til å skje, så vi har titlene dekket vegg til vegg i bokhandlene. Hvis ikke vi forvalter dette på en skikkelig måte, kommer det selvfølgelig noen andre og blander seg, sier Buset.

Siden i fjor har Gyldendal utgitt ti Hamsun-titler på lydbok med ni ulike mannlige innlesere. Lydbokredaktør Kjersti Herland Johnsen forteller at det er en strategi for å reaktualisere gamle bøker og gjøre «de store forfatterskapene» kjent for nye grupper.

Hamsun tok feil i at om hundre år er allting glemt

—  Bjarne Buset, redaktør for Gyldendals klassikere

– Er det tilfeldig at det skjer i de to årene før Hamsun faller i det fri?

– Det henger først og fremst sammen med en bredere satsing på lyd i Gyldendal. Men som Hamsuns forlag er det også viktig for oss å vise at vi tar vare på den arven, sier Johnsen.

– Hvordan forholder Gyldendal seg til konkurransen som kan komme fra nyåret?

– Det er ikke noe i veien for at andre gjør sine innspillinger. Så vil vi gjerne gjøre noe solid fra vår side. Nå har ikke vi lenger enerett, da gjelder det å ha de språkbearbeidede versjonene og de innledningene som er best, mener lydbokredaktøren.

At Hamsuns bøker også vil være tilgjengelig gratis på nett, tar klassiker-redaktør Bjarne Buset med knusende ro. Han synes det er fint med digitale tilbydere, men minner om at lesere gjerne vil ha papirbøker. Han er først og fremst tilfreds med at Hamsun holder seg aktuell.

– Han tok feil i at om hundre år er allting glemt, sier Buset.

[ 28 skjønnlitterære debutanter inntok Litteraturhuset i Oslo ]

---

Andre nylige i det fri

• Seks dager etter at Sigrid Undset falt i det fri, utga Gloria forlag en modernisert versjon av Kransen, første bind av Kristin Lavransdatter. Det ble med første bind – for seks uker senere ble det forlaget begjært konkurs.
• Solum Bokvennen ga ut George Orwells Animal Farm i ny-oversettelse i fjor, og har siden 2018 gitt ut Olav Duun-verker.
• Et utvalg norske forfattere som har falt i det fri de siste ti årene: Nina Roll Anker, Nordahl Grieg, Ronald Fangen, Sigrid Undset, Øvre Richter Frich, Thekla Resvoll.
• Norske forfattere som faller i det fri de neste ti årene: Knut Hamsun (2023), Gabriel Scott (2029), Sigurd Hoel (2031).

---

Tåler herjing

Hadde det vært opptil Olav Torvund, kunne Totland ha gyvet løs på Hamsun for tjue år siden. Torvund er jussprofessor ved UiO og har opphavsrett som et av sine spesialfelt.

– Jeg synes 70 år er altfor lenge. Jeg har ikke problemer med at arvingene får penger for det, men det er problematisk om arvinger skal sitte og bestemme over vår felles kulturarv.

Torvund mener 50 år er mer enn nok. Samtidig som Solum Bokvennen vil gå tilbake til Hamsuns originaltekster, står man nokså fritt til å modernisere språket for å tilpasse utgivelser et moderne publikum. Jussprofessoren minner om at det meste av Ibsens verker til salgs i norske bokhandler i dag, er ganske annerledes enn dets originale språkdrakt.

– Hvis noen etter nyttår skulle finne på å modernisere Hamsun, står de fritt til å gjøre det så lenge at det ikke avviker for mye fra originalen. Om de gjør vesentlige endringer, kan de til og med få rettigheter til bearbeidelsen dersom denne har verkshøyde.

Verkshøyde er et begrep i opphavsretten og brukes om noe kvalifiserer til opphavsrettslig beskyttelse som åndsverk.

– Ser du noen problematiske sider ved at klassiske verker faller i det fri?

– Jeg gjør egentlig ikke det. I den grad et verk i det hele tatt har blitt lagt merke til, er de fleste glemt lenge før det har gått 70 år fra opphavspersonens død. Ibsen tåler å bli herja med. Det tåler Hamsun også. Originalene står der fortsatt. Det sikreste tegnet på at en kunstner er irrelevant, er at han eller hun bare dukker opp i akademiske avhandlinger.

[ Kunsten å markedsføre en dårlig anmeldelse ]

Gleder seg til Hamsun er fri

Ellen Nessheim Wiger er redaktør for det digitale biblioteket bokselskap.no. Nettstedet har som formål å «sikre fremtidige generasjoner tilgang til bevaringsverdig litteratur gjennom et bibliotek av digitaliserte bøker». De publiserer primært norske bøker som har falt i det fri, og teller i dag nær 400 bøker.

Det spørsmålet Wiger har blitt stilt flest ganger siden oppstarten i 2010, er hvorfor de ikke har noe Hamsun i de digitale hyllene.

– Sult kom i 1890, folk skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid. Men i og med at Hamsun ble så gammel, har vi måttet vente helt til nå. Så det er en liten brukergruppe som sitter å vente på dette. Vi gleder oss til han faller i det fri.

Foreløpig er Sult, Markens grøde, Victoria og Ny jord satt opp i publiseringsplanene for de kommende to årene. De to førstnevnte kommer i såkalt tekstkritiske utgaver.

– Hamsun gjorde masse endringer mellom opplagene. En stor del av dette handler om å kartlegge hva som skjedde med teksten mellom utgavene. Ikke nødvendigvis førsteutgaven som folk kjenner, men en senere utgave som er kraftig redigert.

– Har du noen betenkeligheter ved å tilgjengeliggjøre alt av Hamsun?

– Nei, egentlig ikke. Det er selvfølgelig en diskusjon, og i de tekstkritiske utgavene vil det kanskje komme noen betraktninger, men ellers prøver ikke vi å ta stilling til om ting er galt. Hamsun hører hjemme i norsk litteraturhistorie uansett hva man måtte mene om hans holdninger. Det skal nok mye til at vi ville droppe det.

[ Thomas Espevik: «PR-arbeidere står klare til å fylle tomrommet når litteraturkritikernes dom uteblir» ]