Kultur

Så som i himmelen

FATTIGDOM: Reidar Karlsen vet hvordan det er å komme til himmelen. Som 61-åring har han for første gang i livet kjøpt sin egen leilighet. Han må selge =Oslo for å betale lånet.

Mens folk går forbi med handlevogner fullstappet av julepresanger, står Reidar Karlsen i den kalde vintervinden utenfor inngangen til Tveita senter og selger juleboka til =Oslo. Karlsen har vært uten en vinterdag før, som det heter. Men én episode glemmer han ikke.

– Det var en mann som kastet mynter på meg. Jeg løp etter ham og spurte hvorfor han gjorde det. «Du er jo bare søppel», sa han. Da kjente jeg at jeg ble sint. Men jeg bet det i meg og sa at «her har du et blad gratis, les det, så får du kanskje en ny forståelse!» Jeg hadde ingen forventninger om å se ham igjen. Men dagen etter kom han tilbake og ba om tilgivelse. Sa at han hadde fått en øyeåpner.

Kan ikke klage

Fra 10–18 hver dag, seks til sju dager i uka, står Reidar utenfor senteret og selger blader. Han måtte ha solgt rundt hundre blader om dagen, skulle han klart å betale huslånet. Som regel selger han mellom null og 20 blader. Ved hjelp av uføretrygd beholder han ettromsleiligheten han fikk kjøpt i august.

– Det var som å komme til himmelen. Der gjør jeg det jeg selv vil. Jeg ser på TV så lenge jeg vil. Jeg legger meg når jeg vil. Jeg er min egen herre. Det er så uvant. Leiligheten holder meg oppe.

=Oslo selger Reidar Karlsen

Reidar Karlsen vet hvordan det er å bo på gata. Når verden har rast sammen, og det har den gjort noen ganger, så har han tydd til flaska. Men det er det slutt på. Han har ikke rørt alkohol siden den Jägermeisteren han tok seg nyttårsaften 2018, forteller han.

– Jeg har brukt viljestyrken min. Sta er jeg. Når jeg vil noe, kan jeg omtrent hvelve fjell, smiler 61-åringen. I et intervju med Obos-bladet tidligere i høst satte han ord på sin nye livssituasjon på denne måten:

«Jeg kan ikke være bitter for årene jeg mista. De som mobba meg og banka meg er døde. Jeg har to bein, huet på toppen og en ettroms på Trosterud. Jeg kan ikke klage.»

---

Julehandel

  • Virke forventer at vi julehandler for 123 milliarder kroner i år. Dette er 7 milliarder mindre enn i fjor.
  • Dette betyr at hver nordmann i gjennomsnitt bruker 12.170 kroner på julehandel.
  • Drøyt 3000 mennesker i Norge er hjemløse, ifølge en kartlegging gjort av OsloMet i 2021.

---

Tvangshandling

En dame kommer ut av bussen utenfor Tveita senter. Hun går rett bort til Reidar og begynner å skyggebokse med ham. De slenger noen småfrekke meldinger til hverandre. Så blir det en god klem. Før hun tar fram to hundrelapper og kjøper juleboken.

– Jeg har mange faste kunder. Og mange som slår av en prat. Også blant folk som jobber her. Flere butikksjefer slår meg på skuldra. Folk flest er hyggelige, selv om travelheten gjør at de færreste ser på meg. Det ville vært hyggelig om de sa hei. De tror kanskje at de må kjøpe om de sier hei. Men jeg pusher ikke blader. Jeg venter til folk tar kontakt med meg.

Reidar rister på hodet når han forteller om hvor mange som går med mobiltelefonen foran seg:

– De ser ikke hvor de går, de er så stressa at de omtrent ikke vet hvor de er. Jeg misunner dem ikke det kjøret der. Det hender jeg må be dem puste med magen og roe seg ned, for de er så speeda at de slår inn feil kode på Vipps.

=Oslo selger Reidar Karlsen

Vi er ikke så forskjellige fra dere andre som dere liker å tro.

—  Reidar Karlsen, =Oslo-selger

– Hvordan er det å være så tett på julehandelen når du har så dårlig råd selv?

– Folk må få handle hva de vil og låne opp til pipa om de vil. Jeg har ikke råd til det, og det kan være vondt noen ganger. Men sånn er det. Det er ingen tvil om at mange kjøper ting de ikke trenger. Når noe er på tilbud, da rykker de til. Det er som en tvangshandling.

– Hvordan handler du selv?

– De som har jobb, familie, bil og hytte, de vet ikke hvordan det er. Jeg må spare og spare før jeg kan gå og handle mat og det mest nødvendige. Jeg kan aldri ta ferie. Det er ensomt å være alene når andre har familie å gå til. Jula er vanlig hverdag for meg. Jeg jobber hver dag når butikkene er åpne. Det er litt stusslig på helligdagene. Jeg er ikke religiøs.

– Hvorfor ikke?

– Hvis Gud fantes, og kunne gjøre sånn som det står i Bibelen, tror jeg ikke verden ville vært så urettferdig som den er.

=Oslo selger Reidar Karlsen

Det vondeste

Foruten en stor flatskjerm, er det sparsomt med møbler i leiligheten til Reidar Karlsen. Et knøttlite bord, en istykkersittet sofa og en seng. Men utsikten fra 8. etasje er fin:

– Det føles fortsatt for godt til å være sant at jeg bor her.

Reidar har solgt alle de fem bladene han hadde råd til å kjøpe den dagen Vårt Land besøker ham hjemme. Alle selgerne må kjøpe bladene (for halv pris) først. Denne dagen har 61-åringen tjent 500 kroner netto.

– Jeg bruker noen kroner på mat. Resten reinvesterer jeg i blader, forteller Reidar.

Nå skal han slappe av og høre på 80-tallsmusikk. Eller se favorittprogrammet Flyhavarikommisjonen på TV.

– Det er litt skremmende, men jeg skal jo ikke fly uansett, sier han med et skjevt smil.

– Savner du selskap?

– Ja, jeg gjør jo det. Jeg trygg i eget selskap, men jeg er ingen einstøing.

– Har du en juledrøm?

– Jeg har masse drømmer, men de går ikke i oppfyllelse. Jeg skulle ønske jeg kunne bli gjeldfri sånn at jeg kunne leve et normalt liv og slippe å snu på hver krone. Jeg kjøper Lotto de gangene det er jackpot, jeg vet det er nåla i høystakken, men jeg må gi meg selv sjansen. Det viktigste i verden kan jo ikke kjøpes for penger uansett. Og selv om jeg hadde vunnet en million, ville jeg fortsatt å selge =Oslo.

– Hvorfor det?

– Å sitte inne, det er drepen. Jeg har ligget to år på sykehus, så jeg har vært inne mer enn nok. Jeg må ha kontakt med mennesker, prate med folk, gi av meg selv.

– Har du noen du er glad i?

– Ja, det har jeg. Men jeg nevner ikke navn. Jeg mista moren min, det er det vondeste som har skjedd meg. Det var da jeg begynte med rus.

– Får du noen julegave?

– Nei. Hadde jeg hatt råd, skulle jeg kjøpt en sofa som julepresang til meg selv.

=Oslo selger Reidar Karlsen

Kan skje hvem som helst

Reidar Karlsen ble født med et handikap som gjorde at han måtte sitte i rullestol som barn. På skolen ble han plassert i en spesialklasse. Lærerne så på ham som evneveik. Mobbing var en del av hverdagen, forteller han.

Livet hans har vært en ruglete reise der det tidvis har gått bra, men så har fortiden innhentet ham.

– Veien til gata er kortere enn mange tror. Når folk tar opp så mye lån at de bare så vidt kan betjene det, så lager de seg en boble som kan sprekke når som helst. Et samlivsbrudd, en sykdom, en oppsigelse på jobben, ofte er det ikke mer som skal til. Dette vet jeg fra eget liv, og fra historiene til de andre som selger sånne blader. Vi er ikke så forskjellige fra dere andre som dere liker å tro. En dag kan hvem som helst stå her i en sånn vest.

=Oslo selger Reidar Karlsen

Barn uten fordommer

Som uføretrygdet var Reidar Karlsen sjanseløs på å få boliglån. Gudskjelov – som han selv sier – traff han noen folk fra Kirkens Bymisjon på Jernbanetorget. De hjalp ham med å skrive en søknad til Husbanken. På andre forsøk fikk han tilslag.

– Budrunden var nervepirrende greier. Jeg drakk tre kopper kaffe på rappen. For meg er det nesten ufattbart at jeg nå har et sted der jeg kan holde orden, holde reint og være i fred. Et sted der jeg er trygg når jeg ikke jobber.

– Hva liker du best med jobben din?

– Å møte barn. De er nysgjerrige og har ikke fått fordommer ennå. Og gamle mennesker. De vet at livet ikke alltid er enkelt og lar seg ikke lure av fasaden. Det er menneskene midt i livet som setter meg mest ut. De stresser så mye med å være vellykkede at de ikke ser andre.

=Oslo selger Reidar Karlsen
Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Guro Asdøl Midtmageli

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kultur