Kultur

Fransk stjerneforfatter skrev om egen familie i norsk avis, men familien fikk ikke sjansen til å svare

MEDIER: Klassekampen får etikk-kritikk fra presseveteran. – Tenk å få en tekst fra en av samtidens største forfattere og ende opp med å si nei fordi det er noen etiske problemstillinger, kontrer sjefredaktør Mari Skurdal.

– Det er lett å publisere noe som kommer fra en veletablert forfatter eller andre mennesker med en posisjon. Og jo lenger unna personen er fra den norske virkeligheten, desto lettere er det, sier presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen.

– Men presseetikken er der uansett, påpeker han.

Bodahl-Johansen synes enkelte kilder har en for enkel vei inn i avisspaltene, og i dette tilfellet sikter han til en tekst publisert i Klassekampen forrige lørdag. «Broren min – et manifest for arbeiderklassen» strekker seg over syv sider og er den samme teksten som forfatteren Édouard Louis fremførte på Litteraturhuset i Oslo i november. I avisa presenteres den i dokument-seksjonen.

I Bodahl-Johansens øyne har ikke avisa fulgt god presseskikk. Han viser til punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

– Ingen beskyldninger av faktisk art skal bli stående uimotsagt. Det er ikke fritt frem å publisere selv om det er et utdrag fra en bok eller et foredrag. At bokbransjen har en annen etikk, eller ikke har en etikk på dette området, vedkommer ikke pressen.

Ingen får svare på anklagene

Helt siden Farvel til Eddy Bellegueule gjorde ham til en litterær sensasjon i 2014, har Édouard Louis gjort seg bemerket med romaner som i stor grad bygger på forfatterens egne opplevelser. Familiemedlemmer av forfatteren har hatt en markant rolle i flere av bøkene.

Etter storebrorens død, skal Louis ha lovet seg selv å «fortelle historien hans». Det var altså dette han gjorde foran de fremmøtte på Litteraturhuset – og i Klassekampens spalter sist lørdag. Men portrettet av den avdøde broren er ikke spesielt flatterende. Louis omtaler broren som både voldelig, rasistisk og homofobisk. Han kommer også med sterke beskyldninger mot sin mor og far.

Ingen av Louis familiemedlemmer får kommentere disse beskrivelsene.

---

Vær varsom-plakaten

  • Etiske regler for norsk pressen. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.
  • Pressens Faglige Utvalg (PFU) er en selvdømmeordning som er opprettet av Norsk Presseforbund. PFU har som formål å fremme den etiske og faglige standard i norske medier, gjennom å behandle klager mot disse.
  • Punkter trukket frem som relevante i denne saken:
    • 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
    • 4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
    • 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

---

Virkelighet eller fiksjon?

Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund beskriver det som en sterk tekst. Hun mener det ser ut som avisa har gjort et bevisst valg ved å trykke teksten. Samtidig minner hun om at Vær varsom-plakaten gjelder for alt som publiseres i norske medier.

– Teksten retter sterke beskyldninger mot en persons ettermæle om man skal lese den som faktisk.

Floberghagen mener det er et spørsmål hvilken sjanger dette er. Samtidig som dette er skrevet av en forfatter, står det ikke klart for henne hva som er formatet.

– Vi har hatt diskusjoner i norsk offentlighet om bøker som er i det grenselandet: er det en roman eller en virkelig historie? Men det er et langt større rom i litteraturen enn i journalistikken.

Et raskt søkt i PFUs databaser viser at det ikke finnes noen PFU-saker tilknyttet såkalt virkelighetslitteratur, forteller forbundslederen. Utover presseetikkens prinsipp om samtidig imøtegåelse, trekker Floberghagen frem punkt 4.1 og 4.3 (se faktaboks). Samtidig er hun tydelig på at hun ikke vil mene noe om Klassekampens vurderinger.

.

«Skrevet med ømhet»

Mari Skurdal, sjefredaktør i Klassekampen, beskriver teksten som et gravskrift over Louis’ bror. Hun bemerker at det dermed ikke var aktuelt å innhente noen samtidig imøtegåelse.

– Teksten har noen sterke skildringer av brorens liv, men det er også skrevet med ømhet og en utdyping av klassesamfunnet han kommer fra. Her er også et sterkt forsvar for broren og familien – det var en del av vår vurdering.

Skurdal er klar på at Bodahl-Johansen får mene det han vil. Selv er hun mest opptatt av at en frykt for å trå feil, kan forhindre viktig journalistikk og dermed forringe samfunnsdebatten.

– Vi må passe på at vi ikke lager begrensninger som gjør at vi blir blodfattige. Tenk å få en tekst fra en av samtidens største forfattere og ende opp med å si nei fordi det er noen etiske problemstillinger. Louis er kjent for å vende opp ned på det franske klassesamfunnet med sin egen familie som prisme. Det er hans metode. Det gjør han også i dialog med familien underveis. Det er verdt å viderebringe.

Tenk å få en tekst fra en av samtidens største forfattere og ende opp med å si nei fordi det er noen etiske problemstillinger

—  Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen

– Forsøkte dere å komme i kontakt med noen av foreldrene?

– Nei, ikke i denne runden. Jeg tror ikke Litteraturhuset gjorde det da den ble fremført heller. Eller forlag som har arbeidet med bøkene hans, for den saks skyld.

– Det er litt andre regler for aviser enn for forlag?

– Likevel trykker vi dette som er et skrift av forfatteren. Dette er hans bearbeidelse og hans penn, det er ikke en utgreiing om de faktiske forhold fra en journalists penn. Det er noen gråsoner, men vi hadde en diskusjon og bestemte oss for at dette står vi inne for.

– Kunne dere publisert en slik tekst skrevet av en norsk forfatter?

– Vi får se hvis det blir aktuelt. Noen ganger synes jeg det er viktig å trykke en tekst som det kan være noen utfordrende sider ved, men som likevel er viktig.

.

Roper varsko

Det faktum at broren er død, mener Gunnar Bodahl-Johansen taler for at man skal utvise enda større varsomhet.

– Han kan ikke forsvare seg. Man må være uhyre varsom og bestrebe seg på å innhente svar. Er det folk rundt vedkommende man kan kontakte? Det er helt tradisjonell metodikk.

Presseveteranen ser Louis’ tekst i sammenheng med det han anser som en trend.

– Jeg vil rope varsko mot dem som forteller om sin vanskelige barndom og snakker nedsettende om sin nærmeste familie. Jeg synes mange slipper for lett til. Det er mange som har en vanskelig barndom for tiden.

– Det kan vel tenkes at mange har hatt vanskelige barndommer i alle de år, men at det er lettere å ta et oppgjør med det nå?

– Og det er helt greit. Problemet er når folk får fortelle ting som ikke blir besvart eller kontrollert.


Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur