Kultur

72 år gammel bok satte ord på desperasjonen

KLASSIKER: Da Knut Tveitereid i en periode lurte på om Gud fantes, ble en bok fra 1950 helt avgjørende for at han i dag kaller seg disippel.

For teologistudenter på MF har førsteamanuensis Knut Tveitereid lest avsnitt fra Edin Løvås’ aller første bok. Ingen har klart å gjette når den er skrevet.

Løvås (1920-2014), som er blitt stående som retreatbevegelsens far her i landet, skrev rundt 50 bøker i løpet av sitt liv. Tveitereid mener hans aller første bok fra 1950, er den mest dyptloddende.

Slik sier Tveitereid det: «I denne boka finnes kimen til mye av den nye lavkirkeligheten vi har sett vokse fram: den som ikke skiller så skarpt mellom konfesjoner, mellom åndelig mystikk og sosial rettferdighet, mellom hverdag og høytidelighet, mellom akademia og menighet, mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse, mellom stillhet og aktivitet.»

Ung desperasjon

– Når møtte du boka?

– Jeg møtte den indirekte gjennom hans forkynnelse da jeg var tenåring. Så leste jeg den ordentlig da jeg tok doktorgrad om disippelteologi.

– Hva gjorde den med deg?

– For det første så jeg at her har jeg i hendene ei gammel bok som på merkelig vis føles aktuell. Den satte ord på en desperasjon jeg selv kan gjenkjenne, og ga den desperasjonen en retning og en tillit til Jesus Kristus.

– Desperasjon?

– Det spesielle med boka er at den starter i Edin Løvås’ egen krise. Han skriver om at vekkelsene han er vokst opp i, er over for godt. Han ser hva det gjør i ungdomsmiljøene, og søker desperat en ny vei for seg og sin generasjon. Hans ønske er at Jesus Kristus skal få betydning i den tida han lever i – og i den tida jeg lever i. Den usikkerheten og fortvilelsen kjente jeg på da jeg leste den.

---

Religiøs klassiker

  • I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale oppbyggelig litteratur og religiøs sakprosa, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
  • I dag: Knut Tveitereid velger seg boka Kanskje dette er vegen? av Edin Løvås. Tveitereid er prest, forfatter og praktikumsleder ved MF vitenskapelig høyskole.
  • Boka kan leses på Nasjonalbibliotekets nettside nb.no.

---

Forbudt mystikk

Tveitereid mener Kanskje dette er vegen? ikke er en typisk boktittel, og i alle fall ikke på ei bok om Jesus-etterfølgelse. De pleier å være skråsikre.

– Jeg vet ikke om noen annen bok som har preget norsk forkynnelse og foreningsliv som denne. Misjonskirken, KRIK, Korsvei og retreatbevegelsen er preget av boka. Bølgene den skapte lever i høyeste grad, sier Tveitereid.

– Hvordan?

– Det handler om stillhetens naturlige plass i et kristenliv. I dag ser vi at frikirkepastorer søker ignatiansk veiledning med ønske om en annen rytme. I våre dager har trospraksiser fått en dominerende plass i ungdomsteologien – også det finner du kimen til her. At man i det hele tatt tenker tro i kategorien «praksiser», som for eksempel stillhet og retreatrymte, er en arv fra Løvås.

Hans forkynnelse ble helt avgjørende for at jeg skulle lande der jeg gjorde

—  Knut Tveitereid

Tveitereid har stor sans for måten Løvås underselger budskapet på, ved å sette et spørsmål som tittel på boka.

– Hans befriende stil bunner i en tillit til at dersom dette er fra Gud, så trenger han ikke overselge det. Han har noe viktig på hjertet og lar leseren selv vurdere.

Fortsatt tar Tveitereid boka fram, men mest for å konstatere at den startet noe i hans liv.

– Jeg vokste selv opp i et hjem og en kristenform helt ukjent med å snakke om disippelskap og Jesus-etterfølgelse. I en periode hvor jeg lurte på om Gud fantes, ble hans forkynnelse helt avgjørende for at jeg skulle lande der jeg gjorde som – skal jeg tørre å bruke ordet – disippel?


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur