Danmarks litterære stjerne trenger verken forlag eller redaktør

På 1990-tallet var Solvej Balle en av Danmarks mest anerkjente og omtalte forfattere. Så forsvant hun mer eller mindre fra offentligheten. Nå er hun definitivt tilbake: Forrige uke mottok Balle Nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene i sjubindsverket Om utregning av romfang.

– Det kunne jo gått stikk motsatt. Selv har jeg tenkt at jeg kom til å gi ut en bok av gangen, i det stille, og så kanskje få en anmeldelse når prosjektet hadde kommet et stykke på vei, forteller hun.

Slik gikk det ikke. Første bok (utgitt i Danmark i 2020) fikk en svært positiv anmeldelse allerede to dager før utgivelse. Så plutselig «eksploderte det», ifølge forfatteren. Mange ville lese om Tara Selter, som opplever at tiden henger seg opp slik at den 18. november gjentar og gjentar seg.

– Jeg hadde sittet og laget min egen nettbutikk, men endte med å sette ut distribusjonen.

Dugnadsarbeid

Comebacket, og de 35 årene hun har brukt på romanserien, er interessant nok i seg selv. Enda mer unikt er det kanskje at Balle gir ut bøkene på eget forlag, uten redaktør og pr-arbeidere.

– Jeg har gode venner, konstaterer forfatteren.

Blant hjelperne er en venninne som også er forfatter. De to har lest hverandres bøker i mange år, ifølge Balle. Andre som har lest manus har vært en gammel gymnaslærer og en eldre dame med gode franskkunnskaper (seriens hovedperson bor i Frankrike).

– «Leser du halvparten her, er det fint, så leser noen andre resten», har jeg sagt. Jeg har også visst hva jeg ville med bøkene, men det har vært veldig godt å få tilbakemeldinger.

Å selge rettighetene til bøkene til et dansk forlag er ikke aktuelt, forteller Balle. En dag håper hun også på å kunne utgi andre forfattere.

Helt uten større forlag i ryggen er Balle likevel ikke lenger. I Norge har Press sikret seg rettighetene. Så langt er det bare den første boken som er utgitt på norsk, i Trude Marsteins oversettelse.

---

Solvej Balle

• Dansk forfatter, født i 1962. Bosatt på øya Ærø.
• Debuterte i 1986 med romanen Lyrefugl. Det store gjennombruddet var Ifølge loven. Fire beretninger om mennesket (1993).
• En viktig representant for ny dansk litteratur på 90-tallet, sammen med forfattere som Helle Helle og Naja Marie Aidt.
• Fikk Nordisk råds litteraturpris 2022 for de tre første romanene i sjubindsverket Om utregning av romfang. Bøkene gis ut på Balles eget forlag, Pelagraf.

---

Ikke noe «bli ferdig»

Da Solvej Balle valgte å trekke seg ut av den etablerte forlagsbransjen på 2000-tallet, var motivasjonen todelt.

– På den ene siden var det noe jeg hadde drømt om lenge, å kunne være med på hele utgivelsesprosessen.

Det andre handlet om følelsen av at forlagsbransjen ikke var interessert i «smale bøker». Andreboken, kortprosasamlingen &, ble utgitt på et lite forlag. Etter hvert havnet Balle hos det danske storforlaget Gyldendal. Der reagerte forfatteren på at hun ikke fikk kjøpe opp sine egne bøker og gi dem bort når de ikke solgte mer.

– Dette var på 2000-tallet da alt skulle kommersialiseres. Etter bare to år ble det som var igjen av opplaget solgt for fem kroner stykket til en eller annen bokhandlerkjede.

Da noen av bøkene kom tilbake til forlaget, fikk Balle kjøpe dem, men til samme pris som bokhandlerne.

– Jeg hadde lite penger, så jeg tror jeg endte med å få dem litt billigere. Uansett hadde jeg og forlaget helt ulike interesser på det området. Vi var not on the same page, som det heter.

Balle etablerte forlaget Pelagraf. De to første bøkene var de små kortprosasamlingene Hvis og Så (2013).

– Det var en fornøyelse, en frihet: Jeg kunne bestemme alt selv, ingen sa «bli nå ferdig».

Et moderne mareritt

Om utregning av romfang, som Balle altså har hatt i tankene siden 80-tallet, har som utgangspunkt at tiden, den vi alle bare «er i» til vi på et etter annet tidspunkt trer ut av den, går i stykker. Tara Selter må venne seg til at den 19. november aldri kommer, og at 17. november blir fjernere og fjernere. Første roman starter på dag 121 av 18. november.

[ «Solvej Balle har skrevet et stringent gjennomført verk om tid og eksistens» ]

Tilstanden ligner et klaustrofobisk mareritt, ikke minst i vår tid, der ekspansjon og utvikling har vært idealet.

– Ja, å bevege seg med små skritt, stå på stedet hvil, har vært noe av det mest latterlige man kan gjøre. «Han har gått i stå», sier vi.

Anmeldere, blant dem Vårt Lands Astrid Fosvold, har pekt på hvordan verket kommenterer lite bærekraftige sider ved samfunnet vårt. Som det galluperende forbruket. Alt Tara konsumerer, blir nemlig borte, selv om hun våkner til den samme dagen hver morgen. Hun tømmer verdenen hun lever i.

– Hva tenker du selv om de samfunnskritiske elementene?

– Jeg har i alle fall sagt «ja, takk» når Tara Selter kommer og leverer det. Men jeg skriver ikke politisk på den måten. Personlig er jeg et veldig politisk menneske, men jeg vil ikke bruke litteraturen til å fremme det. For meg blir det å utnytte den.

[ Kunsten å markedsføre en dårlig anmeldelse ]

Fanget i en kapsel

Tara Selter trekker seg tilbake i huset hun bor i, i den fiktive byen Clarion-sous-Bois. Etter hvert begynner hun å forske i hva som kan ha skjedd med tiden. Hun opplever at tiden er blitt til et slags rom. Slik blir verket vel så mye en fortelling om rommets betydning i livene våre, slik juryen til Nordisk råds litteraturpris er inne på. Gjenstander, steder, det sanselige og fellesskapene som forbindes med det romlige får relevans.

I første bind er følelsen av ensomhet nærværende. Tara lærer seg å kjenne igjen lydene i huset, vanene til mannen Thomas Selter, som befinner seg i den ̣̣«gamle tiden». Følelsen av å være lukket inne, at tilværelse er satt på vent, kan minne om en nylig tilbakelagt tilstand vi alle kjenner godt: Pandemi og nedstengning.

Balle forteller at den engelske oversetteren hennes startet på verket før korona, tok en pause og kom tilbake til det under lockdown, da hun oppholdt seg hjemme, sammen med mannen sin. Det gjorde noe med lesningen.

– Det er noe med at du kan høre den andre og vannet i rørene. Man er veldig tett på hverandre, og likevel jobber man med hver sine ting.

Det er flere som har kalt det en koronabok, forteller Balle, som er tydelig glad for at det finnes flere tolkninger.

November, november

Om Solvej Balle ikke har noen redaktør som henger over henne, er det i alle fall lesere der ute som venter på fortsettelsen. I Danmark utgis fjerde bok 18. november.

– Litt fjollete, kommenterer Balle.

Valget av 18. november som verkets omdreiningspunkt har ingen spesiell forhistorie, forteller hun.

– Underveis har det kanskje vært en replikk til poeten Henrik Nordbrandt, som skrev «Året har 16 måneder: November, desember, januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november, november, november, november».

– Senere har jeg funnet ut at 18. november er Marcel Proust dødsdag, … «på sporet av den tapte tid» og alt det der. Jeg har også oppdaget at det er forfatteren Suzanne Brøggers fødselsdag.

– Det er alltid noe?

– Ja, det er jo bare 365 dager i et år.

[ Kommentar: «Du vil ikke tro hvor mange skjønnlitterære debutanter som anmeldes i norske medier» ]